Mayreau

Selve øya Mayreau er en liten øy på ca 3 kvadratkilometer. Og vi benyttet anledningen til en spasertur tvers over øya. Veidekke på veien var av betong, og helt grei å spasere på. Og jeg må ærlig talt si at vi trodde vi skulle gå gjennom "jungelen" på en sti med masse rare dyr. Så feil kan man ta!

Og det ble en hyggelig tur med mange inntrykk. Vein gikk fra en bukt over en topp og ned til neste bukt. PÅ høyden hadde de en kirke og en utsikt over hele Tobago Cays. Et flott skue.
Øya har i lengre tid hat problemer med ferskvannforsyninger, men dette har de nå løst ved å lage et felles vannbasseng. Innbyggerne, ca 200 mennesker, er også her etterkommere av ex-slaver. Tidligere var øya eigd av en familie, men innbyggerne har nå fått eiendommene til odel og eie, og ser ut til å klare seg bra.
De vet i hvertfall å ta seg betalt. Vi fikk nemlig besøk av en hyggelig innfødt som lurte på om vi ville bestille ferskt brød til neste morgen. Og det ville vi selvfølgelig. Stort sett har det gått i bananbrød her på øyene. Og det smaker ganske godt. Men da mannen neste morgen kom og leverte brødene til båten, husket vi at vi selvfølgelig ikke hadde avtalt pris på forhånd. Og mannen forlangte hele 70 "eseydollar". Riktignok for 2 brød, men omgjort i norske kroner er det ca 175 kr. Så dyrt brød har ingen av oss noen sinne spist. Og vi ble lurt igjen :-)
Bukten vi ankret opp i, het Salt Whistle Bay.

Fargerike restauranter og butikker

Mange uberørte strender

Og der traff vi selvfølgelig en annen norsk båt, med mannskap fra Sotra. De hadde også seilt båten over fra Las Palmas og skulle feriere her i Karibien et halvt år. Det er faktisk mange som gjør dette. Og ikke er det et særlig vondt liv heller. Gøy med folk som våger seg ut på eventyr :-). For vår del må ferden tilbake til Rodney Bay begynne neste dag. Været er ikke det beste, så vi sikrer oss og snur i tide. Det kan jo være vi må ligge værfaste. Alltid godt å ha noen dager i banken :-)

Alltid hyggelige måtlider ombord