Martinique, Le Marin, Frankrike

 Det er ikke bare sløving når vi er på seiltur. For det er faktisk alltid noe som skal gjøres. Til venstre ser dere skipper Gry og mannskap i ferd med å skrubbe biminien. Og ikke bare skrubbet vi den rein, vi imprignerte den også. Og det så bra at da den var vel på plass igjen og vi seilte ut i frisk vind, løsnet alle sømmene!!! De tålte rett og slett ikke behandlingen :-)
Det gikk noen dager og uker før vi fikk den reparert. (Det er Karibisk tempo.) Og skal si vi fikk merke solen og dens stråler. Det var bare til å smøre seg med sunblock og dra på caps. Og vi fikk erfare at en bimini er gull verdt under disse fjerne himmelstrøk.

 Gutta som selger hummer eller hva du måtte ønske, egentlig, var alltid på tilbudssiden. De hadde alltid de beste varene og den beste prisen. Og de skal ihvert fall ha for at de aldri gir opp. Spør deg hele tiden om det ikke er noe du vil kjøpe :-)
Men vi skulle videre og utforske flere øyer. Severin og Tonje måtte reise hjem for å gjenoppta sine oppgaver, men vi som var igjen, hadde fremdeles noen dager som skulle nytes.
Og målet var den franske øya Martinique. S/Y Morgengry trenger nemlig nye batterier, og det håpte vi på at de hadde der, siden det er en fransk øy og en fransk båt. Burde vel være logisk, men akk nei.
Etter noen timer med heftig sjø og noe vind midt imot, ankom vi Le Marin på øya, sent om ettermiddagen. Da hadde skipper Gry flere dager tidligere prøvd å reserve plass i marinaen, fordi det er veldig greit når en skal utføre arbeider på båten. Å ligge ved kai, altså. Men de svarte aldri. Ikke på telefon eller Vhf heller. Og aldri har vi sett så mye båter liggende på anker. Hele bukten var full. Det må jo ha vært over 1000 master på et sted?

 Og ikke var det noe fint sted heller. Vi fant ut senere at det skyldtes at mange la fra seg båtene her og dro antagelig hjem en tur. Det var en bukt som lå veldig i le for ulike vinder, så båtene lå forsåvidt trygt. Men vi så ihvertfall 2 båter som var havarert og strandet på en sandbanke. Et heller trist syn.
Men det ble ikke nye batterier. De hadde ikke noen som passet. Så vi ble liggende på anker. Det vil si vi smøg oss nærmere land og hang oss på en ledig bøye. Ingen kom og hev oss vekk. Så vi fikk handlet inn proviant på Carrefour. Var blitt tipset om billig og god vin, men det var ikke på Carrefour. Der syns vi det var dyrt.

 På bildet over, ser dere den lokal kirkegården. Den så ut som om den bestod av mange små hus som alle var pyntet med plastikkblomster. Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg syns det er en ok måte å ha en kirkegård på, men det er fasinerende hvor ulikt det er i forhold til en norsk kirkegård.
Vi dro fra stedet så snart vi hadde handlet, og satte kurset for neste mål. Det regnet heftig og vi observerte flere regnbuer over hverandre, flere steder. Og innimellom blåste det så friskt at vi lurte på om det franske gjesteflagget, under, ville fly avgårde på egen hånd.

Men det holdt seg på plass. Som dere også kan se, har vi alltid gult flagg oppe når vi ankommer et nytt land. Men her var det faktisk ingen andre vi så som hadde dette flagget.
Og da skipper Gry sjekket oss inn, var det på en automat. Det var ikke en sjel som brydde seg om hverken oss, båten eller flagget. Sånn er det :-)
Neste mål var ihvertfall en bukt bare ca 20 nm fra der vi lå nå. Det var på vestsiden av øya, så vi håpte at vinden ikke skulle være så heftig på det stedet.
Selve seilturen ble veldig fin. Uten de store utfordringene. Og solen skinte mer og mer. Det kunne vi like, selv uten bimini :-)
2 av oss nærmet oss faretruende hjemreise. Så neste stopp måtte bli det siste før vi måtte snu nesen mot Rodney Bay igjen. S/YMorgengry skulle snart overlates til sitt rederpar som helt sikkert nyter å få båten igjen etter 2 mnd med gjester. Men for noen flotte mnd det har vært. Opplevelsene har stått i kø, og vi vil aldri glemme de stundene vi har hatt med Gry og Bård ombord i Morgengry. :-)