Corfu (Hellas) - Otronto (Italia) - Brindisi (Italia) - Miljet (Croatia)

Denne gangen kom Korfu for vår del, bare til å bli en plass hvor vi skulle ordne papirer og sjekke ut fra Hellas. Tror vi hadde nærmere en uke sist vi var her. Og anbefaler øya på vårt varmeste. Utrolig mange muligheter for fine opplevelser.

Siden vi var på transport, var værmelding det som var mest avgjørende for oss. Neste etappe var nemlig Ortronto, Italia, så da ville vi gjerne ha værgudene med oss på vår side. Og slik de meldte, var de beste utsiktene for overfarten, allerede neste dag. Resten av uken var ganske vindfull og feil retning i forhold til vårt mål.

Derfor bare en kort redegjørelse av de neste dagene. Vi startet tidlig fra Korfu og hadde en nydelig soloppgang.

Soloppgang ved Korfu

De første timene gikk unna med lite vind, men skal si det tok seg opp etterhvert. Og helt riktig, midt i trynet. Hele 11 timer  og ca 85 nm, brukte vi over til Italia. Og da vi seilte inn i havnen til Otronto ble vi møtt av en fortvilet franskmann som hadde gitt opp ankringen. Det blåste hatter og høy og bølgene fra havet veltet inn over stranda. Vi så for oss en urolig natt.
Etter flere turer rundt i havnen på jakt etter en ledig plass, ble vi vinket inn av en fisker fikk tilbud om å ligge utenpå hans fiskebåt. Så fantastisk. Mannskapet jublet og Spurs ble trygt fortøyd "longside" fiskebåten.

Fortsatt soloppgang ved Korfu

Det varte ikke lenge gitt. Plutselig sto en liten nett italiensk utgave av en havnepolitifrøken og stotret på engelsk at her kunne vi ikke bli liggende. Dette var en havn for fiskebåter. Men, sa hun, om 1 time skulle et stort frakteskip flytte seg fra hovedkaien, så hvis vi kunne forlate havna tidlig neste morgen, kunne vi legge oss der. Hva gjør en ikke for å slippe å haie på anker en hel natt? Jo, en står opp tidlig og seiler videre til neste mål. Denne gang Brindisi.

Ingen kommentar om vind og bølger denne gang. Mannskapet var dritlei italienske bølger og vind ved ankomsten og det var en sann fornøyelse å komme til en sivilisert marina. Men skrekk og gru så lite båter det var i marinaen. Her var det også tydelig at finanskrisen har satt sine spor. Vi har hørt rykter om de skattene som er lagt på båter i Italia, og noe av dette gjør seg vel utslag i antall båter.  Og siden vi ankom siste dag i juni og hadde planlagt 2 døgn, fikk vi med oss 100% prisstigning på havneleien. For 1 .7 er det nemlig høysesong og dobbel pris. For vår del betydde det 40 € for første døgn og 80 € for døgn nummer 2. Kan du tenke deg sånn uflaks? Vanvittige priser også i Italia. Trøsten vår får være at vi slapp å betale noe i Otronto.

Dette var faktisk tredje gang vi var i Brindisi, men vi hadde aldri vært i selve byen tidligere. Bare vært i Marinaen for overnatting. Så denne gangen tok vi oss en tur inn til sentrum. Ikke den helt store opplevelsen, men vel verdt et besøk når en først var i området. Og den lokale bussen hadde stoppeplass like utenfor marinaen og kjørte helt inn til sentrum. Noe vi fant ut på veien tilbake. Da busset vi for den nette sum av 1.50€ pr person tilbake til marinaen.

Over en kald pils og sjekking av værvarslet, bestemte skipperen at allerede samme kveld var det gunstigste tidspunktet for seiling over til Croatia. Da var det bare til å slenge seg på køya for en kvil, hamstre litt godteri og glede seg til nattseilasen over til Croatia.

Pomena bukt på Miljet

Overfarten gikk utrolig greit. Og 21 timer etter avgang fra Brindisi, seilte vi inn til Miljet og tok oss et lite pustehull på en restaurant. Og nøt kvelden og natten i Kroatisk luft. Godt å være tilbake. 2.7.2015 :-)

Paxos

Vi virkelig gledet oss til neste mål: Paxos. En virkelig nydelig plass med gode minner fra forrige besøk. Det at det var lørdag var en kjempefordel for oss. For da er alle utleiebåtene inne i marinaene og skifter mannskap. Og kampen om de fine plassene blir ikke så stor.

