lørdag 28. juni 2014

Ucagiz village - Kekova Roads

 Planen for de neste dagene var å holde oss i dette område de kaller Kekova. Så vi hadde blinket oss en liten by med navnet Ucagiz. Nå må det sies at byen skriver navnet sitt med disse bokstavene, men alle bokstavene har i tillegg tødler og tegn, som mannskapet har store problemer med å få plassert rett. Derfor blir de bare skrevet med bokstaver og ikke tegn.
Vi ankret opp like utenfor "sentrum" etter ca 20 minutter seiling fra forrige ankerbukt. Ikke de store avstandene, nei :-)
Men stedet virket hyggelig. Stor aktivitet og vi fikk høre at marinen huset over 50 Gullets båter.
 Gullets er slike båter vi kaller "badebåter", som egentlig frakter turister hit og dit. Og det må jo være en overproduksjon av disse båtene. Det kryr av dem, og de fleste har bare 4-5 turister i hver båt. Enten er ikke sesongen skikkelig i gang enda, eller så er det for mange av dem. Men fine er de. I hvertfall utenpå. Vi hadde oss en runde i marinen der de lå og kikket. Og vi må vel kunne si at mye av interiøret var "himaspøtet".
Turistene kom i biler og busser, og forlot stedet når båtene fraktet dem inn igjen. Håper jo at de alle la igjen litt penger før de dro. For det kunne virke som de trengte det. Innbyggerne i Ucagiz.
Vi nøt roen i båten og spiste ombord. Skikkelig trege. Men i kveldingen rodde (god trening for skipperen) inn til en liten restaurant og hadde oss et kaldt glass med drikke. Eieren var en skikkelig koselig fyr. Det samme var de ansatte. Og vi angret litt på at vi hadde spist. Han drev nemlig en fiskerestaurant. Og det så veldig godt ut det han serverte. Vi avtalte, etter vm kamp nr ......., at vi kom igjen en annen dag. Og da skulle vi spise hos han. Dermed ble vi innvitert på Tyrkisk frokost neste dag, nor vi høflig takket nei til. Det må da være grenser for hva vi skal ta imot. Neste gang, sa vi :-)
Vi sonderte terrenget i "byen". Fort gjort . For det var ikke store plassen. Og folket virket veldig hyggelige. Flere damer satt med sine symaskiner og sydde klær og ting og tang som de igjen solgte i bodene sine. Og de hadde ikke arbeidsbenker. De satt direkte på gaten. Ikke noe HMS der i gården :-)
Badingen utsatte vi til en annen gang. Sjøen var ikke særlig forlokkende. Virket noe forurenset. Men som nevnt tidligere. Vi er litt borskjemte. Vil gjerne ha klar, ren sjø når vi bader. Og det syns vi ikke de hadde her. Men vi kommer igjen og skal spise fisk og tyrkisk frokost. Hvis de husker oss igjen da :-)

onsdag 25. juni 2014

Kekova Roads- Rolemos Buku

 Ende(i)liiiiig! Vi kom oss avgårde. I første omgang for å teste om alt er i orden med båten. Etter å ha fått laget en ny del til varmeveksleren, made in Tyrkia, seiler Spurs igjen som en svane :-) Det tok litt tid før alt var på plass. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Og denne gangen var dette noe, at vi er blitt skikkelig kjent med mange flotte båtnaboer i Marinaen. Seilere fra Skottland, England, Tyrkia og Australia. Og vi har delt mange gode historier. Og mannskapet har en liten mistanke om at skipperen er veldig fornøyd med at han har fått sett mange vm-kamper :-)
Vi har fått anbefalt et område som heter Kekova Roads. Det er en 4 mil lang øy, som på en måte lager et godt skjul for område innenfor. Nesten som en fjord. Og vårt første mål var bukten Rolemos Buku. En ting er helt sikkert. Mannskapet som er så forferdelig dårlig på å huske navn, kommer sikkert aldri til å huske disse navnene. Jeg legger meg helt flat. Men skal selvfølgelig trene. Innerst i bukten befant det seg 2 restauranter med brygge utenfor begge to. Vi hadde bestemt oss for å ligge på anker. Så da de stod på land og viftet som gale for å få oss som kunder, måtte bare mannskapet vifte tilbake. Sorry! Denne gang blir vi ikke gjester.  Og det blåste friskt når vi ankom. ca 20 knop. Men i det solen gikk ned, forsvant også vinden. Vi hadde oss et bad. Sjøen var bare 22 grader. Og etter nærmere øyesyn, syns vi også det var vel mye rusk som fløt rundt. Vi er nok litt bortskjemte på fine plasser og fin sjø, så dette var ikke det beste vi har opplevd.                        
Men vi hadde besøk av mange skilpadder.



