Landligge i Poros

Da ble vi lggende i Poros en natt lenger enn vi hadde planlagt. Vertskapet på tavenaen vi spiste middag på, anbefalte oss å vente en dag, fordi det skulle bli ganske mye vind. Så da hørte vi på dem og bestemte oss for å bli. Men vinden kom aldri for fullt i Poros. I ettermiddag kom så alle chartebåtene, og havnen er full til trengsel. Alle har kastet ankrene sine, nesten i hytt og pinevær, så vi er spente på morgendagen. Hvor mange anker må vi fiske?  

 Men Poros er en hyggelig by å få landligge i. Her er mange kjekke gater å utforske og hyggelige greske tavernaer. Og vi har fått vasket klær og sengetøy. Dessuten ble havnebetjenten helt forskrekket når skipperen kom og skulle betale for en natt ekstra. Hun skjønte ikke helt problemet, for vi hadde jo betalt fra før. Det var visst ikke helt vanlig å oppsøke myndighetene for å betale. Men vi nordboere er jo så pliktoppfyllende, at å betale for oss, det er er sann fornøyelse. Og han mannen med strømmen,har aldri vist seg igjen. Har du betalt avgiften, så gjelder den for alle dager du tilbringer her. Enten det er 1 eller 5. Kjekt det :-)

 Her ser dere forresten en av mannskapet på Morgengry i full konsentrasjon med å fotografere Poros fra en høyde. Mange båter er hver dag innom. Her ser dere vår kjære nabo. Skjønnaste gutten vi har sett på lenge.   

Og maten de serverer, kan vi ikke klage på. Deilig fiskemat. På "vår" taverna, traff vi en nederlansk dame som hadde truffet sin "greske gud" som 18-åring. Og hadde siden blitt værende. I dag driver de den koselige tavernaen. Og alle barnene hjelper til. Kjempehyggelige, og vi anbefaler virkelig et besøk her.

Poros

 Vi forlot Zea Marina ut på formiddagen. I vår Pilot-bok, stod denne marinaen beskrevet som både skitten , bråkete og mye mer. Men vi syns nå ikke den var så værst til å være en marina midt i en stor metropol. De som jobbet på kontoret ba oss om å låse når vi forlot båten, men det må vi jo gjøre andre steder også.Så vi var fornøyd med oppholdet i marinaen. De hadde jo til og med et skattekontor ( se bloggen til Morgengry  http://morgengryeventyr.blogspot.com )  like ved (ca 2 km). Og vi var så glade for å bidra til mer skatteinntekter for Hellas. Hele 0,88 euro for Spurs og mannskapet. Det står vi i :-)!
Og en fin seiltur fikk vi over til Poros. Vi begynte med frisk bris, var innom vindstille, vindretning som snudde fra nordvest til sørlig på 1 minutt for etter en stund å bli helt død!!! Og vi opplevde å krysse den hektiske leden til Athen, uten de største utfordingene.
Men vi nådde målet Poros, og fikk oss en fin plass ved kaien. Vi er veldig spente på avgangen og om vi får noe "dreggshow". For vi ligger utsatt til. Og mange har kastet ankrene sine nær våres.                                                                                         I dag har vi vært på tur i selve byen Poros. Små snirklete gater og veldig Gresk. Men mannskapet mener enda at vi ikke har opplevd det beste av Hellas. Vi har liksom ikke sett de stedene som er avbildet på alle brosjyrene . Vi leter enda. Men Poros er ok. Hektisk og pulserende. Selv om vi ligger til kai ved et sted som haier og har mye drag, når alle ferjene passerer. Og de store båtene med kaninører! De lager veldige drag i sjøen!             

Her til høyre ser dere innseilingen til Poros. Og bildene vi legger ut blir ikke så mye bedre, inntil vi har fått ordnet med kameraet vårt. Det virker nemlig ikke etter at det ble badet mellom Corfu og Paxos og den stormen vi fikk på oss da. Men vi anbefaler alle å besøke disse traktene. Så deilig med denne temperaturen. De hyggelige menneskene vi treffer på vår vei. Og vinen som bare blir bedre og bedre. Til og med med isbiter i. Det er vel ikke særlig norsk, hva?

Athen

    Da var vi klar for en tur til Athen. Både skipperen og mannskapet har vært her flere ganger, så vi hadde bestemt oss for å "bare" innta Plakaen og sitte på kafe, mens crewet (engelsk/norsk for mannskap) ombord i Morgengry, skulle gjøre Akropolis. Og muligens svette litt i 38 gr.                              Da vi nærmet oss marina Zea, som vi skulle være i i 2 døgn, ble mannskapet oppmerksom på alle kaninørene! Vet dere ikke hva jeg mener? Jo, det er alle de cabincruiserne som har "ører" eller kuler. Det er ofte det første vi ser, før båten, og mannskapet tror oppriktig at det er om å gjøre å har flest mulig "ører".

