Pserimos

Uansett hvordan vi la opp ruten, ville vi en gang måtte gå nordover og få motvind. Så det ble bestemt at vi tok nordavinden først! Og med frisk Meltemi, opp mot 16 s/m, passerte vi Kos øy og siktet oss inn mot øya Pserimos. Mannskapet må bare innrømme at alle disse øynavnene og stedene og trill rundt! Akkurat den cella begynner å bli overladet. Vi har vært på så mange steder etterhvert.
Men Pserimos har vi bare seilt innom tidligere. Stedet er fullt opp av badebåter og turister fra tidlig morgen til seint om ettermiddagen. Men når disse forlater stedet, blir det som en annen verden. Og vi håpet på plass i havnen.

"Motorveien" gjennom sentrum.

Med bare plass til noen få seilbåter, blir det ikke mange gjester igjen. Og utrolig sjarmerende.
Vi ankom havnen akkurat i det den siste badebåter forlot øya, og godt var det. For det tok ikke mange minuttene, så var havnen full.
Vi spiste middag på stranden, mens fullmånen var "gatelys". Det kan nesten ikke bli bedre.
Og mette og trøtte etter en ellers vindfull seilas, stupte vi til køys.
At natten ble ganske urolig av havdønninger og uling i mastene, gjør ingen ting. Stedet kan anbefales på det varmeste.

Kardamena

Etter noen timer på køyen, var både det gamle og det nyankomne mannskapet vel utsovet. Vi bestemte oss for å begynne ferden mot nye mål. Som jeg kanskje nevnte tidligere, var vi blitt anbefalt en havn hvor det var greit å hente gjester som kom med fly. Og det eneste vi kunne huske var at den begynte med K. Og hadde palmer. Men fikk det ikke helt til å stemme allikevel, fordi det var jo ikke så veldig koselig her da. Så etter et kjapt skippermøte, ble det bestemt at neste mål måtte være Kardamena. Også et sted som begynner på K!
Vi kastet loss og de nyankomne rigget seg til på dekk for soling. Og noe må jo bare erfares! Mannskapet hadde advart litt om vind, sjøsprøyt og sånn, så etter en stund på bølgen den blå, ble alle enige om at vinden var heftig, gitt! Men vi ankom byen med K og der hadde de også palmer. Til mannskapets store forskrekkelse. Og mye koseligere sted. Det er virkelig ikke greit med alle disse greske navnene. Vi hadde bommet på stedet, men skitt au.
Men vi fikk oss et bad på den flotte badestranden. Og shopping ble det også anledning til. Gu så deilig. Og vinden gav seg etter hvert. Den sluttet å ule. Men det gjorde ikke de festglade menneskene som både badet, gaulteog koste seg på kaien! Helt til solen stod opp. Det ble nå en grei start for våre gjester. Velkommen til Hellas :-).

Kalmari på Nisos Kos

Nødvendig med vask av og til

Da snudde vi nesene mot Kos igjen. For nå skal vi få gjester ombord. Britt, Elisabeth og Bjørn Åge skal seile med oss i 14 dager. Og vi gleder oss til noen kjekke uker. For å unngå for mye nordavind midt i "trynet", blir det nok gjensyn for oss, på noen av de stedene vi allerede har besøkt. Men gode ting kan ikke gjøres for ofte, er mannskapets motto. Så her er det bare å seile i vei.
Vi fikk plass på kommunens kai, hvor det var muligheter for å fylle vann. Det går litt vann med så mange ombord! :-)
Det forundret oss at denne byen så veldig nedslitt og dårlig vedlikeholdt, ut. Strendene med den flotte sjøen, hadde virkelig trenkt vedlikehold og rydding. Men vi snakket en kveld med en kelner som kunne fortelle at de hadde utrolig lite gjester for tiden. Ikke bare i år, men de siste årene. Fra å ha 3 restauranter, slet de nå med å drifte den ene de hadde igjen. Og nå er det høysesong. Mannskapet syns oppriktig synd på disse menneskene som virkelig prøver å få det til. Men det lå liksom et sus av forfall over hele strandpromenaden.
Og søndag morgen kl. 05.30 ankom våre gjester og mannskap. Trøtte i trynet etter en natt med reising, men superblide. Vi lastet ombord både det ene og det andre. Bare nyttige ting, selvfølgelig. Og stupte til køys igjen for å få noen timer på puten. Vi hadde bestemt oss for å seile allerede ut på dagen, for mannskapet syns ikke dette stedet var noen perle av et sted. Som sagt tidligere, er mannskapet begynt å bli litt "kresen" på fine steder. Og dem er det mange av.
Etter litt proviantering, kastet vi loss og seilte mot neste mål: Kardamena. Enda nærmere flyplassen. Bare 5 km fra. Så dette er en veldig grei by og ligge i hvis en skal hente besøk. Det var bare vi som hadde tatt feil by. Men den begynte nå på K, den også.

