lørdag 27. juni 2015

Korfos bukt

Neste mål for turen var Korintkanalen, men først gjorde vi et lite stopp i bukten Korfos. Dette er en liten plass med noen få restauranter som tilbyr mooring og WiFi :-) hvis du spiser eller drikker der. Og det gjorde vi. Kunne godt ligget på anker også her. Det var ikke så dypt og bunnen var mudd og gras, så når ankeret først sitter, sitter det som regel godt.
Kundene manglet 


Det var vel ikke verdens navle denne bukta. Virket heller avfolket. Noen andre båtturister fant også veien inn her. I tillegg tror vi det måtte være en del feriehus. Men veldig folketomt. På veien inn fikk vi forresten følge av mange store delfiner. Mannen som vi ankret opp hos, fortalte at disse delfinene egentlig var et stort problem. For de ødela så mange garn for fiskerne. men for oss var de flotte å se på og kjempe store. Det var også mange fiskeoppdrett inne i denne bukten. Mest for eksport i følge vår restaurantmann. Og da til spesielt Italia. Veldig interessant å diskutere fremtiden med de innfødte grekerne for tiden. De har alle en mening om hvem som er skyld i den greske tragedien:

Mafiaen!! Og hvem er så det?

Poros

Vi var som vanlig tidlig avgårde og nådde Poros og Poros by, forsåvidt tidlig. Det var godt med plass på kaien og vi valgte oss samme sted som sist. Eneste ulempen her er all den store sjøen ferjene lager når de ankommer byen. Hvis ikke ankeret holder, er du garantert nærkontakt med kaien.
Poros havn

Selve byen Poros virker sjarmerende på noen punkter. Nå må det sies at sjøen rundt selve sentrum, er utrolig møkkete. Og skipperen måtte ta på seg dykkerutstyret en gang til. For i det vi nærmet oss kaien, fikk Spurs en skikkelig ulyd. Og med friskt mot hoppet han uti den sterkt forurensede sjøen. Lokkemiddelet var rikelig med akevitt etterpå. Først til munnskylling, så en liten en som premie. Det viste seg at et av sinkanodene var løsnet og laget vibrasjoner.

Kvelden brukte vi til å vandre i byen. På en måte virker det som byen er i forfall. Der vi lå var det ganske mye kloakklukt til tider, noe som ikke er så behagelig. Dessuten var sjøen som tidligere nevnt, veldig forurenset. Og så alt sirkuset med ankring og fortøyning da. Her var det også til tider høylydt skrik og banning. Noen er jo nybegynnere og noen er fødte verdensmestre. Sånn må det jo bli show av. Vi fulgte spesielt en båt med russiske ungdommer. De prøvde om og om igjen og folk skreik og pekte til dem hele veien. Stakkars folk tenkte mannskapet. Men de valgte og ikke å høre på gode råd heller, så de fikk litt av en ankomst.

Neste morgen var vi tidlig på an for å følge utviklingen av "dregshowet". Det er fort gjort å bli berørt hvis noen havner galt ut. Og det gjorde det for oss. Disse russiske ungdommene dro tidlig avgårde og med seg hadde de diverse ankere. Ikke bare naboens, men også vårt ble fisket på veien.
Og vi som hadde planlagt å handle inn før vi dro!
Enkelte hustak er pyntet ekstra
Nå måtte vi bare kaste loss og komme oss avgårde, før ferjene kom og lagde sjø. Da ville vi havne på kaien. Farvel til Poros for denne gang.

Kithnos

Mens meltenien raste over Mykonos, ble det anledning til en tur for å utforske sentrum av øya. Og vi likte veldig godt sentrum. Det var mange flotte strøk som var velholdte og innbydende. De har virkelig tatt vare på denne perlen av en havneby. Akkurat slik vi ser for oss små greske byer. Hvitmalte små hus. Mange trange gater og et rikt utvalg av butikker og spisesteder for alle sine lommebøker. Mannskapet er litt mer usikker på om alle de flotte designerbutikkene er beregnet på gud og en hver mann. Det er fort gjort å svi av en del kredittkort i denne byen ja !! Mye lekkert.
Skipperen på jakt etter gode kjøp

Jeg bør kanskje nevne at vinden disse dagene er bitende kald. Sett i forhold til hvilken tid vi er på året. Rundt 20 grader og kald blæst var ikke forventet. Enkelte morgener har vært nede i 15 grader og høy fuktighet. Sjøen holder rundt 23 grader og det kan vi like.