 

Og nå så det ut som om vi var kommet til kaninørenes hjemland. Lurer på om de har noe inni disse kulene, eller er de tomme. Skipperen sier at mannskapet må slutte å være så misunnelig på disse ørene, for det er veldig viktig med slikt utstyr. Han prøver seg med mange forklaringer om nødvendigheten, men mannskapet er fortsatt skeptisk. De hadde jo mange slike ører de i den båten som hadde kurs rett mot vår hekk, og skipperen måtte styre manuelt unna for ikke å bli "kjørt" ned bakfra. Hva hjelper det med all slags dubbeditter om folkene ikke følger med?  Men Athen ble unnagjort på noen timer, og alle var fornøyd. Alle er enige om at Athen sikkert er bedre i litt kaldere dager. I hvertfall for oss nordboere. Vi gleder oss igjen til å innta de greske øyer. Poros er neste mål !     

Aegina

Da er vi vel fremme i byen Aegina, på øya med samme navn.  Her er det livlig traffikk og mange turister. En skikkelig feireby. Men vi ble anbefalt denne havnen av mannen som jobbet på havnekontoret i Corintkanalen. Så vi slo til og fant ut at det passet fint inn i løypa vår. Egentlig er dette en havn som blir mye benyttet av charterbåter. Både på vei fra Athen og på vei tilbake. Defor er det kamp om plassene fra torsdag til fredag og søndag til mandag. Og i helgene kommer alle Athenerne ut hit. Så vi var heldige og kom hit når alle andre var borte. Men det er nå noen her allikevel. I går var vi faktisk 3 båter med norsk flagg. Og utrolig nok hadde vi felles kjente i Bergen seilforening. Verden er egentlig ikke så stor :-). Og ikke nok med det. I dag kom nok en norsk båt inn i havnen. Men det er mest svensker her, sier de lokale. De tror det er fordi de er så rike.!!!!

Ellers har de det meste her. Vi får tak i det vi trenger. Været er forsatt nydelig. Med tp på ca 30+. Det er ikke blitt så mye bading på oss i dag, for vi var ikke helt fornøyd med badestranden. Ellers flyter det veldig mye søppel rundt oppsamlingsplassene. Men vi observerte mange søppelbiler som kom med ferjene i dag. Og regner med at de skal hente den søppela som flyter og ta det med seg til fastlandet. Her har de ihvertfall et stort forbedringspotensiale.

Har dere sett dette før?

 Vi er på fiskespa i Corfu. I håp om at bena skal tåle tiden uten sko. Og det var utrolig artig opplevelse. I hvertfall for mannskapet som ikke er begeistret for fisk som spiser på deg ;-)

   

 

  En gresk gud vi møtte på museumet i Delfi

Bilde fra Delfi. Verdens navle, en gang for lenge siden.

Gjennom Corinterkanalen i egen båt

 

Da forlot vi Kiato havn tidlig i dag morges. Mannskapet var helt sikker på at det kom til å bli "dreggshow", fordi vi hadde ankret opp i en fiskerhavn med masse mooringsutstyr på bunn. Det var bøyer overalt. Og her kastet vi ut ankeret vårt. Etter en urolig natt med tanke på dette "dreggshowet" og et discotek som aldri sluttet, var mannskapet klar til innsats. Men vi hang ikke på noe annet utstyr, og kom oss løs fra denne litt kjedelige havnen. Uten noe problemer. Gu så kjekt!    Og seilasen mot Corintkanalen kunne begynne. Vi var spente på hvordan dette virket. I vår pilotbok stod et at vi skulle kalle opp kystvakten for å be om tillatelse for å seile gjennom kanalen. Og det gjorde vi og fikk lov å seile. Det ble ikke lange tiden å vente og vi ble siste båt i konvoien.

                                                                                                  Her ser dere oss og S/Y Morgengry på vei gjennom kanalen.  

Dette er jo verdens dyreste kanal i meter. Selve kanalen er 5586 meter lang. Og for vår båt kostet denne fornøyelsen 220 euro. Grekerne syns fremdeles det er mye styr med myndighetene som pålegger dem å legge på moms på alt. Men for oss nordmenn er dette helt naturlig. Vi betaler jo avgifter på alt og skjønner ikke helt hva de protesterer på.

På vei til Korinterkanalen

Mannskapet ble litt begeistret for Galaxidhi. Og den fine atmosfæren som var der. Men vi må videre og målet for neste etappe er Kiato. Grunnen til at valget fallt på denne byen, var at den ligger ganske nærme selve Korinterkanalen. Og som vi beregner å passere i morgen, om alt går som planlagt.  Men først litt mer om dagen i dag. For når vi skulle forlate Galaxidhi, hadde vi selvsagt fått et anker over vårt. Så vi ble liggende midt i sundet og kravet med å komme løs. Etter mye strev med anker og ankervinsj, kom vi oss løs, og startet på turen til Kiato. Og det var nesten ikke vind i det hele tatt de  4 timene overfarten tok. Men det er tross alt bedre enn kuling i mot. Så det ble tid til litt lesing. Temperaturen holder seg fortsatt over 30 gr. Men det er fint å være på sjøen da. Vi ankom Kiato sent ettermiddag. Og byen virker ikke så koselig sett fra havnen. Men vi kommer ikke til å utforske den, for vi drar videre i morgen mot Korinterkanalen.