Ormos Palionisou

Etter å ha blitt anbefalt bukten Palionisou, fremdeles på øya Kalimnos, seilte vi avgårde. Det viste seg nemlig at det var søsteren til hun som drev restauranten i Pothia, som driver en taverna i denne bukten. Og de har også bøyer en kan henge båten på. Veldig grei løsning. I hvertfall når det er dårlig holdebunn for anker.  Og selvfølgelig hadde de ringt og reservert plass til oss. Kjempehyggelige alle sammen.

Vi seilte nordover med vind rett i mot. Men turen var ikke så lang, så det gikk greit. Og vi fikk oss en plass på en sjarmerende bukt. Med badestrand og parasoller! Og rundt omkring gikk sauer og geiter. Alle uvitende om hvem som skulle serveres til middag neste dag. Vi undrer oss også hvor de finner maten, for øya ser ut som et månelandskap. Nesten uten vegetasjon.
Familien som driver Taverna Ilias, var kjempesøte. De hadde 3 barn og alle hjalp til med driften. De bor der ute i "ødemarken" fra april til oktober. Og foruten deres taverna, var der en kiosk og en taverna til. Det vil si. Vi fant enda en "restaurant" på vår vandring i området. Det var Mr Nicolas sin taverna. Helt spesiell fyr. Pensjonert svampedykker, nå lærer på barneskolen. Og han serverte oss drikke og salat med tørt brød. Pluss egenproduserte oliven. Veldig pratsom og vi fikk se bilder fra hele livet hans. Da vi skulle gå, spurte vi om veien til kirken på stedet. Den var over 900 år gammel og spesiell. Så han geleidet oss gjennom sin eiendom, som var en snarvei. Og hva så vi der? Haugevis med brød som lå på muren, i solen. Mannskapet ble meget oppbrakt og lurte på om gjestene fikk samme brød i salaten som hønsene og geitene fikk? Mattilsynet hadde rett og slett besvimt hadde de sett dette. Men nå må det jo nevnes at ingen av oss ble syke etterpå. Selv ikke med tanken en gang!
Hos familien Ilias fikk vi servert geit. Selvsagt ikke noen av de søte små som vi hadde hilst på tidligere på dagen !!!!!! (Eieren fortalte at de slaktet etter hvert som kundene bestilte, sukk)