fredag 6. juni 2014

Endelig en rolig dag

 Det må sies at det har vært en stormfull uke her i Kas Marina. Det vil si at det har visst stormet hele kysten her i Tyrkia. I går roet det seg endelig og nå ser det ut som vi skal få den sommeren vi ønsker oss. Det har faktisk vært øyeblikk her nede hvor både fleece og joggebukse måtte på.
Og som dere kanskje forstår, opphoder vi oss fremdeles i marinaen. Vi har en del som må ordnes i båten og da ryker nok neste uke til også. Det har vært mye som er blitt utsatt her fordi det har blåst for mye.
 Men egentlig gjør det ingen ting. Vi har god tid og trenger ikke skynde oss.
Dagene fyker avgårde uansett. Det blir god anledning til å gjøre seg kjent i næromådet og vi får rikelig anledning til å prate med gode båtnaboer. Både skotske, franske, sveitsiske og tyske. Og alle er opptatt av fortøyninger for tiden. Sjefen for marinaen var ute på brygga hos oss og sa de skulle få laget noen bølgebrytere, for det var virkelig sjø her inne i Marinaen. Men han sa ikke når tid det skulle gjøres. Og den som lever får se. Det har ihverfall roet seg nå.
 De to øverste bildene er tatt i selve byen Kas og viser litt av sjøfronten og litt av havna. Det begynner å bli en del turister, men ennå er det forholdsvis rolig. Her i Marinaen har flere båter bare måtte funnet roen og ventet til været bedret seg. Men i dag kom mange seg videre.
Ellers har vi vært på marked i dag. Det er et stort marked i byen hver fredag, hvor de selger det meste. Mannskapet er spesielt fornøyd med frukt og grøntavdelingen. 3 kr for 1 kg paprika eller 1 kg løk er vel ikke værst. Spesielt fordi det er også er flott kvalitet på varene. Krydder og te finnes i bøtter og spann. Jeg ante ikke at det
fantes så mange sorter en gang.
Vi fikk fullt opp lageret med frukt og grønt og nå skal det lages mye godt. Det blir mye matlaging når tilgangen på råstoffer er så fantastisk. Jordbærsyltetøy er det også blitt laget i dag, og morellene var veldig gode. Selv om de ikke slår de første morellene fra Hardanger. Det må være verdens beste :-)
Ellers ikke så mye å fortelle her ifra. Vi undrer hver eneste kveld hvor dagen er blitt av. Så kjedelig er det i hverfall ikke.

mandag 2. juni 2014

Kulingen forsetter

Det ser ut som om mannskapet må ta seg en alvorlig samtale med guden Poseidon. Poseidon er særlig gud for de sjøfarende folk, og nå lurer jeg virkelig på om han har et vondt øye til meg. Det har blåst kraftig helt siden vi kom for en liten uke siden, og i dag er det like dan. Vi må vel kunne skryte av at det ikke har regnet enda, men værutsiktene for i morgen er økende vind til storm og regnbyger. Nå er vi ikke akkurat kjent for å ta sorgene på forskudd, men det er ihvert fall ikke lystig lesing. 
Temperaturen i dag ligger på rundt 23 grader, men følt temperatur er ca 10 grader lavere. Så her har vi ikke noe vær å skryte av. 
Dagene fyker avgårde allikevel. Og vi fatter ikke hvor de forsvinner. Det blir helst mye lesing istedenfor vasking og pussing, for det er ikke så greit når alt du ikke sitter på, fyker avgårde :-) Så nå har mannskapet en god unnskyldning for å lese alle de kjekke bøkene som var med på "flyttelasset".  
Vi har ikke planlagt noen seilaser enda og de fleste båtene som opptimistisk starter fra marinaen om morgenen når været er nydelig, ser vi er tilbake etter en stund. Ingen fornøyelse på havet akkurat nå, hvis du da ikke er glad i surfing :-) 
Og blomstringen er fantastisk her for tiden. Alle de flotte Bogenvillaene. Skulle gjerne hatt de med meg hjem :-) i tillegg til alle de nydelige blomstene vi har hjemme ! Og nei, vi lengter ikke hjem enda.