Galaxidhi

Galaxidhi var en idyllisk liten fiskerlandsby. Vi bestemte oss for å bli et par dager. Og bare bade og nyte varmen. For nå er det blitt skikkelig varmt, og alle dyner er stuet vekk :-)! Vi ble vel tatt imot av "havnekapteinen" og måtte melde vår ankomst hos havnemyndighetene, på kaien. Kontoret deres ser dere på bilde ved siden av her. En liten bu på 2x2 m. Det er ikke alle som er kravstore til arbeidsplassen. Og prisen for å ligge her var ca 9 euro pr døgn. Da var strøm og vann inkludert. Og diesel fikk vi fylt fra tankbil. En liten tankbil. Ellers ligger denne byen ikke langt fra Delfi. En gang kjent som verdens navle. Før vi dro videre i dag, tok vi en tur til dette historiske stedet. Og det var imponerende å se hva som er blitt gravet frem. Skipperen ledet an i god stil. Og det ble en liten trimtur, for det var et ganske stort område. Tenk at nå har vi vært i verdens navle.

Fra Patras til Galaxidhi

 Vi forlot Patras by litt ut på formiddagen. Det blåste friskt, rundt 12 s/m. Men det var meldt at det skulle løye litt ut på dagen, så mannskapet var med friskt mot. I reglementet for å passere under broen, står det at vi må be om tillatelse hos Rion Traffic, 5 nm før broen. Og med litt hjelp fra Morgengry, fikk vi kontakt og tillatelse. Det skulle blitt mye å gjøre i Norge om det samme systemet skulle bli innført der. Vi syns jo vi har mange broer hjemme. Lurer på hva de skal gjøre i Hardanger. Og i tillegg til den flotte brua, registrerte vi hele 12 ferjer som trafikkerte den samme strekningen. Men vi fant aldri ut hvorfor de har både bro og ferjer samme sted. Det finnes nok en forklaring. Når det gjelder faktaopplysninger om broen, er den oppgitt til å være 2252 m lang. Og den har 3 kanaler som er åpen for navigering, hver ca 560m vide. Seilingshøyden er 25-45 m. Vår båt har en mastehøyde på 21 m, så vi har god klaring.                                

Patras in the Gulf of Patras

I vår veilederbok "Greek Waters Pilot", står det beskrevet om denne byen, at den er støyende og sjabby, men livlig. Og det stemte godt. Vi kom oss inn i marinaen og ble godt tatt imot. Havnebetjenten beklaget at det var blitt så dyrt å ligger der, for nå hadde myndighetene pålagt de å betale avgifter!!! Men vi skulle få første natt gratis. Og dette med avgifter grekerne er blitt pålagt, er de veldig opptatt av. Alle butikker har skilt som forklarer at hvis du ikke får kvittering, trenger du ikke å betale for varene. Og de er ikke sene om å gi kvittering :-)!                                                        Og til orientering så koster 0,5 l øl, ca 2,5-4 euro. Avhengig av om du er midt i turistløypa eller litt utenfor. Vi ble i 2 dager og fant Vodafone og fikk orden på Internett. I går kveld fikk vi med oss den lokale danseskolens avslutningsshow. Med jenter i alderen 2-17 år som sikkert alle har som mål å bli ballettdanserinner! Kjempesøte i flotte ballerinakjoler og mange år med øvelse foran seg. En trivelig opplevelse.                                                           Selve byen frister ikke til gjenbesøk. Nok med en gang :-). Og varmerekord så langt! > 38 gr

Vathi (Ithaca)

Ja det stemmer at vi har besøkt 2 byer med samme navn, og det rett etterhverandre. Men de ligger på hver sin øy og i utgangspunktet veldig ulike. Vathi på øya Ithaca, ble ødelagt av jordskjelvet i 1953.  Så store deler av havneområdet, er bygget opp igjen på nytt. Selve bukten som byen ligger i, er ganske åpen og vid. Men den er godt beskyttet for nordlige vinder, så det er en grei ankerplass. Her kan man også leie bil og scooter for blant annet å besøke Odysseus' palass i Stavros.                              Vi hadde ikke så mange planer i denne byen, så neste morgen dro vi tidlig avgårde. Vel ute i fjorden ble det morgenbad. Og sjøtp var ca25 gr. Nå var målet Gulf of Patras og havnebyen Patras. Vi er klar for corinterkanalen. (Fortsatt ingen bilder pga problemer med utstyret)