Så er det bare til å innrømme at vi er kommet i transportmodus. Etter en del frem og tilbake, landet vi på at vi satser på retur til Kroatia denne sommeren. Og med mannskapets synspunkt på mye vind og "rotasjø", er det bare å finne det rette moduset for transport og komme i gang.
O. Kolona

Neste mål er Kithnos. Vi har sett oss ut en ankerplass som ser riktig så innbydende ut. Og det stemte forbløffende. En utrolig flott plass og glimrende forhold for ankring. Buktens navn er O. Kolona, Fikiadha and Apokriosis. Og kan anbefales.

Foruten en deilig, stille kveld fikk skipperen dykket og fjernet et tau som var kommet i propellen. Godt med alt som er gjort. Neste mål er Poros. Og der har vi vært før med Gry og Bård.




Mikonos

Mannskapet var klar til avgang kl 06.00 presis. Til og med tannpussen var gjort unna. Det var helt vindstille og vi skulle seile ca 60 nm for å komme til Mikonos før meltemien., som var meldt neste dag.

De første timene var alt bare fryd og gammen. Lite sjø, men heller ikke vind til å seile på. Vi seilte til spissen av øya Ikaria, så tok sjøen og bølgene seg opp. Rota sjø som stod helt frem til Mikonos. Og etter hvert blåste det også friskt, ca 10 m/s. Ikke meldt på værvarslet i det hele tatt. 
Marinaen på Mikonos

Selve havna i Mikonos ligger på vestsiden av øya. Her har de en marina for ”små” båter og en kai for de store ferjene og cruiseskipene. Da vi nærmet oss marinaen hadde vi på oss både fleece og bukser. Det var rett og slett bikkjekaldt. Og det blåste noe skikkelig. Og ingen svarte på oppkallingen. Vi seilte inn i havnen og håpet på at noen var der og kunne henvise plass. Men de hadde all verdens med tid, og først etter en god stund viste ”havnesjefen” seg. Han pekte hvor vi skulle inn og forsvant.
Mannskapet løp rundt og hang opp fendrer, gjorde klart ankeret og fortøyningstøy. Nå var spenningen på topp angående vinden. Spurs har nemlig ingen bautrøster som alle hyler vi må bruke, så her er det bare skipperen som må kunne sakene sine. 
Fiskebåthavnen i sentrum 

Vi fikk klint oss godt inn mellom 2 engelske båter. Begge hyggelige og hjelpsomme. For ”havnesjefen” så vi ingen ting til. Ikke før senere på kvelden da det blåste voldsomt og noen andre skulle til havn. Det ble heftig diskusjon og skriking og kjefting både på engelsk og gresk. Å hutte tu. Å da være den som er skikkelig fortøyd og bare tilskuer til sirkuset, er en utrolig følelse. Men mannskapet syns oppriktig synd på de som skal til land og driver av sted, må opp igjen med ankeret. Folk hyler og peker i alle retninger og alle vet best. Og alle er redd for båtene sine og springer med fendere.

Vi ble værende i marinaen om kvelden. Vinden som ikke var meldt før neste dag, raste som bare det. Og gjorde livet surt for mange seilere som skulle ha båten sin til kai. 
Mange fine gater i sentrum

Litt roligere var det om natten, men tidlig morgen var det på an igjen med kulingen. Og showet med båter som denne gangen skulle forlate havna, begynte tidlig. Verst var det for den skipperen som skulle ha med seg gjester på seiltur. Der ble ankeret hengende fast og folk skrek og hylte igjen. Alle hadde en mening om hvordan dette kunne gjøres. Og i den heftige vinden. Og vi snakker ikke her om en stor og brei marina. Det er ganske smalt mellom kaiene. Og finnes både mooringer og båter på eget anker, om en annen. Det bare må bli sirkus.


Til slutt kom til om med havnepolitiet for å se hva som foregikk. Mannskapet lurer jo på hva de stakkars gjestene om bord følte. Og den sjøen utenfor. Håper de ikke blir lett sjøsyke!!!! 
Mannskapet som modell?

Nisidhes Fournoi

Spør gjerne mannskapet om navnet på denne øya. Har ikke sjangs å lære  sånne vanskelige navn. Men vi hadde nå sett oss ut denne øya. En liten øy mellom øyene Samos og Ikaria. 

På kartet stod det avmerket mange ankringsplasser,  så vi var ved godt mot. Og enda ingen meltemi. Jo-ho

Vi begynte helt sør på øya, men fant ut at vi skulle prøve neste, og håpe på at den ikke var så veldig åpen. Og her fant vi etter vårt syn en liten perle. Åpen for vestavind, men det var det ikke meldt. Så her ville vi prøve. Og innerst i bukta var det 2 nydelige strender. Bunnen var sand, med noen store områder med steinbunn. Men sjøen var så klar at det var mulig å se hvor ankeret skulle ligge.
Og ikke en annen båt. Noen få hus spredt rundt i buktene, hele 3 som vi kunne observere, som alle så ubebodde og folketomme ut. Kun 2 mennesker hadde funnet denne stranda, og de hadde nok planlagt å nyte denne perlen alene, ikke fått besøk av en norsk seilbåt i hvert fall. 