Nisos Kalimnos

Øya er kjent som hovedstaden til svampefiskerne i Hellas. Selv om svampefiskerne i dag har flyttet seg til Afrikakysten. Så i hovedstaden Pothia, var det flere svampefabrikker, som preparerte svampene for salg. Og selvsagt måtte mannskapet ha en slik natursvamp! Inne i selve "fabrikken" klippet og renset de svampene. En av mennene stod oppi en stamp med vadeutstyr, og trampet svampene med noen kjemikalier(!) for at de skulle bli gule. Håper jo at det er naturlige kjemikalier (!) de benytter, for ellers kan en vel risikere hudavfall ved skrubbingen. Skal informere om eventuelle hudendringer, hvis dette skulle skje.
Ellers traff vi mange hyggelige mennesker i Pothia. Selve byen tok seg nok best ut på avstand, for den var preget av forfall. Innbyggerne er kjent for å være veldig patriotiske. I 1912 da de ble invadert av Italienerne, malte de alle fasader i greske farger, bare for å irritere. Og selv i dag kan vi se at byen har disse fargene.
Høgt oppe på fjellet, det høyeste er 679m, hadde de en kirke,Agios Savvas.  Vi tok en taxi opp og regnet med en trimtur ned igjen. Men neida. Sjåføren hadde andre planer. Han guidet oss gjennom kirkebyggningene og fortalte hele historien om kirken og den berømte pateren Osios Savvas, som hadde levd der. Og som til og med lå begravet inni et av rommene. Og selvsagt gikk det mange historier om denne pateren, som først og fremst hadde gjort mye godt for hele øya.

Taxisjåføren mente det ville bli en alt for varm og strevsom tur ned igjen, så han "beordret" oss inn i bilen og kjørte oss tilbake til båten. Utrolig hyggelig fyr. Har TLF nr om noen trenger taxi i Pothia :-)

På kaien hvor vi lå med båten, traff vi også på en hyggelig familie som drev restaurant. Skipperen har i lengre tid planlagt et frisørbesøk. Så da kelneren på restauranten stilte nyklippet på jobb, ble skipperen fort geleidet opp på mopeden og kjørt avgårde til kelnerens barber. Og gjett om det gikk fort! Med et meget vellykket resultat.
Noe av det som er pussig her i livet, er hvor tilfeldig mye er. For familien som drev denne restauranten, hadde mange familiemedlemmer som driver ulike restauranter på ulike steder, på Kalimnos. Og disse har til og med bøyer vi kan ligge på med båten. Så dagene fremover skal vi benytte til familiebesøk. De fikser plass for oss alle sammen. Kjempehyggelig :-)

Kos

Nisyros havn

Da er Kos Marina inntatt av den norske flåte :-)! Vi forlot Nisyros øy i går morgen, for å prøve om vi fikk plass i Kos gamleby. Overfarten skal mannskapet ikke si for mye om, bare at det blåste friskt (19 ms observert fra Morgengry). Har nemlig sluttet å se på disse tallene. Det merkes nemlig veldig godt på båten at det blåser friskt. Og at vinden plutselig legger seg, for så å komme i fra stikk motsatt retning. Ofte mye kraftigere enn den var før "pausen". For så å snu rundt en gang til. Vi får ihvertfall trimmet. Men reving. Ut igjen med seil. Inn igjen. Ny retning! Ingen må tro at dette er et latmannsliv :-). Og bølgene? De slår over båten fra alle kanter, så mannskapet er sikret et sjøbad hver eneste dag. Temperaturen i sjøen er ca 25 gr, men i stiv kuling føles det faktisk litt kaldt. Vi blir naturlig nedkjølt, sier skipperen.
Vi seilte opptimistisk inn i til Kos' gamleby, men ble fort hevet ut der fra og bedt om å prøve marinaen. Båtene våre var nok ikke rette størrelse for denne kaien. Vi manglet noen fot, kan man si. Men i marinaen tok de hyggelig i mot oss. Og vi fikk tildelt de siste plassene. Her er nemlig fullt av charterbåter i helgene, som opptar de fleste plassene. Veldig hyggelige havnebetjenter her i hvert fall.
Begge båtene ble plassert slik at vi hadde kulingen rett inn i båten. Med tp på ca 30 gr og tau i land, føles det ganske greit. Men det var først da Morgengry innviterte på anker, det var jo tross alt lørdag, at vi merket kulingen for fullt. Da skipperen hadde fått tildelt sin "Akkevitt", tok nemlig vinden tak i innholdet i glasset og blåste det bort. Det ble nesten som "storm i et vannglass". Glasset stod, men innholdet blåste bort til naboen. Fantastisk lunefull denne nordavinden her.
Så ble det Kos "by night". Her er mye aktivitet. Og for de som ikke vet det, kan mannskapet bidra med litt historie. For selveste Hippocrates, the father of medicine, er født på denne øya. Det er jo noen år siden, ca 460 år før Kristus, men tross alt. Han er jo en kjendis. Og han er også grunnleggeren av "The great School of Medicine of Kos". Så her kan vi nok få litt påfyll av kunnskaper. Det er nå tross alt flere av oss i den norske "flåten", som ihvertfall har et snev av medisinsk utdannelse.