Det var rikelig med plasser da vi ankom kommunekaien og vi fant oss en flott plassering. Ut med ankeret og bakking bak til brygga for å feste i land. Og vi var tilbake etter 2 år på farten. Koselig og deilig vær. Vi lå forresten rett uten for en liten restaurant som etter vårt syn ikke hadde så veldig med gjester. Så vi satt oss nå ned og kjøpte oss både det ene og det andre og selvsagt for å få koden til nettet.

Kvelden forløp stille og rolig. Ikke ble det helt fullt på kaien heller. Litt ankershow må en jo regne med, og det ble det denne ettermiddagen også. Vår nabo hadde hele 7 forsøk på å komme i rett posisjon for fortøyning. Da blir en jo litt oppmerksom på hva som kan skje. Men det gikk veldig bra til slutt ved god hjelp av andre båter. Mannskapet var bare lykkelig over ikke å være mannskap på den båten.

Akkurat klokka 22 begynte den lille restauranten og rigge om på møblene utenfor. Riktig så lurt mente mannskapet, siden de hadde så lite gjester. Det kan jo ikke skade med lage restauranten om til bar. Kanskje de ville få flere gjester da?

Gjett om. Ikke lenge etter omriggingen, kom musikken på. Vet ikke helt hvor mange desibel det var, men ørepropper var til liten nytte. Og gjestene strømmet på. Personalet visste hva de gjorde de. Og for mannskapet ombord i Spurs var det bare å kapitulere. "Hvis du ikke slår dem, bli med dem", er det noe som heter. Og det var bare til å begynne å lytte til musikken. Helt til kl var 02.30.

Men neste morgen var vi de første oppe. Ingen av våre naboer var

å se når vi forlot plassen vår. Og ikke hadde vi hengt oss på noen
sitt anker heller. En sann fornøyelse :-)

3 glade innbyggere av Paxos

Levkas

Tenke seg til at vi var kommet så langt på vår vei mot Kroatia. Neste mål var Levkas, en tur på rundt ca 75 nm. Nesten en vanlig dagsetappe for oss nå. Men det var langt og denne dagen uten et vindpust. Merkelig med dette været som liksom alltid skal være mye å snakke om. Men det må kanskje være sånn når en er seiler og avhengig av å ha værgudene med på laget. Vi satset på å finne oss en plass i Levkas by, på den kommunale brygga.

Det var mange flotte bukter og steder vi passerte på vår ferd. Og mange båter som hadde ankret opp. Det er helt tydelig et populært område og helt sikkert kamp om plassene. Høysesong som det nå er blitt.

Vi brukte ca 11 timer på turen. Og var temmelig fornøyde når vi ankom Levkas by. Alt for sent selvfølgelig. Alle plasser i byen var opptatt og bukten var full av båter på anker. Vi bestemte oss for marinaen og fikk plass mellom alle charterbåtene som strømmet på. Det var jo fredag og den store "byttedagen" for alle som hadde leid seg båt og nå skulle levere den tilbake. Tjo og hei! Og vi ble liggende rett over den norske båten "Aurora". Hadde vært hyggelig å hilst på mannskapet, men de var nok hjemme en tur akkurat nå. Vi får ha det treffet til gode.

Oppholdet i marinaen kostet oss den nette sum av 62€. Da var det ikke med strøm eller vann Og heller ikke frokostservering!!!!
Men følelsen av å være på transport er sterkt tilstede.

Korintkanalen

Tidlig på an!!!! Selve kanalen hadde vi seilt for 2 år siden da vi var på vei til Tyrkia. Nå føltes det som om vi var på vei hjem igjen. Været som var meldt, var lovende for en flott seilas gjennom kanalen. Og vi hadde sett oss ut øya Trizonia som mål for første dags seiling i kanalen, etter mange anbefalinger.

