Myra og St Nicholas kirke

Vi har nå hatt flere dager med stiv kuling og derfor er tiden benyttet til andre ting enn seiling. Og her i området rundt Kas Marina, finnes det mange kulturhistoriske steder å besøke. Gjett om skipperen gledet seg til å få littny historisk kunnskap.
Og denne gang skulle vi ta for oss byen Myra. Den ligger ca 5 mil fra marinaen. Og heldige er vi som har hyggelige Tyrkiske båtnaboer, som i tillegg har bil og lyst til å farte rundt med oss!
Så vi kjørte avgårde.
Vi må vel kunne si at det var ikke en plass som var så veldig godt skiltet, men når sjåføren snakker tyrkisk, er det ikke noe problem å spørre om veien.

 Øverst ser dere noen av de store steinene vi ble møtt av. Hogget ut etter alle kunstens regler. Og vi snakker om arbeid som ble gjort 500 fK.
Til høyre viser bildet flere gravkammer som de begravde betydningsfulle personer i. Disse er lagd inn i fjellet. Det var ikke mulig for oss å kikke inn i dem, så vi fikk ikke sjekkethvem som lå der !!!!! Men skipperen var meget imponert over arbeidet, som må ha krevd stor innsats og dyktighet. Mannskapet var selfølgelig månebedotten.

Myra, som nå blir kalt Demre, hadde også et Romersk amfiteater.

Og bildet under viser noe av det. Mye godt arbeid her, mente skipperen. Sikkert mye overtid for å få det ferdig tidsnok til første forestilling. 

Vi ble dessuten fortalt at det i dag blir brukt til utendørskonserter.

Og akkustikken må jo være bra. For de hadde jo ikke mikrofoner under premieren på dette teateret. Her var det stemmeprakten som gjaldt.  

Skipperen og våre kjekke tyrkiske båtnaboer, i full konsentrasjon om teaterets sitteplasser. Lurer egentlig på hvor mange det var plass til. Det glemte vi å undersøke :-)

I Myra, eller også nå Demre, fant vi også kirken til St Nicholas.  Historien forteller at St Nicholas var biskop i Demre og døde i 345 eK. Han ble først gjort til helgen i 655. Da gikk det mange fortellinger om denne biskopen. En av dem er historien om at han ville forære en fattig familie en pose med gull. Men han ønsket å være anonym. Derfor klatret han opp på taket og slapp posen ned skorsteinen. Det hadde seg slik at datteren i huset tørket sine strømper ved peisen og gullet falt opp i strømpen. 

Slik er historien som førte til tradisjonen med å henge opp "julestrømpe".

Så her har dere altså fyren som er opprinnelsen til julenissen, eller Father Christmases. Noen mener også at vi i nordeuropa  ville ha det til at han kom flygende på sleden sammen med sine reinsdyr. Men det blir avkreftet her nede at St Nicholas nok aldri hadde sett hverken reinsdyr eller snø. Så det må jo være julenissen fra Nordpolen :-) 

Statuen til høyre viser forøvrig St´n himself!!! Og tåen var skinnende blank av alle som gnikket ham på tåen. For det skulle bety lykke:-)

Kirken er blitt restaurert mange ganger etter både jordskjelv og andre hendelser. Men rundt år 1045 eK ble kirken restaurert og det ble malt mange bilder. Som vi i dag fremdeles kan se litt av. Bildet til venstre viser et av dem.

Ellers syns mannskapet at de delene av gulvet i kirken, som var inntakt, var utrolig flotte mosaikkarbeider. Og tenk så gamle de er!!! Og så mange føtter som har gått på dem.

Samtidig med oss, var det også en hel gjeng med russere som besøkte kirken. Og alle damene hadde skaut på hodet. Og de var helt ville etter å grave frem grus under en grav. Mannskapet ville jo kalt dette for røveri, for de så antagelig på dette som noe hellig. Og skulle sikkert ha det med seg hjem.  Hva i alle dager de skulle bruke det til, forstår mannskapet ingen ting av. Men mener at det burde få ligge der det lå, for det er jo der historien hører til. 