Biltur på Nisiros

 Øya Nisiros har Europas største vulkanske krater. Så det måtte vi bare oppleve. Ingen av oss har noe gang vært nede i et vulkansk krater. derfor leigde vi bil og kjørte på sightseentur. Og vulkanen var utrolig spennende å oppleve. Vi ble møtt av en svovellukt som minnet om råtne egg. Landskapet var akkurat slik mannskapet trodde et månelandskap måtte se ut. Og rundt omkring i selve krateret sydet det av svoveldamp som kom opp fra grunnen. Enkelte plasser var det så varmt på tærne, at mannskapet fant det lurt å trekke seg litt unna. Selve senteret til vulkanen ligger "bare" 300 meter under overflaten. Så det kan jo hende at vulkanen bestemmer seg for et lite utbrudd! Men de har nok god kontroll på disse tingene. Så vi følte oss trygge.

Og skipperen, som også denne gang var sjåfør, hadde en utrolig ro. Han hadde panlagt turen med innlagte pauser for fotografering. En ny opplevelse i forhold til forrige gang, da vi var ute og "fløy" :-). Etter vulkanbesøket dro vi innom byen Mandroki. Egentlig "hovedstaden" på øya. Og ganske typisk gresk. Alt dreier seg om området langs sjøen. Og det er jo det turistene vil ha. Vi hadde en flott lunsjpause med gresk salat og blåskjell. Tavernaen lå så nær sjøen at stolene måtte tørkes av, før vi kunne sette oss. De var våte av sjøsprøyt.

 Ellers går det mye i bading. Her har skipperen funnet seg en omkledningsbod like ved stranden. Og temperaturen i sjøen er flott. Måleren vår er ødelagt, men av våre naboer har vi opplyst om at temperaturen er ca 25 gr.Og det er vi fornøyd med. Vi har jo mast litt om at det har vært litt "kaldt", særlig om kveldene. Men det bedrer seg hele tiden. Og nå kan mannskapet egentlig gå ut om kvelden uten jakke. For følt temperatur er nå mye høyere enn bare for en uke siden. Luftfuktigheten har ligget rundt 80 %. Så det er vel defor vi syns det har vært litt "kjølig" om kveldene. Alt på båten er i hvertfall søkkende vått!

Vi må av og til ha en pause, og da finnes det mange utrolig hyggelige steder å sette seg ned på :-). Vi er blitt fortalt at den greske vinen ikke alltid er den beste, men til nå har vi ikke noe å klage på.

 

Skipperen hadde i går frivakt. Han ble da degradert til mannskap og måtte til med båtpuss. Da fillene var oppbrukt var det ikke annet råd enn å vaske dem i vaskemaskinen og tørke dem for neste bruk. Som da er neste frivakt!

 

Nisos Nisiros

 Vi bestemte oss for å starte tidlig om morgen, ved soloppgang, for å unngå den største sjøen. Målet var øya Nisiros. I vår Pilotbok står det beskrevet at sjøen utenfor øya Astipalaia er spesielt "forstyrret" når det blåser meltemi(nordavind) i flere dager. Og vi har bare hatt nordavind disse dagene vi har vært i Cykladene. Så sjøen var forstyrret. Men ikke så "galen" som dagen før. Mannskapet var riktig opptimistisk med tanke på forsettelsen. Og vi hadde gjort unna Cykladene.