Vathi på Nisos Meganasi

Etter et døgn i marinaen i Levkas, hadde vi fått gjort unna båtvask, klesvask og kjøpt oss abonnement på Vodafone Internett tilgang. Og lykkelig var vi. Nå håper vi på at vi skal være litt mer uavhengige av nett hos andre.                                                                                                                                       Vi kan ikke akkurat si at det er rettferdig overfor byen Lefkas ( noen skriver den med v andre med f), fordi vi har ikke vært her så lenge. Men mannskapet mener fremdeles at det finnes finere steder på denne jord. Det er dette med den atmosfæren som mangler. Vi fant frem til den store turistløypa og fikk oss et godt fiskemåltid hos en koselig familedreven taverna, men allikevel........ Helt greit.               Neste morgen gjorde vi oss ferdige med alle gjøremålene og dro avgårde gjennom resten av kanalen. Været var blitt helt nydelig, bortsett fra at det var absolutt vindstille. Noe må man jo klage på. Og en seiler vill jo gjerne ha litt vind. Men mannskapet var fornøyd og det er jo positivt :-)!                           Neste mål var Vathi, på øya Nisos Meganasi. Dette stedet var vi blitt anbefalt av vårt nye bekjentskap  fra Norge, som seiler i S/Y Aurora. De er for tiden stasjonert på Corfu, men har mange år seilt i store deler av Middelhavet. Mannskapet ombord er Bjarne og Henny, og vi håper vi treffes igjen en gang en eller annen plass. Det er greit å følge med når de er så flinke på blogg :-)!      

                                  Seilturen til Vathi gikk helt uten problemer. Vi ankom byen tidlig på ettermiddagen og fikk plass ved kaien i den gamle bydelen. Morgengry, med bowtruster, var først på plass! Så var det vår tur. Her i Hellas er det å legge til Kai, det samme som å slippe ut ankeret og bakke inn. Mannskapet var på post og slapp ut ankeret ca 50 m fra kaien. Og skipperen bakket optimistisk avgårde. Plutselig ble det bom stopp og skipperen brøler at mannskapet må slippe ut mer anker. Vi er ikke kommet til land enda!!!!   Men det var bare det at det var ikke mer anker å slippe ut. Mannskapet hadde vært for kjapp.   Uffameg. Da var det bare å dra opp igjen og begynne på nytt. Og slippe ankeret litt nærmere land.       Denne dagen ble det bestemt at 50 m kjetting er i minste laget, og vi må skaffe noen m til.                       Ellers likte vi oss godt i byen. En bitte liten by, og "hovedstad" på øya. Vi snakket med noen av de lokale ungdommene. Og de fortalte at det eneste de kunne gjøre om vinteren, var å gå på skole. Det fantes ikke jobber når turistene forsvant. Og det var ikke så enkelt med skole heller, for det var dyrt og de manglet penger. En trist situasjon.  Og vår bekymring og irritasjon var at Vodafone ikke virket! Vi kom ikke på nett.

Preveza og Lefkas

Da har vi gjort unna to nye steder i Hellas, hvor ingen av oss har vært før.  Det første stedet heter Preveza og er en ganske litt merkelig, liten by. Vi brukte ikke så mye energi på å utforske byen, for vi syns ikke noe særlig om den. Den bestod nesten av bare restauranter. Det så ut som grekerne var ute og promenerte på lørdagskvelden, men satt lite på restaurant. Og så la de et demonstrasjonstog foran alle turistene som lå ved kai og ropte noen slagord vi ikke forstod bæret av.                                                 Nei, ikke helt den store opplevelsen.                                                                                                    Den andre byen heter Lefkas og ligger på øya Lefkas. Vi var nødt for å ligge i en Marina for å vaske både båt, klær og mannskap :-). Og handle inn litt proviant så vi kan ligge for anker noen dager! Selve byen syns vi sånn passe om. Tror vi begynner å bli bortskjemt på fine steder :-)! Litt kravstore?  Det er i hvertfall stor forskjell på atmosfærene på de stedene vi opplever. Kanalen inn til selve Lefkas var en spennende opplevelse. Det var så lite vann under båten enkelte plasser at vi bare ventet på når vi skulle stoppe. Men det gikk fint og vi kom vel frem. Mangler bilder pga tekniske problemer igjen, men håper å komme sterkere tilbake.

Gaios på Paxos

Fra kaien i Gaios

 Etter en utrolig deilig natt, uten vind, var turen kommet til å dra opp ankeret og komme oss videre til kaien. Vi fulgte godt med når de andre båtene dro. Våre kjære tyske nabo var ikke særlig på godmorgen hilsen, og var nok overrasket at ingen ting var blitt ødelagt. Nå var det bare ankeret hans igjen. Som han påstod vi hadde kastet vårt anker over. Vi fulgte med i spenning for å se hvordan det gikk. Skipperen på Morgengry hadde nemlig vært og snorklet tidlig på morgen og visste at ankeret vårt ikke lå over hans.
Og det gikk strålende. Han tyskeren hadde hisset seg helt unødvendig og kunne seile avgårde uten noen problemer.
Vi gjorde oss klar til avgang. Morgengry først. Alt gikk etter boken. Så Spurs. Vi dro oss sagte utover og bang!!!! Der hang vi fast i noe. Helt umulig å rikke. F.....i.... h....., Hva skjer a?
Vi mistenkte en Italiensk seiler for å ha lagt ut sitt anker over, og ropte ut at han måtte slippe det litt ut fordi vi måtte bruke håndemakt for å få det opp. Men nei. Dette måtte vi klare selv. Og vi lå bom fast midt i kanalen. Så festelig. Mannskapet ble igjen kjempefrustret og gaulte på ekte haugesundsk : Nå fekk det væra nok!
Skipperen kommanderte på rolig Bergensk, at her måtte vi finne frem dykkerutstyret og foreta et dykk for å løse oss fra dette problemet. Nok en gang hadde vi måpende tilskuere. Skipperen hoppet uti med dykkerutstyret. Løsnet oss fra noen sin kjetting. Og der var vi løs. Rolig og behersket seilte vi inn i havnen. Ankret opp ved kaien. Og bestemte at her blir vi i noen dager. Utrolig hyggelig sted. Og mannskapet ble lovet en premie for å ha "overlevd" flere døgn med utfordinger.

