onsdag 8. juli 2015

Corfu (Hellas) - Otronto (Italia) - Brindisi (Italia) - Miljet (Croatia)

Denne gangen kom Korfu for vår del, bare til å bli en plass hvor vi skulle ordne papirer og sjekke ut fra Hellas. Tror vi hadde nærmere en uke sist vi var her. Og anbefaler øya på vårt varmeste. Utrolig mange muligheter for fine opplevelser.

Siden vi var på transport, var værmelding det som var mest avgjørende for oss. Neste etappe var nemlig Ortronto, Italia, så da ville vi gjerne ha værgudene med oss på vår side. Og slik de meldte, var de beste utsiktene for overfarten, allerede neste dag. Resten av uken var ganske vindfull og feil retning i forhold til vårt mål.

Derfor bare en kort redegjørelse av de neste dagene. Vi startet tidlig fra Korfu og hadde en nydelig soloppgang.
Soloppgang ved Korfu

De første timene gikk unna med lite vind, men skal si det tok seg opp etterhvert. Og helt riktig, midt i trynet. Hele 11 timer  og ca 85 nm, brukte vi over til Italia. Og da vi seilte inn i havnen til Otronto ble vi møtt av en fortvilet franskmann som hadde gitt opp ankringen. Det blåste hatter og høy og bølgene fra havet veltet inn over stranda. Vi så for oss en urolig natt.
Etter flere turer rundt i havnen på jakt etter en ledig plass, ble vi vinket inn av en fisker fikk tilbud om å ligge utenpå hans fiskebåt. Så fantastisk. Mannskapet jublet og Spurs ble trygt fortøyd "longside" fiskebåten.
Fortsatt soloppgang ved Korfu

Det varte ikke lenge gitt. Plutselig sto en liten nett italiensk utgave av en havnepolitifrøken og stotret på engelsk at her kunne vi ikke bli liggende. Dette var en havn for fiskebåter. Men, sa hun, om 1 time skulle et stort frakteskip flytte seg fra hovedkaien, så hvis vi kunne forlate havna tidlig neste morgen, kunne vi legge oss der. Hva gjør en ikke for å slippe å haie på anker en hel natt? Jo, en står opp tidlig og seiler videre til neste mål. Denne gang Brindisi.

Ingen kommentar om vind og bølger denne gang. Mannskapet var dritlei italienske bølger og vind ved ankomsten og det var en sann fornøyelse å komme til en sivilisert marina. Men skrekk og gru så lite båter det var i marinaen. Her var det også tydelig at finanskrisen har satt sine spor. Vi har hørt rykter om de skattene som er lagt på båter i Italia, og noe av dette gjør seg vel utslag i antall båter.  Og siden vi ankom siste dag i juni og hadde planlagt 2 døgn, fikk vi med oss 100% prisstigning på havneleien. For 1 .7 er det nemlig høysesong og dobbel pris. For vår del betydde det 40 € for første døgn og 80 € for døgn nummer 2. Kan du tenke deg sånn uflaks? Vanvittige priser også i Italia. Trøsten vår får være at vi slapp å betale noe i Otronto.

Dette var faktisk tredje gang vi var i Brindisi, men vi hadde aldri vært i selve byen tidligere. Bare vært i Marinaen for overnatting. Så denne gangen tok vi oss en tur inn til sentrum. Ikke den helt store opplevelsen, men vel verdt et besøk når en først var i området. Og den lokale bussen hadde stoppeplass like utenfor marinaen og kjørte helt inn til sentrum. Noe vi fant ut på veien tilbake. Da busset vi for den nette sum av 1.50€ pr person tilbake til marinaen.

Over en kald pils og sjekking av værvarslet, bestemte skipperen at allerede samme kveld var det gunstigste tidspunktet for seiling over til Croatia. Da var det bare til å slenge seg på køya for en kvil, hamstre litt godteri og glede seg til nattseilasen over til Croatia.

Pomena bukt på Miljet




Overfarten gikk utrolig greit. Og 21 timer etter avgang fra Brindisi, seilte vi inn til Miljet og tok oss et lite pustehull på en restaurant. Og nøt kvelden og natten i Kroatisk luft. Godt å være tilbake. 2.7.2015 :-)

tirsdag 7. juli 2015

Paxos

Vi virkelig gledet oss til neste mål: Paxos. En virkelig nydelig plass med gode minner fra forrige besøk. Det at det var lørdag var en kjempefordel for oss. For da er alle utleiebåtene inne i marinaene og skifter mannskap. Og kampen om de fine plassene blir ikke så stor.

Det var rikelig med plasser da vi ankom kommunekaien og vi fant oss en flott plassering. Ut med ankeret og bakking bak til brygga for å feste i land. Og vi var tilbake etter 2 år på farten. Koselig og deilig vær. Vi lå forresten rett uten for en liten restaurant som etter vårt syn ikke hadde så veldig med gjester. Så vi satt oss nå ned og kjøpte oss både det ene og det andre og selvsagt for å få koden til nettet.

Kvelden forløp stille og rolig. Ikke ble det helt fullt på kaien heller. Litt ankershow må en jo regne med, og det ble det denne ettermiddagen også. Vår nabo hadde hele 7 forsøk på å komme i rett posisjon for fortøyning. Da blir en jo litt oppmerksom på hva som kan skje. Men det gikk veldig bra til slutt ved god hjelp av andre båter. Mannskapet var bare lykkelig over ikke å være mannskap på den båten.

Akkurat klokka 22 begynte den lille restauranten og rigge om på møblene utenfor. Riktig så lurt mente mannskapet, siden de hadde så lite gjester. Det kan jo ikke skade med lage restauranten om til bar. Kanskje de ville få flere gjester da?