Vi ankom kanalen fra øst, tidlig morgen. La oss inn på kaien til kanalens myndigheter og skipperen ordnet med betalingen for å seile gjennom. Noe som kostet oss den nette sum av 220 €. Denne summen kan du også betale på nett, så slipper du å ta turen innom dette kontoret.
Det viste seg at de skulle utføre noen reperasjoner i kanalen, så vi fikk beskjed om å legge oss utenfor på anker og vente ca 3 timer. Ganske festlig når en har stått så tidlig opp for å komme i gang med kanalen! Ja,ja. Ingen grunn til å irritere seg eller hisse seg opp. Bare til å slippe ut ankeret, lage en kopp kaffe og nyte solen.

Vi ble oppkalt litt før tiden og hang oss på de andre som skulle gjennom kanalen samtidig. Og det er jo en fasinerende opplevelse. Med tanke på at denne kanalen også opprinnelig er laget av slaver med håndemakt, er det veldig spesielt.
Seilingen gjennom kanalen gikk helt fint. Ved utgangen i nordre ende, kunne vi tidlig se at sjøen i selve gulfen, hadde tatt seg kraftig opp og hadde hvite "sauer" over alt. Da ble det som mannskapet fryktet! Motvind og motvind! Og rota sjø.
Sier ikke mer om det. Vi nådde ikke målet som var øya Trizonia, men fant oss en fredelig bukt like ved byen Galaxidhi. Denne bukten hadde navnet Ormos Anemokambi og var egentlig grei for ankring. Og vi var den eneste båten. Det kom noen gust gjennom bukten i løpet av natten, men ellers ikke noe å bemerke.

Ormos Anemokambi

Neste morgen var det også tidlig opp, for varselet for været var det samme som gårsdagen. Så da var jo mannskapet sikker på en dag til med motvind. Og ganske riktig. Ikke lenge etter start øket vinden til 15 m/s på det meste og sjøen rotet seg skikkelig til igjen. Det var en sann fornøyelse når brua The Rion-Andirrion dukket opp i horisonten. Her må vi kalle opp bruas myndigheter og varsle om vår ankomst 5 nm før vi er der. Så må vi igjen kalle de opp når vi er 1 nm fra brua for å få tillatelse til å passere. Og det er et imponerende byggverk. Det som er litt spesielt er jo at selv om de har fått denne brua, går ferjene i ett strekk over samme strekning. Vi talte ihvertfall 6 ferjer i aktivitet. Hva må ikke det koste grekerne å drifte?

For oss ble det stopp i byen Patras. Ikke noe særlig sted, men herlig å komme frem til en plass og henge fast båten og slappe av etter mange!!!!! timer med bølger og vind midt i mot. Både mannskap og skipper ble enige om at aldri mer denne kanalen. Da heller turen rundt Peloponnisos med de ekstra nm det kreves. Og vi var også kjempefornøyd med at vi fikk oppleve byen Galaxidhi sist vi seilte gjennom for 2 år siden. For det var en stor opplevelse vi ikke ville vært foruten. Anbefaler alle å ta et stopp der om en seiler kanalen!!! Jo-ho!! Vi så skikkelig frem til neste mål for turen, Lefkas :-)

Korfos bukt

Neste mål for turen var Korintkanalen, men først gjorde vi et lite stopp i bukten Korfos. Dette er en liten plass med noen få restauranter som tilbyr mooring og WiFi :-) hvis du spiser eller drikker der. Og det gjorde vi. Kunne godt ligget på anker også her. Det var ikke så dypt og bunnen var mudd og gras, så når ankeret først sitter, sitter det som regel godt.

Kundene manglet 

Det var vel ikke verdens navle denne bukta. Virket heller avfolket. Noen andre båtturister fant også veien inn her. I tillegg tror vi det måtte være en del feriehus. Men veldig folketomt. På veien inn fikk vi forresten følge av mange store delfiner. Mannen som vi ankret opp hos, fortalte at disse delfinene egentlig var et stort problem. For de ødela så mange garn for fiskerne. men for oss var de flotte å se på og kjempe store. Det var også mange fiskeoppdrett inne i denne bukten. Mest for eksport i følge vår restaurantmann. Og da til spesielt Italia. Veldig interessant å diskutere fremtiden med de innfødte grekerne for tiden. De har alle en mening om hvem som er skyld i den greske tragedien:

Mafiaen!! Og hvem er så det?