Og her er premien til mannskapet. Er det rart det blir mer og mer av meg?

Paxos

Vår nabo på kaien i Gaios

Det var utrolig deilig å komme til Paxos etter den "dramatiske" overfarten fra Corfu :-). Og mannskapet pustet lettet ut at da det ble bestemt at vi skulle prøve å finne en roligere havn enn Lakka.
Vi tøffet nedover mot en havn som heter Gaios. Og her var det betydelig roligere. Det er en kanal som fører inn til et lite sentrum. Selve byen ble bygget i 1423 og på hele øya bor det 2300 fastboende.  Selve stedet Gaios har Veldig sjarmerende.
På grunn av mye vind, var det selvsagt smekk fullt på kaien. Men i selve innløpet var det mulig å ligge på eget anker med feste i land. Så vi valgte det.
Skipperen på Spurs gikk først inn. Med baugen!!!!! Og absolutt alle reiste seg i båtene og stirret og pekte, og lurte på hvilken tulling det var som kom og la til. Det er da ingen her som går inn med baugen.
Spesielt vår tyske nabo var meget bekymret. Han var sikker på at vi ville knuse hans båt, ødelegge fortøyningene hans og henge oss opp i hans anker. Uffameg for en entre vi gjorde. Og når Morgengry kom og la seg ved vår side, ble det nesten oppstandelse. Hvordan kunne vi gjøre dette?
Men mannskapet stupte uti og tok imot tau og festet Spurs betryggende i land. På typisk norsk måte. Morgry gjorde det samme og vi forstod at tyskerne etterhvert roet seg og forstod at dette hadde vi gjort før.
Utrolig deilig å finne roen denne kvelden. Og i morgen går vi inn på kaien når alle de andre drar videre. Det skal bli kjekt. Og spennende å se hvordan det er å dra opp ankeret. Mon tro om vi henger fast i tyskeren som han påstår?

På vei til Paxos

 Vi forlot ankrinsplassen uten for gamlebyen mot Paxos. Vi hadde truffet noen norske seilere som anbefalte oss en ankerplass helt nord på øya. Stedet heter Lakka. Og det var dagens mål.


Sentrumsbilde fra gamlebyen i Corfu

 Det viste seg fort at vinden på sjøen var for liten til å seile på. Så nok en gang ble det medvindsmotorseiling. Vi var ivrige med kikkerten og fikk sett en del koselige steder på Corfus søndre del. Men vi skulle nå til Paxos. Og siden det var så stille på sjøen, fikk mannskapet gjort unna noen byssetjenester. Blant annet fikk vi laget krutonger av noe brød som var blitt til overs. Vi bestemte oss også for å spise lunsj underveis. Det er deilig å varte opp i rolig vær.

     

Merking av firkeredskap

helt på sørenden av Corfu

Vi passerte flere bøyer med fiskeredskaper. De er ikke alltid like lett å få øye på, så en må følge godt med. Men vi seilte ikke på noen.
Gode og mette forlot vi Corfu.          Mannskapet tok noen bilder fra øya's ende. Og bare noen minutter etterpå ble vi overrasket av en "sudden storm". Den kom som om den ble kastet på oss. Vinden økte i løpet av noen sekunder til over 20 s/m i kastene. Og bølgene ble kjempestore (Iflg mannskapet). Båten ble kastet rundt hit og dit, og skipperen måtte over på manuel styring. Og i med at båten gjorde slike kast, gjorde diverse andre ting også det. Oppvasken fløy lavt. Det som ikke var skikkelig sikret nede i båten, havnet på dørken. Til og med putene i salongen løsnet og havnet på dørken. Mannskapet hadde sitt svære strev med å finne frem redningsvester og hadde akkurat fått den på, da vi fikk den bråttsjøen over oss. Absolutt alt ble dusjet. Kamera, tlf og mannskapet. Bortsett fra vesten, for mannskapet hadde knyttet et håndkle over seg fordi det ble så kaldt. Det var nesten som om oppvasken ble skyllet rent av sjøvann. Etter noen minutter skjedde det fryktelige. Jollen som lå surret på dekk, bare fløy avgårde som en luftballong. Den hadde slitt seg i stormen og fløy på sjøen.
Skipperen var rolig og beordret mannskapet frem på dekk etter båtshaken. Og hun ålte seg fremover. Faktisk livredd. Så ble det redningsøvelse med "jolle over bord". Fikk fikk tak i den. Surret den fast til akterstaget og fortsatte turen videre not målet. Det høres kanskje ikke så ille ut, men vent til dere får høre mannskapet fortelle om dette, muntlig. Og jeg lover å ikke overdrive.
Vi nådde målet, men her var det fullt kaos med båter på kryss og tvers. Alle var blitt overrasket av den kraftige vinden som kom uanmeldt. Da bestemte vi oss for å prøve neste havn, som skulle ligge mer i le for denne vinden. Men først måtte vi gå noen runder for å få jollen på dekk og surre den fast på nytt. Og det klarte vi. Puh, for en lettelse.