 Nå er vi ankommet øyene som kalles Dhodhekanisos, og her skal vinden visstnok være litt roligere enn i Cykladene. Mannskaper krysser fingre og tær for at det stemmer. Målet for dagen var havnen Palon. Og vi var som alltid spente på om vi fikk plass i havnen. Etter 6 timers seilas, er det deilig å se at det var det. Og underveis oppdaget vi også en stor skilpadde som svømte bare noen meter fra båten vår. Utrolig syn. Senere leste vi at havskildpaddene var i fare for å bli utryddet. Fordi de legger eggene sine på sandstrendene her i Hellas. Og der er alle som skal sole seg med sine parasoller. Og stikker eggene når de plasserer parasoller i sanden. Palon er en liten perle i seg selv. Absolutt å anbefale. Her er lite turister. Fredelig og flott sjø. Og koselige innbyggere. Bare 1000 mennesker bor på hele øya. Nesten utrolig å tenke på at disse øyene tilhørte Italia helt frem til 1947. Og vi kan se til Tyrkia fra her. Men havnen anbefaler mannskapet. Den er vært et besøk. Og alt det andre øya kan by på :-)

Nisos Astipalaia

Vi ankom øya sent om ettermiddagen etter en heisen seilas, i følge mannskapet. Skipperen sa han var glad de ikke hadde flyplass på øya, for da hadde han vel kanskje vært uten mannskap! Men så lett gir ikke mannskapet opp! Hu e då ein ekte Haugesundar og står for en trøkk. Trøkk og trøkk! Det er vel ulike meninger om det, men mannskapet syns nå det har vært mye bølger i disse Cykladene. Og selv om det ulte godt i riggen etter ankringen i bukten Vathi, hang vi godt fast. Øya var forresten berømt for både utmerket sjømat og naturlige svamper. Men det var i gamle dager. Nå var det ingen ting av det igjen. Og hva lever de av da? Vi undres. PS: Vi målte over 19 ms, i kastene. Og skipperen måtte på med fleecen, da sjøen slo over båten flere ganger.

Nisos Amorgos

Vi forlot Naxos veldige fornøyde med værvarslet, som varslet mindre vind. Etter dager med uling og piping i mastene, var mannskapet riktig opptimistisk. Nå skulle vi få en fin seilas mot neste mål. En liten øy med navnet Skhinousa og en liten havn med navnet Mirsini. Denne havnen ble vi anbefalt av våre "naboer" i Naxos, et fransk par som hadde bodd i båten sin de siste 9 årene. Mest i Tyrkia, men nå skulle de overvintre i Hellas. Og det ble en flott medvindsseilas. Mannskapet riktig frydet seg over været. Og i det vi nærmet oss målet, ble det vindstille noen få minutter for deretter å snu rett rundt. Men da vi nærmet oss den flotte havnen, ble mannskapet oppmerksom på veldig mange "kaninører". Og helt utrolig nok, var den lille havnen og bukten full av store, og da mener vi ganske store, båter. I alle fasonger. Og de fleste med stor flagging. Vår elskede Spurs kunne vært jollen til de fleste!  

Men for et nydelig sted. Kan anbefale et besøk her, når de rikes flåte har ankret opp et annet sted. For det var utrolig sjarmerende her. Vi derimot, måtte bare fortsette til neste mål: Øya Amorges. Mannskapet var innstilt på en flott seilas videre. Men om den ble flott, er det nok ulike meninger om. Mannskapet var ikke fornøyd. For vi hadde ikke før forlatt denne perlen av et sted, før kulingen meldte sin ankomst. Vinden var en ting, men den opprøske sjøen var noe annet. Og da vi ankom byen Katapola på øya Amorgos, var mannskapet helt klar for en pubtur på landjorden. Øya er forresten et sted som ikke har så mange turister, men er i de senere år oppdaget av "backpackere". Og dem var det mange av. I gamle dager var øya beryktet for å huse pirater og røvere, men de så vi ingen ting til når vi kom der. Mannskapet syns nå stedet var så som så. Og tror ikke det blir første stedet som skal besøkes igjen. Men folkene var hyggelige. Og vi fikk det vi trengte der.