Kemer og Tahtali 2365 m.o.h.

Marinaen i Kemer minnet som sagt mye om noe som kunne være hjemmehavnen til alle piratene i Middelhavet. De hadde ihvert fall mange sjørøverskuter som ankret opp her. De fleste var også på tokt hver dag. Og det kunne virke som vi de hver dag gjorde store erobringer når det gjaldt "fanger". For hver morgen kom noen sjørøvere gående med store flokker "fanger" som de geleidet ombord i skutene. Så seilte de avgårde og kom omtrent samlet tilbake i flokk og følge. Da sjedde det samme: Noen av sjørøverne geleidet alle "fangene" ut av havneområdet. Og mannskapet antar at de ble fraktet og holdt fanget i noen av de utallige store eiendommene

som befant seg i nærheten av marinaen. Mannskapet tror også at det var stor kamp om skattene de skulle erobre, for ved nøyere ettersyn, viste det seg at flere av disse skøytene lå ankret opp side om side. I små bukter. Skattene i dette området er nok konsentrert på begrensete plasser.
Vi oppfattet derimot ikke at fangene ble mishandlet på noen måter. Vi hørte faktisk noen som lo og klappet. Om dette ble gjort under tvang, kan mannskapet ikke si noe om. Men vi fikk være i fred og ble ikke utsatt for røverier :-)

Ellers var Kemer en livlig turistby med mange!!!! muligheter for shopping. Det ble heller lite av dette for skipperen og mannskapet da de syns det var i varmeste laget for slike utskeielser. Med temperaturer mellom 35-38 grader, frister andre ting mer. Og vi valgte en tur til fjellet Tahtali. En fjelltopp som rager hele 2365 moh og sees fra sjøen.
Vi kjøpte oss en "pakketur" og ble fraktet i minibuss opp til det laveste punktet der kabelbanen startet. Det var nemlig den som skulle frakte oss opp til det høyeste punktet.

Det ble en fin tur og en fin øvelse for de som har et lite snev av høydeskrekk. Banen ble forøvrig åpnet i 2007 og de brukte 3 år på å bygge anlegget. Starten lå på 726 moh og selve turen tar 10 minutter og strekker seg over 4350m.
Til høyre ser dere bilde av selve huset på øverste toppen, hele 2365m over havet. Der var det flere restauranter og kiosker.
Dessuten var det kaldt!!! Hele 19 gr. Vi må innrømme at det var en ganske deilig temperatur. Noen andre turister syns nok det var i kaldeste laget, for de hadde både jakker og luer. Mannskapet syns det var rart at de ikke hadde ski med!

For det er nemlig snø her om vinteren. Og så er det mulig å fly ned fra toppen med paraglider. Mannskapet avslo høflig tilbudet. Noe må en jo ha til gode til en annen gang!!!!
Til venstre ser dere selve gondolen som fraktet oss opp og ned. Vi tror ihvertfall at det heter gondol.
På vei opp opplevde vi å bli stuet sammen med halve Russland. Og de har til og med spissere albuer enn skipperen. Her var det ingen kjære mor. Bare om å gjøre å komme først inn. Underveis ble det gitt informasjon på ulike språk. Men det var kun mulig å høre hva de sa på russisk. Da var det helt stille. Ellers var det ikke mulig å oppfatte hva som ble sagt. For da var det hyling og skriking og fotografering som gjaldt. Gondolen gynget nemlig ganske godt hver gang vi passerte en mast. Rene berg og dalbanen :-)
På bildet under ser dere fjelltoppen fra sjøen, når vi seiler forbi.
Kveldene i Kemer ble blant annet benyttet til å se Tyskland slå Brasil 7-1. Argentina slo Nederland på straffespark. Nå gjenstår "bare" bronsefinalen og selve finalen. Jo-ho !!!