Det sjedde fortsatt noe i de dager - på Corfu

Ankringsplass like ved Naok 

 Etter en heller inntens moskitosjakt, begynte neste dag veldig fredelig. Vi badet og gjorde unna ulike gjøremål. Men vinden økte på. Og ut på ettermiddagen blåste det ganske bra. Men vi følte oss rimelig trygge på at vi hang godt på ankeret. Så vi jollet over til Morgengry for å planlegge ettermiddagen. Hadde akkurat satt oss til rette da mannskapet oppdager at Spurs var på tur!!!!! Alene, uten skipper og mannskap. Vi jumpet i jollen og kom oss ombord. Fikk dratt opp ankeret for å ankre opp på nytt. Og vi prøvde utallige ganger. Ikke planer om vi fikk ankeret til å holde. Til slutt måtte vi gi opp. Da hadde vi stått for underholdningen i flere timer. Det blåste så pass mye at vi måtte velge å gå inn til en Marina. Et alternativ var også havnen i gamlebyen, men det viste seg umulig å manøvrere Spurs inn der med den kraftige vinden. Så ble det tilbake til start. Vi måtte bare bite i det sure eple og fortøy i Guovina Marina, til en pris av 63.98 euro pr døgn. Ja,ja. Sånn er det av og til.

Havnen i selve gamlebyen, Corfu

Neste dag kjøpte vi ny sjakkel til ankeret og satte på det orginalet ankeret. I håp om at dette skulle fungere bedre. Vinden hadde løyet og vi forlot Marinaen med nytt pågangsmot. Det må bare innrømmes fra mannskapet, at dette med å dregge, er litt av et mareritt. Så her har jeg innført vetorett. Hvis jeg blir livredd for at vi skal dregge, skal ankeret opp og mannskapet settes i land :-). Er nok litt sær på dette. Og skipperen er flink til å ta hensyn.  




Naok yact club, by night

 Vi seilte til bukten hvor Morgengry forsatt lå for anker, og hadde hengt godt hele natten uten å dregge. Planen var å forlate Corfu i dag og seile mot Paxos. Men først måtte vi teste det nye ankeret og se at alt fungerte som det skulle. Og det gjorde det. Vi badet og gjorde oss klare for avgang. Værmeldingen hadde vi fått fra Marinaen, og den lovte godvær og perfekt vind for medvindseilas.
Skipperen og mannskapet var med godt mot. Vi hadde egentlig ikke sett så mye av Corfu, bortsett fra at vi ble godt kjent i gamlebyen. Og at de også hadde et nytt senter, med butikker som solgte annet en t-shirts og souvenirer. Men vi hadde lyst å komme oss videre, for å sjekke ut de små øyene rett nedenfor Corfu.

Det skjedde i de dager - på Corfu !

                                                                                                                                                                              De De 2 første dagene på Corfu tilbrakte vi i Gouvia Marina. En dyr, men nødvendig fornøyelse. Våre venner i Morgengry måtte få reparert storseilet, og her fant vi flere seilmakere som kunne gjøre jobben. Avtaler ble gjort og vi bestemte oss for å flytte til en ankrinsplass nærmere sentrum. Nærmere bestemt Naok Yacht club. Og den lå helt ideelt til i forhold til sentrum av Corfu. Bare noen få minutters gange, så var du midt i historien.  Været var utmerket og vi fikk 2 flotte dager her. Selv om nattklubben til Marinaen holdt det gående til tidlig morgen. Like ved denne yachtclubben oppdaget vi også en ganske fin ankringsplass, og bestemte oss for å flytte ut dit og ligge på anker.

Naok yacht club

             Men først var det en del praktiske ting som måtte fikses på. Blant annet motorlanternen ombord i Spurs .                                                                                                                                                                                                                                                                            


 

Skipperen på vei mot nye høyder

                                                                                                                    

Og hos våre naboer skulle det friseres. Det er en øvelse i å få "langtidsseilerfrisyren" til å sitte i fingrene til "langtidsseilerfrisør", Gry. Og vi ble alle mektig imponert over resultatet. Vi sendte alle våre tanker til Frisørmester Erik og var enige om hva han hadde sagt om resultatet. Må nok mer øvelse til for å komme på hans nivå.... :-) . Men skipperen ombord i Morgengry var strålende fornøyd.