Poros

Vi var som vanlig tidlig avgårde og nådde Poros og Poros by, forsåvidt tidlig. Det var godt med plass på kaien og vi valgte oss samme sted som sist. Eneste ulempen her er all den store sjøen ferjene lager når de ankommer byen. Hvis ikke ankeret holder, er du garantert nærkontakt med kaien.

Poros havn

Selve byen Poros virker sjarmerende på noen punkter. Nå må det sies at sjøen rundt selve sentrum, er utrolig møkkete. Og skipperen måtte ta på seg dykkerutstyret en gang til. For i det vi nærmet oss kaien, fikk Spurs en skikkelig ulyd. Og med friskt mot hoppet han uti den sterkt forurensede sjøen. Lokkemiddelet var rikelig med akevitt etterpå. Først til munnskylling, så en liten en som premie. Det viste seg at et av sinkanodene var løsnet og laget vibrasjoner.

Kvelden brukte vi til å vandre i byen. På en måte virker det som byen er i forfall. Der vi lå var det ganske mye kloakklukt til tider, noe som ikke er så behagelig. Dessuten var sjøen som tidligere nevnt, veldig forurenset. Og så alt sirkuset med ankring og fortøyning da. Her var det også til tider høylydt skrik og banning. Noen er jo nybegynnere og noen er fødte verdensmestre. Sånn må det jo bli show av. Vi fulgte spesielt en båt med russiske ungdommer. De prøvde om og om igjen og folk skreik og pekte til dem hele veien. Stakkars folk tenkte mannskapet. Men de valgte og ikke å høre på gode råd heller, så de fikk litt av en ankomst.

Neste morgen var vi tidlig på an for å følge utviklingen av "dregshowet". Det er fort gjort å bli berørt hvis noen havner galt ut. Og det gjorde det for oss. Disse russiske ungdommene dro tidlig avgårde og med seg hadde de diverse ankere. Ikke bare naboens, men også vårt ble fisket på veien.
Og vi som hadde planlagt å handle inn før vi dro!

Enkelte hustak er pyntet ekstra

Nå måtte vi bare kaste loss og komme oss avgårde, før ferjene kom og lagde sjø. Da ville vi havne på kaien. Farvel til Poros for denne gang.

Kithnos

Mens meltenien raste over Mykonos, ble det anledning til en tur for å utforske sentrum av øya. Og vi likte veldig godt sentrum. Det var mange flotte strøk som var velholdte og innbydende. De har virkelig tatt vare på denne perlen av en havneby. Akkurat slik vi ser for oss små greske byer. Hvitmalte små hus. Mange trange gater og et rikt utvalg av butikker og spisesteder for alle sine lommebøker. Mannskapet er litt mer usikker på om alle de flotte designerbutikkene er beregnet på gud og en hver mann. Det er fort gjort å svi av en del kredittkort i denne byen ja !! Mye lekkert.

Skipperen på jakt etter gode kjøp

Jeg bør kanskje nevne at vinden disse dagene er bitende kald. Sett i forhold til hvilken tid vi er på året. Rundt 20 grader og kald blæst var ikke forventet. Enkelte morgener har vært nede i 15 grader og høy fuktighet. Sjøen holder rundt 23 grader og det kan vi like.


Så er det bare til å innrømme at vi er kommet i transportmodus. Etter en del frem og tilbake, landet vi på at vi satser på retur til Kroatia denne sommeren. Og med mannskapets synspunkt på mye vind og "rotasjø", er det bare å finne det rette moduset for transport og komme i gang.

O. Kolona

Neste mål er Kithnos. Vi har sett oss ut en ankerplass som ser riktig så innbydende ut. Og det stemte forbløffende. En utrolig flott plass og glimrende forhold for ankring. Buktens navn er O. Kolona, Fikiadha and Apokriosis. Og kan anbefales.

Foruten en deilig, stille kveld fikk skipperen dykket og fjernet et tau som var kommet i propellen. Godt med alt som er gjort. Neste mål er Poros. Og der har vi vært før med Gry og Bård.

Mikonos

Mannskapet var klar til avgang kl 06.00 presis. Til og med tannpussen var gjort unna. Det var helt vindstille og vi skulle seile ca 60 nm for å komme til Mikonos før meltemien., som var meldt neste dag.