Gjett om. Ikke lenge etter omriggingen, kom musikken på. Vet ikke helt hvor mange desibel det var, men ørepropper var til liten nytte. Og gjestene strømmet på. Personalet visste hva de gjorde de. Og for mannskapet ombord i Spurs var det bare å kapitulere. "Hvis du ikke slår dem, bli med dem", er det noe som heter. Og det var bare til å begynne å lytte til musikken. Helt til kl var 02.30.

Men neste morgen var vi de første oppe. Ingen av våre naboer var
å se når vi forlot plassen vår. Og ikke hadde vi hengt oss på noen
sitt anker heller. En sann fornøyelse :-)

3 glade innbyggere av Paxos

Levkas

Tenke seg til at vi var kommet så langt på vår vei mot Kroatia. Neste mål var Levkas, en tur på rundt ca 75 nm. Nesten en vanlig dagsetappe for oss nå. Men det var langt og denne dagen uten et vindpust. Merkelig med dette været som liksom alltid skal være mye å snakke om. Men det må kanskje være sånn når en er seiler og avhengig av å ha værgudene med på laget. Vi satset på å finne oss en plass i Levkas by, på den kommunale brygga.

Det var mange flotte bukter og steder vi passerte på vår ferd. Og mange båter som hadde ankret opp. Det er helt tydelig et populært område og helt sikkert kamp om plassene. Høysesong som det nå er blitt.
Vi brukte ca 11 timer på turen. Og var temmelig fornøyde når vi ankom Levkas by. Alt for sent selvfølgelig. Alle plasser i byen var opptatt og bukten var full av båter på anker. Vi bestemte oss for marinaen og fikk plass mellom alle charterbåtene som strømmet på. Det var jo fredag og den store "byttedagen" for alle som hadde leid seg båt og nå skulle levere den tilbake. Tjo og hei! Og vi ble liggende rett over den norske båten "Aurora". Hadde vært hyggelig å hilst på mannskapet, men de var nok hjemme en tur akkurat nå. Vi får ha det treffet til gode.

Oppholdet i marinaen kostet oss den nette sum av 62€. Da var det ikke med strøm eller vann Og heller ikke frokostservering!!!!
Men følelsen av å være på transport er sterkt tilstede.

Korintkanalen

Tidlig på an!!!! Selve kanalen hadde vi seilt for 2 år siden da vi var på vei til Tyrkia. Nå føltes det som om vi var på vei hjem igjen. Været som var meldt, var lovende for en flott seilas gjennom kanalen. Og vi hadde sett oss ut øya Trizonia som mål for første dags seiling i kanalen, etter mange anbefalinger.
Vi ankom kanalen fra øst, tidlig morgen. La oss inn på kaien til kanalens myndigheter og skipperen ordnet med betalingen for å seile gjennom. Noe som kostet oss den nette sum av 220 €. Denne summen kan du også betale på nett, så slipper du å ta turen innom dette kontoret.
Det viste seg at de skulle utføre noen reperasjoner i kanalen, så vi fikk beskjed om å legge oss utenfor på anker og vente ca 3 timer. Ganske festlig når en har stått så tidlig opp for å komme i gang med kanalen! Ja,ja. Ingen grunn til å irritere seg eller hisse seg opp. Bare til å slippe ut ankeret, lage en kopp kaffe og nyte solen.
Vi ble oppkalt litt før tiden og hang oss på de andre som skulle gjennom kanalen samtidig. Og det er jo en fasinerende opplevelse. Med tanke på at denne kanalen også opprinnelig er laget av slaver med håndemakt, er det veldig spesielt.
Seilingen gjennom kanalen gikk helt fint. Ved utgangen i nordre ende, kunne vi tidlig se at sjøen i selve gulfen, hadde tatt seg kraftig opp og hadde hvite "sauer" over alt. Da ble det som mannskapet fryktet! Motvind og motvind! Og rota sjø.
Sier ikke mer om det. Vi nådde ikke målet som var øya Trizonia, men fant oss en fredelig bukt like ved byen Galaxidhi. Denne bukten hadde navnet Ormos Anemokambi og var egentlig grei for ankring. Og vi var den eneste båten. Det kom noen gust gjennom bukten i løpet av natten, men ellers ikke noe å bemerke.
Ormos Anemokambi

Neste morgen var det også tidlig opp, for varselet for været var det samme som gårsdagen. Så da var jo mannskapet sikker på en dag til med motvind. Og ganske riktig. Ikke lenge etter start øket vinden til 15 m/s på det meste og sjøen rotet seg skikkelig til igjen. Det var en sann fornøyelse når brua The Rion-Andirrion dukket opp i horisonten. Her må vi kalle opp bruas myndigheter og varsle om vår ankomst 5 nm før vi er der. Så må vi igjen kalle de opp når vi er 1 nm fra brua for å få tillatelse til å passere. Og det er et imponerende byggverk. Det som er litt spesielt er jo at selv om de har fått denne brua, går ferjene i ett strekk over samme strekning. Vi talte ihvertfall 6 ferjer i aktivitet. Hva må ikke det koste grekerne å drifte?

For oss ble det stopp i byen Patras. Ikke noe særlig sted, men herlig å komme frem til en plass og henge fast båten og slappe av etter mange!!!!! timer med bølger og vind midt i mot. Både mannskap og skipper ble enige om at aldri mer denne kanalen. Da heller turen rundt Peloponnisos med de ekstra nm det kreves. Og vi var også kjempefornøyd med at vi fikk oppleve byen Galaxidhi sist vi seilte gjennom for 2 år siden. For det var en stor opplevelse vi ikke ville vært foruten. Anbefaler alle å ta et stopp der om en seiler kanalen!!! Jo-ho!! Vi så skikkelig frem til neste mål for turen, Lefkas :-)