På en av våre rusleturer i gamlebyen i Corfu, fikk vi hilst på disse 2 sjarmørene. Det holdt til på et biltak og var egentlig brødre, ble vi fortalt. Kelneren ved restauranten vi satt oss ned ved, var Ire, født på New Zealand. Og han hadde mange gode historier om grekerne. Han lærte oss blant annet hva ja og nei er, på Gresk. Og de sier ne(ikke rett skrevet) til ja og okey(omtrent) til nei! Ganske forvirrende. Men han var gift med en gresk dame og hadde vært nødt til å lære seg gresk for å kunne snakke til henne, ifølge ham. Og det ble mye snakking til tider, sa han.Og lite gjort. Grekerne avtalte en jobb i morgen, men kunne gjerne komme 2 måneder senere. De ville helst slippe å gjøre noe, i følge ham da :-)

Etter 2 døgn hos Naok Yacht Club, flyttet vi båtene over på anker i nabobukten. Været var fint, men litt kaldt om kveldene fremdeles. Men ingen vind av betydning. Den første kvelden jollet vi inn til nærmeste restaurant, uten å ha tatt for myggnettingen. Og det ble vi straffet for. Båten var full av klegg. Og de var sultne !!!. Omtrent hele natten gikk med til jakt. Vi fikk så mye myggstikk at vi ga opp¨å telle. hadde nok med å smekke etter dem og smøre på salve der de klarte å stikke. For det klør!!!!!!!!!

Corfu- her kommer vi

Første gang vi har solnedgang i havet på denne turen

Vi har kommet til Corfu i Hellas. Seilturen fra Bar i Montenegro ti Corfu gikk strålende. Den varte i 25 timer og mannskapet innrømmer gjerne igjen at nattevakter er ikke for meg! Så utrolig trøtt det går an å bli bare av å sove litt for lite :-). Heldigvis hadde vi været med oss. Og litt spesielt er det jo å seile over Albanias minefelt. Det var ihvertfall det det stod på kartet.      Det ble ikke besøk til Albania på oss denne gangen. Vi får ha det til gode.  Men nå er vi i hvertfall på Corfu. Og her er endelig sommeren kommet. Det vil si at her sitter vi med fleecejakke og hutrer i vinden. Gradestokken sier over 20, men det stemmer ikke med vår følte tp. Vi krysser fingrene for at pc og foto snart skal ordne seg og vi kan komme sterkt tilbake. ( I dag 13.6.2013 virket det en liten stund)

Kotor i Montenergro

Etter mye styr med myndighetene i Kotor, kunne vi endelig begynne å utforske selve byen Kotor. Byen ligger inderst i fjorden Boka Kotorska som er omgitt av høye fjell på over 1700m. De dagene vi lå der, hadde vi også en følelse av at himmelen var ramlet ned og lå over byen som et trykkende lokk. Selve gamlebyen er verdt et besøk. Og det flotte forsvarsverket som er bygget oppover fjellsiden, like så. men været spilte oss et puss og vi fikk et litt "trykkende" inntrykk av stedet, for å si det mildt.          

 Derfor bestemte mannskapet ombord i Mikkel seg, for å dra tilbake til Kroatia. Mens vi ventet til neste dag for å ta imot Morgengry. Etter deres ankomst, hadde vi et kjapt skippermøte og avgjorde fort at vi skulle dra neste dag. Og neste dag kom med enda tyngre skyer og i det vi forlot havna, åpnet himlens sluser seg for fullt.

                                              

                                      store cruiseskip lå til kai ved gamlebyen

         Før vi forlot Kotor, tok gutta på tur, en skikkelig  shoppingrunde. Viktig å ha velfylt kjøleboks. 

Da vi kom ut av fjorden, åpnet det seg en verden av lys...... Endelig slapp vi å gå rundt med himmelen trykt ned på hodene våre. Nå kan det bare bli bedre med tanke på været. Kan det ikke det?

Fra Kotor til Bar

Det har vært mye dataproblemer i det siste. Mannskapet er mildt sagt frustrert og forb......, men det hjelper ikke. Det er kun mannskapet som lider. Derfor må jeg øve på å ikke bli så irritert på denne maskinen som utfordrer meg hele tiden. Nok om det. Turen fra regntunge Kotor til Bar, gikk uten problemer. Og vi ankom Bar Marina , på "russerbryggen". Her ble skipperen fortalt at det var den russiske mafia som styrte. Og han stakkaren som jobbet på bryggen hadde 2500 kr pr mnd. Mens vi måtte betale 55 euro for et døgn. Og toaletter og dusjen var ikke laget for bruk...... Æsj. Og etter hvert som vi fant ut av selve byen, syns vi ikke så mye om den heller. Ganske trist egentlig. Og vi var alle glade for at vi skulle videre. Kanskje var det været som ødela litt av inntrykket, men.........
    

Utseilingen fra Bar i gråvær

Selve strandpromenaden var ok. Og den var ca 2 km lang. Men ellers syns vi ikke så mye om selve byen.

 

 

Fra Sipan i Kroatia til Kotor i Montenegro.