Finike - Kemer

Vi valgte å seile fra Kekova til Finike Marina. Vi tror nok vi skulle funnet en ankringsplass underveis. Men mannskapet la ned veto og "forlangte" rett og slett å legge båten til en plass der det var mulig å koble til strøm. Hetetokter hjemme i Norge er ingen ting sammenlignet med heten vi har her nede nå. Den er jo konstant!!! Over 35 grader i båten og ingen mulighet for å starte vifter mer en noen få timer, er for meget, selv for mannskapet. Så derfor ble valget Finike Marine.
Og hyggelige var de som jobbet der. Selve byen sier mannskapet lite om. Bare at det var aldeles ikke "my kind of town". Men det flotteste frukt- og grøntmarked som mannskapet noen gang har sett! Det skal de ha.

Vi seilte mot neste mål som var Kemer. Dette kommer nok til å bli våres østligste mål, slik det ser ut nå. Og selvsagt har mannskapet fremdeles vetorett når det gjelder å finne en plass hvor de har strøm. Det ble Kemer Marina. Og vi fikk oss en plass mellom alle de svære sjørøverskipene. For det må være her i Kemer alle verdens sjørøvere holder til. I hvertfall er det mange sjørøverskip. Bilder kommer senere :-)




Ellers hadde vi en opplevelse etter ankomsten vi aldri!!!!! kommer til å glemme. Det hadde vært en lang dag på sjøen. Tp var høy og vi måtte ha oss litt mat. Og der. Like ved marinaen, lå en Mc Donald. Mannskapet som aldeles ikke prioritere disse burgerne så veldig høyt, bare kikket på skipperen. Nikket mot skiltet og sa, at i kveld spandere jeg! Og hvilken opplevelse det ble. Etter at vi hadde satt oss med hvert vår brett fullt med papirbokser og pappkrus, kom en "hyggelig" ung mann bort og stotret på engelsk: "Han syns det var så hyggelig å se at gamle mennesker som fremdeles var gift!!!!, kunne sitte her blant ungdommen og kose seg med en hamburger." Hva tar de oss for ???!!!
Er det blitt aldersgrense på Mc Donalds? :-) Vi fikk bare så inderlig lyst på Junkfood, men da fikk vi oss også en virkelig påminner om at vi ikke lenger befinner oss i livets vår, men trolig har nådd til høsten!

Ucagiz- Kekova Fish Restaurant

Etter noen timer fysiske utskeielser i 35 graders varme, var det deilig å stupe i sjøen og ta et avkjølende bad. Sammen med alle skildpaddene, hadde vi oss en riktig fornøyelig stund.
Programmet videre for dagen var å "stikke innom" restauranten Kekova Fish Restaurant, i Ucagiz. Der var vi i forrige uke og så en av disse kampene som foregår for tiden, der mange menn springer etter ballen. Tror det blir kalt Vm i Fotball!
Vi var ganske så tomme for strøm på batteriene, så vi måtte motorseile en time for å fylle de opp. For vi skulle ha enda en natt for anker, og da går det litt "batteribruk"
Bukten utenfor landsbyen Ucagiz, virker noe forurenset. Så mannskapet nøyde seg med en avkjølende dusj på hekken. Båten sin hekk, altså! Skipperen derimot, hev seg ut i sjøen for å kjøle seg ned. Temperaturen hadde nemlig steget til > 38 grader og litt varmt kan en trygt si. Men til sin store forskrekkelse, var ikke sjøbadet særlig avkjølende.Sjøtemperaturen hadde nemlig steget betraktelig, og viste rett over 30 grader. Hm...  

Til alle dere som kjenner mannskapet litt nærmere, vil nå følgende innrømmelse komme som en overraskelse: utover ettermiddagen blåste det opp til liten kuling og det føltes vidunderlig med vinden, selv om vi lå på anker!!!! Mannskapet som helst vil ha speilblank sjø når vi ligger for anker, var bare lykkelig for litt vind. Puh, så varmt det var........ Og tankene om hvordan denne natten ville bli, begynte å ta form. Men først var det premien til skipperen som skulle gjennomføres ( premie for vel gjennomført tur til ruinene tidligere på dagen): Ny kamp om denne ballen. Og de ventet på oss på restauranten.