Moskitosplager ?

Her ser dere mannskapets løsning på moskitosplager om natten:
Myggnetting over hele køyen.
Funker utmerket og ikke et nytt myggestikk er observert.

Naxos

 Kl 06.00, var det allerede begynt å blåse igjen. Vi fikk dratt opp det ekstra ankeret, Jollen  ble godt surret på dekk.Frokosten unnagjort og vi var klar for Naxos. 

Turen var på "hele"16 nm ,med nordavindskuling midt i mot. Mannskapet var lykkelig når vi så byen. Og i det vi nærmet oss marinaen, store Nicolas og ventet på oss. Nicolas var sjef for marinaen og en utrolig hyggelig mann. Han geleidet oss på plass og ønsket oss hjertelig velkommen til Naxos. Her var planen å bli til det løyet noe.
Og det gikk 3 døgn med kuling og stor sjø.
Andre dagen leigde vi bil og kjørte på sightseeing. Det vil si vi nærmest fløy av gårde. Skipperen var sjåfør i en Lancia "pingle". Etter hans egen beskrivelse. Her må vi jo ha løpefart for å komme oss frem! Mente han :-)
Men vi fikk nå sett en del av øya. Damene satt klar med fotografiapparatet for å forevige ulike serverdiheter vi var blitt anbefalt. Bård i forsetet ropte når vi nærmet oss de ulike stedene og vips var vi forbi og på vei til neste.

Damen som hadde ordnet med leiebilen, var helt forskrekket når vi kom tilbake etter bare noen få timer. Men vi kunne forsikre henne om at vi hadde fått med oss de fleste serverdighetene hun hadde anbefalt oss. Og det i rekordtempo.
Vi ble liggende på Naxos i 3 døgn.
Været var så som så. I tillegg til mye vind, var ikke temperaturen noe å skryte av. Det var vel ca 25 gr, men føltes mye kaldere på grunn av vinden.
Ja, ja. Vi tør ikke klage, selv om mannskapet måtte bruke jakke om kvelden. Pyse!

Aliki (Ormos Angaria) på Paros

 Kamares hadde mange nydelige feriehus. Mannskapet fallt spesielt for dette (bilde til venstre), som hadde en stor "vaktku" på taket. Og kuen hadde hele oversikten over hvem som gikk inn porten. Hvis dere ser nøye på bilde, ser dere kuen helt øverst.
Også den lokale badestranden var innbydende. Godt gjemt for alle turistene, som så ut til å foretrekke den som lå der alle restaurantene var.
Men vi skal videre mot østen, derfor ble det bestemt avreise fra denne idyllen, nærmere bestemt videre mot Paros. Vinden ble ganske frisk og tok seg kraftig opp ut over dagen. Nok i meste laget, syns nå mannskapet. For denne natten skulle vi ankre opp i en bukt som skulle ligge godt i le for Meltemien (Gresk nordavind). Godt i le, fru Blom! Mannskapet skulle gjerne hatt et ord med forfatter Rod Heikell, som har skrevet Pilotboken. For om han mener dette er en god lehavn, så jøyje meg. Her blåste det slik at mannskapet måtte kle på seg langbukse. Over 16 ms er mye å ankre opp i. Og med alle dreggturene våre i tankene, ble mannskapet ganske blek om "nebbet". Og så for seg en natt som ankervakt.