De første timene var alt bare fryd og gammen. Lite sjø, men heller ikke vind til å seile på. Vi seilte til spissen av øya Ikaria, så tok sjøen og bølgene seg opp. Rota sjø som stod helt frem til Mikonos. Og etter hvert blåste det også friskt, ca 10 m/s. Ikke meldt på værvarslet i det hele tatt. 

Marinaen på Mikonos

Selve havna i Mikonos ligger på vestsiden av øya. Her har de en marina for ”små” båter og en kai for de store ferjene og cruiseskipene. Da vi nærmet oss marinaen hadde vi på oss både fleece og bukser. Det var rett og slett bikkjekaldt. Og det blåste noe skikkelig. Og ingen svarte på oppkallingen. Vi seilte inn i havnen og håpet på at noen var der og kunne henvise plass. Men de hadde all verdens med tid, og først etter en god stund viste ”havnesjefen” seg. Han pekte hvor vi skulle inn og forsvant.

Mannskapet løp rundt og hang opp fendrer, gjorde klart ankeret og fortøyningstøy. Nå var spenningen på topp angående vinden. Spurs har nemlig ingen bautrøster som alle hyler vi må bruke, så her er det bare skipperen som må kunne sakene sine. 

Fiskebåthavnen i sentrum 

Vi fikk klint oss godt inn mellom 2 engelske båter. Begge hyggelige og hjelpsomme. For ”havnesjefen” så vi ingen ting til. Ikke før senere på kvelden da det blåste voldsomt og noen andre skulle til havn. Det ble heftig diskusjon og skriking og kjefting både på engelsk og gresk. Å hutte tu. Å da være den som er skikkelig fortøyd og bare tilskuer til sirkuset, er en utrolig følelse. Men mannskapet syns oppriktig synd på de som skal til land og driver av sted, må opp igjen med ankeret. Folk hyler og peker i alle retninger og alle vet best. Og alle er redd for båtene sine og springer med fendere.

Vi ble værende i marinaen om kvelden. Vinden som ikke var meldt før neste dag, raste som bare det. Og gjorde livet surt for mange seilere som skulle ha båten sin til kai. 

Mange fine gater i sentrum

Litt roligere var det om natten, men tidlig morgen var det på an igjen med kulingen. Og showet med båter som denne gangen skulle forlate havna, begynte tidlig. Verst var det for den skipperen som skulle ha med seg gjester på seiltur. Der ble ankeret hengende fast og folk skrek og hylte igjen. Alle hadde en mening om hvordan dette kunne gjøres. Og i den heftige vinden. Og vi snakker ikke her om en stor og brei marina. Det er ganske smalt mellom kaiene. Og finnes både mooringer og båter på eget anker, om en annen. Det bare må bli sirkus.

Til slutt kom til om med havnepolitiet for å se hva som foregikk. Mannskapet lurer jo på hva de stakkars gjestene om bord følte. Og den sjøen utenfor. Håper de ikke blir lett sjøsyke!!!! 

Mannskapet som modell?

Nisidhes Fournoi

Spør gjerne mannskapet om navnet på denne øya. Har ikke sjangs å lære  sånne vanskelige navn. Men vi hadde nå sett oss ut denne øya. En liten øy mellom øyene Samos og Ikaria. 

På kartet stod det avmerket mange ankringsplasser,  så vi var ved godt mot. Og enda ingen meltemi. Jo-ho

Vi begynte helt sør på øya, men fant ut at vi skulle prøve neste, og håpe på at den ikke var så veldig åpen. Og her fant vi etter vårt syn en liten perle. Åpen for vestavind, men det var det ikke meldt. Så her ville vi prøve. Og innerst i bukta var det 2 nydelige strender. Bunnen var sand, med noen store områder med steinbunn. Men sjøen var så klar at det var mulig å se hvor ankeret skulle ligge.

Og ikke en annen båt. Noen få hus spredt rundt i buktene, hele 3 som vi kunne observere, som alle så ubebodde og folketomme ut. Kun 2 mennesker hadde funnet denne stranda, og de hadde nok planlagt å nyte denne perlen alene, ikke fått besøk av en norsk seilbåt i hvert fall. 

Men det måtte de. Og det var plass nok til oss alle ( når det er snakk om plass da)

Det ble mye bading. Sjøen er fortsatt bare 22 grader varm, men her var sjøen i tillegg krystallklar. Vi kunne sjekke ankeret fra båten og se at det gravde seg ned som det skulle. Fantastisk flott.