Skipperen fikk krembordet med direkte utsikt til TV- skjermen. Åh for en lykke :-)
Og vi fikk servert en casserolle med den nydeligste kyllingrett. Virkelig å anbefale for dere som stikke innom her.
Mannskapet har desverre allerede glemt resultatet av kampen, men det var veldig kjekt :-)
Og da vi forlot stedet for kvelden, ble vi minnet på at vi var hjertelig velkommen til Tyrkisk frokost dagen etterpå. Som vertskapets gjester. Utrolig hyggelig av dem.

 Og frokost ble det på oss. Det etter en skikkelig het natt. Og da mener mannskapet het som i høy lufttemperatur. Det var helt ubeskrivelig varmt i båten. Umulig å sove. Alt dreide seg om hvordan en skulle ligge for å ha mest mulig kropp opp fra lakenet. Mannskapet fant ut at sideleie var det beste. Skulle bare hatt noe å feste armen i så den ikke kom i berøring av kroppen. Hud mot hud var for varmt. Å sove ute var et alternativ. Litt mindre temperatur, men utrolig mange bitelystne små jævler. For å si det mildt. Så valget stod mellom ikke å sove eller å bli spist i porsjoner av disse små utsendte jævlene. Og mannskapet er vanligvis forsiktig med sine uttalelser, men her er det helt berettiget å bruke saftige uttrykk. Skulle gjerne visst hva en nordlendig hadde kaldt denne opplevelsen for !!!!
Men frokosten var nydelig. Vi ble hjertelig ønsket velkommen og fikk servert deilig mat. Og den beste honning som mannskapet noen gang har smakt. Tyrkisk te, speilegg og diverse søte "greie" som vi ikke klarte å finne ut av hva var, Men det skal vi klare før vi forlater dette landet. Veldig bra. Og tusen takk til vertskapet for en flott service. Vi kan virkelig anbefale et besøk hos denne hyggelige familien. Vi sier på gjensyn :-)

Den glade vandrer kalles jeg, og .............

 Vi hadde en flott kveld med vertskapet på restauranten i enden på den ene fjorden i Kekova. Vi var de eneste gjestene til middag. Menyen var utvalgt med lam, kylling eller fisk. Og vi valgte lam. Alt laget på grillen. Salaten vi fikk til var bare så god!!!!!
Det er ikke helt sant at vi bare var de eneste gjestene. For i det vi kom til middagen, var en av noboene innom på besøk. Han fortalte at han egentlig bodde i Sveits og hadde med seg sin kone og hennes søster, på hjemlige trakter. Vi fortalte ham om at vi hadde planer om å gå turen til den sunkne byen Aperlai. Vi og vi........ Det er vel kanskje mannskapet som har mest slike planer, men skipperen er som vanlig positiv og sier at dette skal bli bra. Alltid positivt med litt aktivitet.
Så etter en sjarmerende middag helt ute i vannkanten, la vi planer for neste dag. Det vil si tidlig neste morgen. For denne "naboen" anbefalte oss virkelig å starte tidlig, slik at vi kunne snorkle i de sunkne ruinene i den "byen" vi skulle besøke. Før det begynte å blåse og bølgene ville gjøre det vanskelig å se ruinene under vannet.

 Vi måtte ha ringeklokke på for å komme oss opp tidlig. Helt unødvendig, egentlig. Varmen i båten var på over 33 grader og gjorde det ubehagelig å sove. Svetten silte hele natten. Men gu som vi gledet oss til litt fysiske utskeielser.
Og etter tips fra noen som hadde vært der før, kunne mannskapet lokke med at det var flere vannhull underveis. Og hele strekningen var på hele 1 km, så det var jo overkommelig :-) syns nå mannskapet. Og vi kom oss avgårde i god tid før solen virkelig slo til for fullt. Til høyre ser dere en rundkjøring, for spaserende!!!!

