onsdag 8. juli 2015

Corfu (Hellas) - Otronto (Italia) - Brindisi (Italia) - Miljet (Croatia)

Denne gangen kom Korfu for vår del, bare til å bli en plass hvor vi skulle ordne papirer og sjekke ut fra Hellas. Tror vi hadde nærmere en uke sist vi var her. Og anbefaler øya på vårt varmeste. Utrolig mange muligheter for fine opplevelser.

Siden vi var på transport, var værmelding det som var mest avgjørende for oss. Neste etappe var nemlig Ortronto, Italia, så da ville vi gjerne ha værgudene med oss på vår side. Og slik de meldte, var de beste utsiktene for overfarten, allerede neste dag. Resten av uken var ganske vindfull og feil retning i forhold til vårt mål.

Derfor bare en kort redegjørelse av de neste dagene. Vi startet tidlig fra Korfu og hadde en nydelig soloppgang.
Soloppgang ved Korfu

De første timene gikk unna med lite vind, men skal si det tok seg opp etterhvert. Og helt riktig, midt i trynet. Hele 11 timer  og ca 85 nm, brukte vi over til Italia. Og da vi seilte inn i havnen til Otronto ble vi møtt av en fortvilet franskmann som hadde gitt opp ankringen. Det blåste hatter og høy og bølgene fra havet veltet inn over stranda. Vi så for oss en urolig natt.
Etter flere turer rundt i havnen på jakt etter en ledig plass, ble vi vinket inn av en fisker fikk tilbud om å ligge utenpå hans fiskebåt. Så fantastisk. Mannskapet jublet og Spurs ble trygt fortøyd "longside" fiskebåten.
Fortsatt soloppgang ved Korfu

Det varte ikke lenge gitt. Plutselig sto en liten nett italiensk utgave av en havnepolitifrøken og stotret på engelsk at her kunne vi ikke bli liggende. Dette var en havn for fiskebåter. Men, sa hun, om 1 time skulle et stort frakteskip flytte seg fra hovedkaien, så hvis vi kunne forlate havna tidlig neste morgen, kunne vi legge oss der. Hva gjør en ikke for å slippe å haie på anker en hel natt? Jo, en står opp tidlig og seiler videre til neste mål. Denne gang Brindisi.

Ingen kommentar om vind og bølger denne gang. Mannskapet var dritlei italienske bølger og vind ved ankomsten og det var en sann fornøyelse å komme til en sivilisert marina. Men skrekk og gru så lite båter det var i marinaen. Her var det også tydelig at finanskrisen har satt sine spor. Vi har hørt rykter om de skattene som er lagt på båter i Italia, og noe av dette gjør seg vel utslag i antall båter.  Og siden vi ankom siste dag i juni og hadde planlagt 2 døgn, fikk vi med oss 100% prisstigning på havneleien. For 1 .7 er det nemlig høysesong og dobbel pris. For vår del betydde det 40 € for første døgn og 80 € for døgn nummer 2. Kan du tenke deg sånn uflaks? Vanvittige priser også i Italia. Trøsten vår får være at vi slapp å betale noe i Otronto.

Dette var faktisk tredje gang vi var i Brindisi, men vi hadde aldri vært i selve byen tidligere. Bare vært i Marinaen for overnatting. Så denne gangen tok vi oss en tur inn til sentrum. Ikke den helt store opplevelsen, men vel verdt et besøk når en først var i området. Og den lokale bussen hadde stoppeplass like utenfor marinaen og kjørte helt inn til sentrum. Noe vi fant ut på veien tilbake. Da busset vi for den nette sum av 1.50€ pr person tilbake til marinaen.

Over en kald pils og sjekking av værvarslet, bestemte skipperen at allerede samme kveld var det gunstigste tidspunktet for seiling over til Croatia. Da var det bare til å slenge seg på køya for en kvil, hamstre litt godteri og glede seg til nattseilasen over til Croatia.

Pomena bukt på Miljet




Overfarten gikk utrolig greit. Og 21 timer etter avgang fra Brindisi, seilte vi inn til Miljet og tok oss et lite pustehull på en restaurant. Og nøt kvelden og natten i Kroatisk luft. Godt å være tilbake. 2.7.2015 :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar