Fra Rhodos til Marmaris

Pernille i sin dypeste søvn

Nå var turen kommet for å hente nye gjester ombord. Trine,Rune, Kevin og Pernille  skulle komme med fly til Rhodos kl 04.30. Så planen var å ligge i marinaen på Rhodos når de kom. Og plass var bestilt til båten. Vi skulle bare ringe før vi kom. Mannskapet var meget skeptisk, da vi bare har hørt negative ting om denne marinaen. Personalet er beryktet for å være sure drittsekker. Og ingen som vi har snakket med, hadde fått kommet inn i marinaen. Men vi :-)! Vi hadde fått bekreftet på mail at vi fikk plass. Så opptimistisk ringte skipperen telefonnummeret vi hadde fått oppgitt. Men hva skjedde? Jo vi hadde fått oppgitt et faksnummer. Så da var det bare å sjekke nettet og finne det riktige telefonnummeret.

 

 

Og mannskapets pessimistiske følelse slo til for fullt.For i andre enden på telefonen, svarte en av disse sure drittsekkene som vi var advart mot, at her var vi ikke velkommen. Vi kunne bare hive ut ankeret på utsiden. Det var det beste de kunne tilby.
Og ankring ble det. I 15 m/s. Så det blåste friskt. Og det er vel ikke noe nytt for oss! Begynner å tro at det ikke kan være noe annet vær her nede.
Timene sneglet seg avgårde, men i det det lysnet av dag, ankom gjestene. Det vil si de måtte hentes i jolle på en nærliggende strand. En aktiv start på ferien. Og det blåste forsatt godt, men noe hadde vinden løyet.
Vi hadde bestemt oss for å kaste loss med en gang og starte turen mot Tyrkia. Gjestene var slitne etter en natt på flytur, og ungene måtte sove i cockpit, under biminien. Store bølger er ikke alltid det gøyeste som finst. En kan bli blek av mindre.
Lykken var at alle sov under overfarten, ikke skipperen og mannskapet som hadde vakt, og vinden forsvant idet vi svingte inn fjorden som går inn til Marmaris. Og gradene steg og steg. Gu så hett det begynner å bli!