 Det er jo aldri for sent å snu, tenkte mannskapet om denne rundkjøringen. Men skipperen fortsatte i flott gange. Målet var å få sett mye gammalt dri......... Dere som har kjennskap til skipperen, vet hva som ligger i disse uttalelsene !  Og etter 15 minutters gange i 34 grader!!! kom vi frem til "vannhullet" DVS et vannhull som ikke solgte øl!!!! Hvis dere ser bilde til venstre, var vannhullet akkurat som hentet ut fra en gammel cowboyfilm! Og mannskapet måtte advare skipperen om å drikke fra denne brønnen. Det kunne jo ligge døde kadaver på bunnen. Og alle vet jo hva som skjer om en drikker fordervet vann.

Vi ruslet videre med godt mot. Snart måtte vi vel komme til den sunkne byen. Og det gjorde vi.
Vi fikk se mange ruiner både på land og i sjøen. Denne byen som blir kalt den andre sunkne byen, befinner seg på The Lycian Way. En gammel "sti" som for flere tusen år siden ble brukt som handelsvei langs denne kysten.
Og det var som å komme til en annen tidsalder. Kjerren til høyre så ikke akkurat ut som om den var daglig i bruk, men den var jo søt da :-)

 Skipperen fikk med seg mange kulturhistoriske opplevelser i form av ruiner. Mannskapet var ivrig med fotoapparatet, og plutselig dukket det opp et serveringssted. Kan det tenkes en større lykke, enn å finne et vannhull etter 30 minutters gange?
jippi, så glade vi ble .-)
Tenk at mannskapet fikk servert en lunken pils kl 10.30 på formiddagen. Det var faktisk godt. I hvertfall de første slurkene.

 Til venstre har mannskapet funnet seg vel tilrette i en "sofa" og fått servert en øl før kl 12!!!!

På bildet over ser dere noe som vi tror er gamle gravplasser. Men det må vi komme tilbake med mer informasjon når vi har funnet ut av det. Det var ihvertfall mange av dem og alle var tomme. Kunne de være utsatt for gravrøvere?!!!!

Som dere ser av bilde til høyre, er teppene på benkene ganske godt utslitt. Så dette serveringsstedet har nok hatt mange gjester gjennom tidene.Og mange har nok fått servert sin te her. For det drikke de mye av her. Og god er den også. Bare gled dere som kommer ombord i Spurs. Vi serverer nå Tyrkisk te etter alle kunstens regler.Og selvsagt i de rette koppene! Gry og Gretha har spesielt noe å se frem til :-)
Alt i alt en flott tur. Da vi kom tilbake, stod restauranteieren klar med bøtter med kildevann som han skylte over oss. Utrolig deilig.

Kekova-området

Da fikk vi fornemt besøk av luxus yachten Nahlin, en av de 3 største steam yachtene som er konstruert i England. Skipet er 300 fot og eies av britiske  industrieier, Sir James Dyson. De hadde opprinnelig 6 suiter og ble i 2010 pusset opp for 23 millioner pund!!!Småpenger sier du? Skuta var ihvertfall lekker utenpå. Og de ankret opp i samme bukt som oss :-) Vi var i godt selskap. Den eneste forskjellen var at vi fikk plass på brygga til restauranten innerst i fjorden. Og der fikk vi erfart det vi var blitt fortalt: ikke stol på Tyrkiske restauranteiere når det gjelder dybden utenfor deres restauranter. På denne bryggen  stod det tydelig at dybden var 3 meter.

Ser dere bildet til venstre, så ser dere hva vår dybdemåler forteller. Etter at vi var trygt fortøyet, stod vi praktisk talt på bunn!!! Vi var skikkelig landfaste. restauranteieren forsikret oss om at dette var helt greit. Og bunnen var bare mødd, så det var ikke noe problem å komme løs. Godt å vite. For selve bryggen var også et lite eventyr. Som hentet ut fra en karibisk opplevelse vi hadde for noen måneder siden :-) Forskjellen her var at vi i Karibien hadde en dame som lyste med lommelykt for oss. Her gikk vi helt på eget ansvar i bekmørke !!! Men planen for morgendagen er helt klar: Vi skal gå en del av den gamle Lycien veien, som er en gammel handelsvei langs kysten.