 DØGNET I BUKTEN ALIKI

Det roet seg etterhvert, og vi fikk jollen på sjøen og kastet ut et ekstra anker. Litt etter solnedgang, var det veldig rolig. Og vi jollet en tur til våre naboer i Morgengry. Vi måtte jo planlegge morgendagen. Og ombord hos våre naboer har de tilgang til internett og værmelding. Den vi får opp i Spurs, kommer for øyeblikket bare opp på gresk, så den er rett og slett helt gresk for oss. Som mannskapet fryktet, skulle denne vinden blåse likt og kanskje litt mer neste dag. Vi ble enige om å finne en havn å ligge i til vinden roet seg litt. Og den nærmeste var da Naxos. I utgangspunktet 16 nm nordover og feil vei, men vi fikk allikevel ta den. Om vi fikk plass da. Så mannskapet ringte og snakket med Marina-sjefen. Og han lovte oss plass. Han skulle til og med vente på oss om vi ringte en time før ankomst. Mannskapet var kjempefornøyd og med så lite vind, skulle denne natten bli en riktig fornøyelse. Trodde vi. For vi hadde knapt nok lagt oss og sluket lyset, før første summing ble oppservert: moskitos. På med lyset, frem med fluesmekkeren og klask. Godt vi fikk den. Trodde vi. Men hele natten gikk med til moskitosjakt! Over 30 blodige "lik" på skottet og oppunder dekk! Ja det ble alt annet enn en rolig natt. Neste morgen ble det opptelling av stikk. Og skipperen stilte med 27 bare på ryggen. Resten gadd ikke mannskapet å telle.

Nisis Sifnos (Seriphos)

 Vi hadde planlagt avgang fra Poros kl 08. men utsatte den ganske kjapt til å bli når det måtte gå an. For vi var helt avhengig av at de båtene som kom sist inn, måtte seile først. Ellers hadde alle ankrene blitt et stort kaos. For de siste lå over de første osv.
Men 2 timer senere enn planlagt, var vi avgårde. Og på bilde til venstre, ser dere noe av bebyggelsen på Poros, ved utseilingen gjennom kanalen mot sørøst.
Det var ganske mange sjømil til neste mål som var øya Sifnos. Som ligger i de midtre Cykladene.
 Vel 60 nm skulle helst være unnagjort før mørket kom. Så det var bare å "gassa på".
Og timene fløy. Vi nådde målet vel 20.30. Og heldigvis hadde de plass til oss. "Havnekapteinen" tok vel i mot oss og vi fikk ligge på plasser som egentlig var reservert til fiskebåter. Når det gjelder "havnekapteinen" som dere ser i seriøs satale med skipperen, var han veldig uofisielt utnevnt. For det viste seg neste dag at det var en annen som egentlig var ansatt for å gjøre den jobben. Men skipperen fikk nå en fremføring av greske viser, og synge kunne i hvert fall denne "havnekapteienen".
Selve øya Sifnos drev i gamle dager med både gull og sølvgruer. Men så hadde det seg sånn at beboerne en gang ofret et falsk gullegg til guden Apollo i Delfi. Og da det ble oppdaget, hevnet Apollo seg med å ødelegge alle gruvene. Så i dag er det stort sett turisme de lever av.

Byen vi kom til på øya Sifnos, heter Kamares. En utrolig sjarmerende plass, syns mannskapet. Husene er helt typisk for Cycladene, lave og hvitmalte. Over alt hadde de også disse hvite kirkene med blå kupler. Og det ble sagt at de hadde like mange kirker som det finnes dager i året.  
Kamares er stedet hvor alle ferjene som kommer til Sifnos, legger til. Og vi blir like fasinert hver gang de manøvrever disse ferjene til kai. Ut med ankeret og inn med hekken til kaien. Uansett hvor store ferjene er. Og de fleste er kjempestore. Skipperen ombord i disse ferjene må ihvertfal ha god kjennskap til fartøyets dreiesirkel og stoppedistanse.
 Noen hurtiggående ferjer har de også, og de har rundtlysende, blinkende, gult lys. Så skipperen mener det må være en slags luftflytefartøy eller en ubåt i oppdykket tilstand. Mannskapet må bare nikke og si hva hun mener om det. For mest av alt ligner nå de på store innsekter somkommer flygende. Ofte fra intet. Og de seiler fort :-)