Vi våknet til regnvær og kald vind. Avtalen var å seile fra Sipan kl 08, men uffameg. Været var surt. Etter å ha snakket med den lokale kjøpmannen, ble vi klar over at det kom til å bli en lite behagelig seilas. For det var meldt stor sjø i åpent farvann, men ikke så mye vind. Vi seilte innenfor øyene ned til Dubrovnik. Så begynte sjøen å rote seg til. Vi måtte innom Cavtat for å sjekke ut av Kroatia. Det er en omstendelig prosess. Først et møte med Capitanja (havnekapteinen). Så tollvesenet og til slutt politiet for å stemple ut passene. Og alle papirer på båt og mannskap må være i orden. Og mens mannskapet passet båten på Q-kaien, (det er den kaien som er gjerdet inn og klargjort for båter som skal sjekke ut eller inn i Kroatia. Q-kaien heter den fordi alle båtene må ha det gule flagget heist når du kommer fra et annet land. Og betyr egentlig at det ikke er pest ombord!). Ihverfall kom det en skypumpe drivende mot oss når vi lå i Cavtat. En ny opplevelse for mannskapet, som fikk foreviget den før den dreide og forsvant mot land.

Cavtat er foruten å være en havn hvor båter kan sjekke ut og inn av Kroatia, også en hyggelig liten ferieby med ca 1500 innbyggere. Her går det små ferjer direkte inn til Dubrovnik, som liksom er et must å se når en er på disse trakter. Og det finnes utallige små og koselige pensjonater og hoteller for de som ikke vil overnatte i båt.

Turen fra Cavtat til Kotor i Montenegro, var ikke noe særlig hyggelig. Sjøen var utrolig urolig og uten noe mønster. Altså skikkelig rotasjø. det var bare om å gjøre å komme fortest mulig inn i fjorden til Kotor, hvor sjøen var ganske rolig. Etter ca 3 timer rulling frem og tilbake, var det ganske deilig. Selv om det var kaldt og surt. Og det så nesten ut som om himmelen hadde ramlet ned over de høye fjellene. Men vi fant marinaen. Fikk oss plass og lurte fælt på hvor passkontrollen var. For de er ganske strenge med papirene her i Montenegro også. Mannen som jobbet i marinaen sa at vi ikke trengte å vise noe pass, men det skurret. Så vi ringte et tlf nr som "ikke var i bruk". Og gav opp. Gikk og spiste, og stupte til køys.

Neste morgen gikk skipperen til turistinformasjonen og lurte på hvor vi kunne finne innsjekkingen. Og den lå da bare 500 meter fra båten! Gjett om skipperen måtte stå i stram giv akt og be om nåde når han ankom havnekontoret. Vi var jo kommet ulovlig inn i landet ved å ikke melde fra til politi, tollvesen og havnemyndigheter. Og ble truet med både fengsel og bøter.

Heldigvis er skipperen flink til å "ro", og kom seg ut av uføret. Men lærte en lekse om at en kødder ikke med myndighetene her nede.

Sipan

Etter Miljet, seilte vi videre mot sørøst. Planen var å vente litt på S/Y Morgengry, som lå i Split og monterte nytt utstyr for langtidsseiling. Så vi valgte oss øya Sipan. Der hadde vi ikke vært før, så det ble en fin, ny oppdagelse. Sipan er en rolig, liten ferieby, med ca 300 innbyggere. Vi fikk en bøye utenfor restaurant "Kod Marka". Og avtalte middag hos han om kvelden. Været var surt. Overskyet og kaldt. Så vi bestemte oss for å spise innendørs. Og for et måltid det ble. Menyen var bare enten fisk eller kjøtt. Vi valgte fisk og fikk servert noen herlige forretter av ancovie, røkt tunfisk og blekksprutkaker. Absolutt noe av det beste vi har fått servert i Kroatia. Hovedretten var også fisk og minnet om tunfisk. Men det var ikke tunfisk, og desverre husker vi ikke navnet på fisken heller :-). Men er dere på disse kanter, anbefaler vi virkelig et besøk på denne restauranten.

 

 

Ellers syns vi stedet var sjarmerende. Neste dag gikk vi over til den kommunale kaien og fikk oss en mooring. Den kostet 200 kunar pr døgn. Det var et strømuttak. Og den tilhørte en dame som hadde hus på kaien ved båtene. Så der fikk vi strøm noen timer :-). Ellers fikk vi også vann til en pris av 50 kunar. Da kunne vi vaske båten om vi ville :-)

 

Været ble betydelig bedre den neste dagen. Og vi gledet oss over å ha solen tilstede. Forsatt ikke den store varmen. Men sol !!!!!!!!!!

 

Prozura, Miljet

 Nå har jeg endelig fått lagt inn noen bilder fra denne ankringsplassen på Miljet.

Dette er min favoritthavn på Miljet. Har desverre for tiden ikke noe bilde her fra, men skal finne det frem med tiden. Her er det mulig å få en bøye, men anbefaler i sesongen og forhåndsbestille en plass. Restauranten som eier bøyene heter Marija, og drives av et kjempehyggelig par. TLF nr er 00385098728567. Hvis problemer med tlf nr, prøv å sløyfe 0 foran 98....) . Et morgenbad fra båten på denne perlen av en plass, kan ikke beskrives med ord :-). God fornøyelse. PS: her er ingen butikker !!!  :-)