Tilbake til start (Kas Marina)

 Etter noen flotte dager med seiling, returnerte vi til Kas marina. Det har seg nemlig slik, at våre kjempehyggelige båtnaboer, reiser hjem i disse dager. Derfor måtte vi tilbake for å være med på diverse "pågjensyn-fester" og felles middager. Det er jo viktig å få med seg alt som kan bli gøy. Og gøy ble det. Ikke alle detaljer skal gjentas i en blogg, men det ble både fester og middager. Vi prøvde ut noen veldig lokale restauranter. Og det var riktig god  og billig mat. Det eneste var at de ikke serverte alkohol. Men alle var enige om at det var veldig greit for leveren å få en gjennomskyll med rent vann :-) Så vi anbefaler virkelig å prøve de resaurantene som ligger utenfor turistløypa.
Grunnen til at de fleste reiser hjem på denne tiden, er i hovedsak varmen her nede. Og den fikk vi virkelig en test på her en natt. Da vi tok kvelden, var tp 32 grader. Noe vi syns var mer enn nok. Så ut på natten begynte det å blåse ganske friskt. Vi måtte ut for å sikre jollen og andre "løse" gjenstander. Og da viste det seg at det blåste stiv kuling og temperaturen viste 36.2 grader. Hele båten og alt vi tok i, var

kokvarmt. Veldig rart og fryktelig varmt. Det var bare å kjøre i gang vifter og ta en kald dusj. Kald og kald fru Blom. Det finnes ikke noe vi kan kalle særlig kaldt vann her. Men sjøen er forfriskende. Som dere ser på bildet til høyre, er den gullende ren og klar, også inne i marinaen. Vi har vel aldri opplevd en marina som har så klart vann. Vår Tyrkiske nabo fortalte at dette område er spesielt kjent for sin klare og reine sjø. Og de er veldig opptatt av at inge forsøpler området med noe. Det fikk en annen båteier på "vår" brygge virkelig erfare. Da han var på vei inn til marinaen, seilte han gjennom et felt med rein møkk! Det kunne virke som det var en av

 disse badebåtene som hadde tømt septikken. I hvertfall en stor båt. Men et av hotellene som lå langs fjorden her, oppserverte møkkastripen og meldte fra til havnemyndighetene. De kom rett ut og møtte seilerne fra Sør Afrika, som fikk et forferdelig styr med å bevise at det ikke var de som hadde tømt sin septikktank. Havnemyndighetene truet med store bøter. Og da er det snakk om mange tusen kroner. Heldigvis for vår ærlige nabo, forstod myndighetene at det ikke kunne være deres båt som forurenset. Til det var mengdene alt for store i forhold til deres båt.
Men vi er blitt fortalt flere historier der båter er blitt ilagt bøter for å ha sluppet ut septikk. Mange ganger flyr myndighetene over områdene her og sjekker at alle "oppfører" seg. Blir du tatt med en skittstripe etter båten, er du garantert en stor bot. Og oppfordringen er å benytte disse tømmestasjonene som finnes flere steder her. Også i marinaen vi befinner oss i. Men diskusjonene blant båtfolket går høylydt. For hvor går grensen på hva som kan slippes ut i sjøen? Badevann? Oppvaskevann? Klesvask? Båtvask? Jeg bare registrerer et stort engasjement. Og det må jo være

flott at folk er engasjerte i miljøet :-)
Tilbake til marinen, er vi snart de siste av naboene som er igjen. Både australienerne Peter & Susan, engelske Heugh & Fiona, skotske Iain & Anne, har alle reist fra båtene, for å komme tilbake i september. Da er den verste varmen forhåpentlig over. Sjøen forsatt deilig temperert og de fleste andre turistene er reist hjem. Vi vurderer å gjøre det samme :-) Men først skal vi utforske områden rundt her en stund til.