Nisos Astipalaia

Vi ankom øya sent om ettermiddagen etter en heisen seilas, i følge mannskapet. Skipperen sa han var glad de ikke hadde flyplass på øya, for da hadde han vel kanskje vært uten mannskap! Men så lett gir ikke mannskapet opp! Hu e då ein ekte Haugesundar og står for en trøkk. Trøkk og trøkk! Det er vel ulike meninger om det, men mannskapet syns nå det har vært mye bølger i disse Cykladene. Og selv om det ulte godt i riggen etter ankringen i bukten Vathi, hang vi godt fast. Øya var forresten berømt for både utmerket sjømat og naturlige svamper. Men det var i gamle dager. Nå var det ingen ting av det igjen. Og hva lever de av da? Vi undres. PS: Vi målte over 19 ms, i kastene. Og skipperen måtte på med fleecen, da sjøen slo over båten flere ganger.