Men det måtte de. Og det var plass nok til oss alle ( når det er snakk om plass da)

Det ble mye bading. Sjøen er fortsatt bare 22 grader varm, men her var sjøen i tillegg krystallklar. Vi kunne sjekke ankeret fra båten og se at det gravde seg ned som det skulle. Fantastisk flott.

Om natten fikk vi litt gust gjennom bukta, men alt forløp helt fint. Og ingen andre båter kom og holdt oss med selskap. Når kvelden sank på og paret på stranda forlot oss, ble det på en måte en litt magisk stemning. Bare Venus og Jupiter lyste som striper på en speilblank sjø, etter solnedgangen. Dette kan vi like. Og som en tilleggsopplysning fikk vi heller ikke besøk av  noen sjørøvere. Mannskapet var jo inne på tanken!!!!!!!!!


Lipso

Neste mål var øya Lipso. Ukjent for oss. Vi hadde sett oss ut en bukt hvor det var greit å ankre, Lera Lipso. 



Her var det nydelig sjø og flott sandbunn. Innerst i bukta fantes det en restaurant, men mannskapet og skipperen bestemte seg for bare å være i båten. Bade og sløve. En fin kombi.

Innerst i bukta var det også lagt ut noen bøyer.  Selve øya er vel kanskje mest kjent for sin vinproduksjon. Og det skal vist nok være en spesiell type hvit vin de er kjent for. Det har ikke lykkes oss i å få navnet på den, men det er ikke mulig det dukker opp i et senere innlegg.


Og dette ble det vi fikk oppleve av Lipso. I følge værmeldinger er nemlig meltemien på vei, og vi har et ønske da om å være på Mikonos. Midt i de nordlige Cycladene. Skip o hoi!!!




fredag 26. juni 2015

Nisyros

Vi valgte å forlate Simi om formiddagen.  Det begynte tidlig med hoiing og skriking og det vi kaller for dregg-show. Mange hadde fisket naboen eller andre sitt anker dagen før, så derfor ble det også mange som måtte jobbe litt for å komme seg løs. Vinden hadde ikke tatt seg så veldig opp før vi dro, og jippi hurra for at vi kom oss av gårde uten å henge på noen. Tenke seg til at det skal være så spennende å kaste loss J


Som det ble nevnt tidligere, gikk det maaaaange timer til å ordne papirer. Nesten en tålmodighetsprøve for oss  nordboere. Selv om mye av tiden om bord går med på å øve inn middelhavsmoduset. Et riktig nydelig modus som passer perfekt til solen, varmegradene, maten og drikken. Og ikke minst praten med alle de hyggelige menneskene her. Både innfødte og oss andre mindre innfødte. 

Vårt mål var nå Nisyros. En usedvanlig øy her i Dodecanese, som fortsatt huser en aktiv vulkan. Mannskapet vurderte en stund på om vi måtte sjekke ut om de har varslingssystem hvis det skulle komme et utbrudd. Men slo det fort fra seg. Som sagt mange ganger tidligere: Noen sjanser må en ta her i livet. Og siden mannskapet omtrent aldri vinner i lotto eller andre spill, er det vel heller ikke store muligheten for å være tilstede når det kommer et vulkanutbrudd. 


Da vi ankom øya, det er vel unødvendig å si at vi hadde vinden midt  g moloen, ikke minst for der hadde vi ligget tidligere. Ganske fredelig og med utsikt mot kaien og alle restaurantene. Av og til deilig å ikke ha alt rett ved hekken.

Vi ble værende her noen dager. Hadde ”huslige” sysler som måtte gjøres og dette er en grei plass å gjøre slikt på. For 5€ dagen, inklusive strøm og vann, har vi ingen grunn til å klage. Fantastisk. Og for alle som kommer til øya, må vi bare si at det er et must å besøke både vulkanen
Aktiv vulkan fremdeles
og havnebyen Mandraki. Og vi ble fortalt at store horder med botanikere og andre med samme innteresse, valfarter øya for å studere det rike plantelivet som er på grunn av den vulkanske aktiviteten. 
Selve Pali by

Selve småbåthavna eller havna der det er mulig å fortøye, kalles Pali. Her er plass til mange båter, og vi ble svært overrasket over at havna ble full av seilere nesten hver dag.  Egentlig er det jo ikke høysesong enda, men det er mye charterbåter på tur. Kan det ha noe med leiepriser å gjøre eller er det andre ting? Ikke vet vi. En deilig og fredelig havn som vi anbefaler. PS: eventuelt natteliv må en faktisk stå for selv. Her finnes verken disko eller nattklubb.