Petit Anses d'Ariet, Martinique

 Vårt siste stopp på turen med Morgengry, var en bukt med navnet petit Anses d'Ariet.
Og det viste seg å være en liten bukt med utlagte bøyer. Sjøen var utrolig fin og vi fant oss en plass ikke så langt fra land. Spesielt med tanke på den bitte,bitte, lille jollen som skulle frakte oss inn til fastlandet.
Og det er ikke for å fornerme rederparet vi sier at jollen er liten. Nei de mener det selv også. Og det er vel den eneste jollen i Karibien som ikke har hatt kjetting på seg, og ikke blitt stjålet :-) Alle syns den er bitte,bitte, liten. En riktig sjarmør, skal jeg si dere. Og stakkars jolle som nok må forberede seg på å få en tung kjetting i baugen som alle andre joller her i Karibien.

På bildet til høyre ser dere en ivrig selger på det lokale markedet. Han solgte spesielt mye krydder. Og aldri har jeg sett så store kanelstenger som han hadde. Og om jeg forstod han rett, ble de største stengene brukt i dekorasjoner.

          

 De hadde en kjempefin badestrand med nydelig rent vann. Og mange kom fra nabosteder både med båter og slike vannscootere som fyker avgårde. Rett opp på stranden. Parkere der og på med badtøy og inn for å spise på restaurantene. Kjempekoselig

 Bukten og det tilhørende tettstedet, var utrolig sjarmerende. I hvertfall i den ene enden hvor alle spisestedene hadde slått seg til, på stranden.
Etter noen etapper med jolleseiling for å få alle oss i land, tok vi en kjapp tur for å lete etter nettilgang. Men det må du ikke tro de hadde her, nei. Han som hadde slik tilgang var stenkt hele helgen og mandagen også, så det var nok ikke mulig å komme på nett i denne bukten.
Så da var det bare til å finne et vannhull, slik at vi kunne få oss noe å drikke. For det var godt og varmt. Og vi fant den ok restauranten. Ikke mye gjester og ledig bord helt ytters mot sjøen. Gu, så heldige vi var. Så vi satte oss ned og fikk bestille drikke. Damen var nok litt nølende siden vi ikke skulle spise. Men drikke kom på bordet, etter litt venting.
Og vi nøt den kalde drikken og den flotte utsikten, ihvertfall noen minutter. For det viste seg at damen hadde fått noen "bedre" kunder som både skulle spise og drikke, og var kjentfolk i tillegg. Så vi ble bedt om å flytte oss lengst inn i restauranten siden vi "bare skulle drikke".

Tenk det du, vi ble nedgraderte gjester. Og selv om det var flere ledige bord ytters ved sjøen, ville nok de nye gjestene ha akkurat det bordet vi hadde. Ja,ja.
Vi satt ikke lenge der, og vi kommer nok ikke igjen. For etter å ha vandret gjennom "byen" til motsatt side, ramlet vi nesten bokstavelig oppi mange artige spisesteder med mye godt på menyen. Og vi spiste konkylier for første gang. Riktig godt og spennende.
Og veldig spesielt: Ikke noen satt med telefon eller pc. Det fantes ikke nettilgang. Helt utrolig å oppleve det. Alle pratet sammen og koste seg med god mat og kjempehyggelige serveringspersonalet. Her kommer vi gjerne igjen :-) . Vi var her 2 dager og bare badet og koste oss. Det er jo et hardt liv,gitt…………...