Korintkanalen

Tidlig på an!!!! Selve kanalen hadde vi seilt for 2 år siden da vi var på vei til Tyrkia. Nå føltes det som om vi var på vei hjem igjen. Været som var meldt, var lovende for en flott seilas gjennom kanalen. Og vi hadde sett oss ut øya Trizonia som mål for første dags seiling i kanalen, etter mange anbefalinger.

Vi ankom kanalen fra øst, tidlig morgen. La oss inn på kaien til kanalens myndigheter og skipperen ordnet med betalingen for å seile gjennom. Noe som kostet oss den nette sum av 220 €. Denne summen kan du også betale på nett, så slipper du å ta turen innom dette kontoret.
Det viste seg at de skulle utføre noen reperasjoner i kanalen, så vi fikk beskjed om å legge oss utenfor på anker og vente ca 3 timer. Ganske festlig når en har stått så tidlig opp for å komme i gang med kanalen! Ja,ja. Ingen grunn til å irritere seg eller hisse seg opp. Bare til å slippe ut ankeret, lage en kopp kaffe og nyte solen.

Vi ble oppkalt litt før tiden og hang oss på de andre som skulle gjennom kanalen samtidig. Og det er jo en fasinerende opplevelse. Med tanke på at denne kanalen også opprinnelig er laget av slaver med håndemakt, er det veldig spesielt.
Seilingen gjennom kanalen gikk helt fint. Ved utgangen i nordre ende, kunne vi tidlig se at sjøen i selve gulfen, hadde tatt seg kraftig opp og hadde hvite "sauer" over alt. Da ble det som mannskapet fryktet! Motvind og motvind! Og rota sjø.
Sier ikke mer om det. Vi nådde ikke målet som var øya Trizonia, men fant oss en fredelig bukt like ved byen Galaxidhi. Denne bukten hadde navnet Ormos Anemokambi og var egentlig grei for ankring. Og vi var den eneste båten. Det kom noen gust gjennom bukten i løpet av natten, men ellers ikke noe å bemerke.

Ormos Anemokambi

Neste morgen var det også tidlig opp, for varselet for været var det samme som gårsdagen. Så da var jo mannskapet sikker på en dag til med motvind. Og ganske riktig. Ikke lenge etter start øket vinden til 15 m/s på det meste og sjøen rotet seg skikkelig til igjen. Det var en sann fornøyelse når brua The Rion-Andirrion dukket opp i horisonten. Her må vi kalle opp bruas myndigheter og varsle om vår ankomst 5 nm før vi er der. Så må vi igjen kalle de opp når vi er 1 nm fra brua for å få tillatelse til å passere. Og det er et imponerende byggverk. Det som er litt spesielt er jo at selv om de har fått denne brua, går ferjene i ett strekk over samme strekning. Vi talte ihvertfall 6 ferjer i aktivitet. Hva må ikke det koste grekerne å drifte?

For oss ble det stopp i byen Patras. Ikke noe særlig sted, men herlig å komme frem til en plass og henge fast båten og slappe av etter mange!!!!! timer med bølger og vind midt i mot. Både mannskap og skipper ble enige om at aldri mer denne kanalen. Da heller turen rundt Peloponnisos med de ekstra nm det kreves. Og vi var også kjempefornøyd med at vi fikk oppleve byen Galaxidhi sist vi seilte gjennom for 2 år siden. For det var en stor opplevelse vi ikke ville vært foruten. Anbefaler alle å ta et stopp der om en seiler kanalen!!! Jo-ho!! Vi så skikkelig frem til neste mål for turen, Lefkas :-)