Om natten fikk vi litt gust gjennom bukta, men alt forløp helt fint. Og ingen andre båter kom og holdt oss med selskap. Når kvelden sank på og paret på stranda forlot oss, ble det på en måte en litt magisk stemning. Bare Venus og Jupiter lyste som striper på en speilblank sjø, etter solnedgangen. Dette kan vi like. Og som en tilleggsopplysning fikk vi heller ikke besøk av  noen sjørøvere. Mannskapet var jo inne på tanken!!!!!!!!!

Lipso

Neste mål var øya Lipso. Ukjent for oss. Vi hadde sett oss ut en bukt hvor det var greit å ankre, Lera Lipso. 

Her var det nydelig sjø og flott sandbunn. Innerst i bukta fantes det en restaurant, men mannskapet og skipperen bestemte seg for bare å være i båten. Bade og sløve. En fin kombi.

Innerst i bukta var det også lagt ut noen bøyer.  Selve øya er vel kanskje mest kjent for sin vinproduksjon. Og det skal vist nok være en spesiell type hvit vin de er kjent for. Det har ikke lykkes oss i å få navnet på den, men det er ikke mulig det dukker opp i et senere innlegg.

Og dette ble det vi fikk oppleve av Lipso. I følge værmeldinger er nemlig meltemien på vei, og vi har et ønske da om å være på Mikonos. Midt i de nordlige Cycladene. Skip o hoi!!!

Nisyros

Vi valgte å forlate Simi om formiddagen.  Det begynte tidlig med hoiing og skriking og det vi kaller for dregg-show. Mange hadde fisket naboen eller andre sitt anker dagen før, så derfor ble det også mange som måtte jobbe litt for å komme seg løs. Vinden hadde ikke tatt seg så veldig opp før vi dro, og jippi hurra for at vi kom oss av gårde uten å henge på noen. Tenke seg til at det skal være så spennende å kaste loss J

Som det ble nevnt tidligere, gikk det maaaaange timer til å ordne papirer. Nesten en tålmodighetsprøve for oss  nordboere. Selv om mye av tiden om bord går med på å øve inn middelhavsmoduset. Et riktig nydelig modus som passer perfekt til solen, varmegradene, maten og drikken. Og ikke minst praten med alle de hyggelige menneskene her. Både innfødte og oss andre mindre innfødte. 

Vårt mål var nå Nisyros. En usedvanlig øy her i Dodecanese, som fortsatt huser en aktiv vulkan. Mannskapet vurderte en stund på om vi måtte sjekke ut om de har varslingssystem hvis det skulle komme et utbrudd. Men slo det fort fra seg. Som sagt mange ganger tidligere: Noen sjanser må en ta her i livet. Og siden mannskapet omtrent aldri vinner i lotto eller andre spill, er det vel heller ikke store muligheten for å være tilstede når det kommer et vulkanutbrudd. 

Da vi ankom øya, det er vel unødvendig å si at vi hadde vinden midt  g moloen, ikke minst for der hadde vi ligget tidligere. Ganske fredelig og med utsikt mot kaien og alle restaurantene. Av og til deilig å ikke ha alt rett ved hekken.

Vi ble værende her noen dager. Hadde ”huslige” sysler som måtte gjøres og dette er en grei plass å gjøre slikt på. For 5€ dagen, inklusive strøm og vann, har vi ingen grunn til å klage. Fantastisk. Og for alle som kommer til øya, må vi bare si at det er et must å besøke både vulkanen

Aktiv vulkan fremdeles

og havnebyen Mandraki. Og vi ble fortalt at store horder med botanikere og andre med samme innteresse, valfarter øya for å studere det rike plantelivet som er på grunn av den vulkanske aktiviteten. 

Selve Pali by

Selve småbåthavna eller havna der det er mulig å fortøye, kalles Pali. Her er plass til mange båter, og vi ble svært overrasket over at havna ble full av seilere nesten hver dag.  Egentlig er det jo ikke høysesong enda, men det er mye charterbåter på tur. Kan det ha noe med leiepriser å gjøre eller er det andre ting? Ikke vet vi. En deilig og fredelig havn som vi anbefaler. PS: eventuelt natteliv må en faktisk stå for selv. Her finnes verken disko eller nattklubb.