Ankomsten til VIESTE - en liten perle i sør (ITALIA)

Værmeldingen for de neste dagene ser virkelig lovende ut Kanskje ikke den perfekte seilvinden, men slik at mannskapet syns det er ok å krysse de store hav :-)

Soloppgang ved innløpet til Vis by

Kirken ved innløpet til Vis by

Tidlig om morgenen før solen var stått opp, var skipperen og mannskapet i gang med seilasen Politiet gjorde seg ferdig med papirarbeidet og vi var klar for Italia Med nydelig soloppgang hadde vi et utgangspunkt: Rodi Garganico En marina vi var blitt anbefalt av en hyggelig bekjentskap fra vår tid i Tyrkia, med engelske eiere Og vi seilte med friskt mot

Selve overfarten gikk greit Mye motor på grunn av alt for lite vind Og med et mannskap med vetorett, skulle planen om å ankomme før solnedgang, følges. Derfor måtte skipperen starte motoren når seilfarten ble for liten, opp til flere ganger. For å si det som vår kroatiske venn Domagoj: "så lenge fruen er fornøyd, er livet ganske bra". Han har forstått mye gitt.

Innløpet til marinaen i Vieste

Selve Vieste Marina

Etter ca 11 timers seilas, så vi marinaen og peilte oss på åpningen Og så begynte mannskapet å undre seg over dybden Utrolig grunt vann innover til den marinaen da. Fortsatt et godt stykke fra land, viste dybdemåleren 0,4 meter  og da er det ikke mye å gå på Mye mindre enn det som er behagelig. Vi stoppet nesten opp og bare sneglet oss fremover og dybdemåleren sa 0,2 meter Nei og nei Dette kunne ikke gå bra Hvilken anbefaling var dette da? Og så,  som en rakett ut fra marinaens åpning kom en jolle mot oss i stor fart Stoooooopppppp (italiensk/engelsk) Mannen gestikulerte med armene og ropte på et språk som kunne være italiensk ispedd noe engelsk tonefall Etter en kort stund med tegnspråk og diverse andre metoder, forstod vi at vi ikke måtte gå inn i marinaen Fordi den hadde bare 70 cm dybde og vi som stikker 180 cm under vann Det kunne blitt årets stopp

Vi takket mannen for opplysningene og han ropte Vieste etter oss Vi tok det som en anbefaling at han mente vi måtte seile til Vieste , nærmere 2 timer til med seiling Da kom det vel med at vi startet tidlig, for nå nærmet det seg solnedgang Og fremdeles ville mannskapet inn før mørket

Dette var faktisk første gang vi seilte langs kysten av sørItalia uten at store bølger laget situasjonen ombord ubehagelig Ganske ok Og så mange sandstrender langs hele kysten er det sjelden vi har sett Ikke mange steder å ankre opp viss en ikke har lyst å ligge på anker flere nm fra land For her er det langgrunt

Nyere bydel i Vieste, i bakgrunnen

Mange lokale fiskebåter i marinaen

Så ankom vi Vieste i solnedgangen Og ble møtt av en kjempehyggelig marineros Han gav oss en plass langt inn i marinaen og dybdemåleren vår viste 0,1 og 0,0 Vi stod trygt på land Ingen grunn til bekymring forsikret den kanadiske damen som eide marinaen Hun forsikret oss om at etter 30 år som eier, kjente hun sin marina ut og inn Og bunnen var bare mudd og gras, så vi kunne sove trygt Vi ville ikke strande i Vieste Det kunne hun banne på.

Vis - en øy i Kroatia

Av alle de øyene i Kroatia som er befolket, er Vis den øya som ligger lengst vekke fra fastlandet. Her bor ca 3500 mennesker, som er fastboende. I sesongen er her utrolig mye båter  og en må være tidlig ute om en skal få plass. Havnen benyttes også som "port of enter" og om du er sent ute kan det hende du ikke kommer til land. Og det går heller ikke an å bestille plass på forhånd.
Nå har det seg slik at siden Norge ikke er medlem av EU, må norskregistrerte båter ut av EU hver 18. mnd Og vår båt er norsk og må derfor sjekke ut av Kroatia hver 18. mnd Rent praktisk vil det si hver sommer, fordi vi sjelden eller aldri er ute og seiler her om vinteren
Og i den forbindelse er vi nå på øya Vis, hvor vi får ordnet med papirer. Det må stemples både hos havnekapteinen og passkontroll hos politiet. Deretter forlater vi Kroatia for å seile inn i internasjonalt farvann Og fra her er det 16 nm.

Koselige bydetaljer

Trangt om saligheten

Skikkelig vakthund må til

Akkurat i disse dager er det sesong for noe som kalles yacht weekend. Det er nærmere 100 båter fulle med ungdommer som er på seiltur Og de vet hvordan de skal feste. Det er nå helt sikkert Og denne ettermiddagen har Vis besøk av ganske mange "Yacht weekend båter"

Apperol 

Men denne gangen seiler vi rett over til Italia, som er 67 nm. Vi satser på at været er med oss og har planlagt avgang i morgen tidlig kl 0600 Da må vi ha politiet ombord før vi drar for å sjekke ut passene Så er det bare til å sette seil. Italia - her kommer vi

Innseilingen til Vis by

Brått er mannskapet tilbake i skrivemodus

Etter ankomsten til Kroatia i 2015, ble det lite skriving i bloggen. Nettilgangen var helt elendig og vi hadde store problemer med å laste ned bilder som skulle inn. Derfor ble det ikke mer. Mannskapet gikk rett og slett lei av hele greia. Men nå skal det prøves igjen :-)

Og vi befinner oss fremdeles i Kroatia, nærmere sagt i Vrboska på øyen Hvar. Her trives vi veldig godt og har mange muligheter rett utenfor marinaen

Nå har vi hatt noen travle uker , i høyst positiv forstand, med mye besøk av slekt og venner. Det er blitt mye bading, mat og drikke Akkurat hva slike besøk skal dreie seg om Skravla har gått fra morgen til kveld og vi nyter hvert minutt

De siste dagene uten besøk har derfor blitt brukt til å jekke ned tempoet og planlegging av neste tur, som denne gang går til Italia Dette skal jeg skrive mer om etter hvert som vi ankommer Italia

Så håper jeg skrivelysten til mannskapet melder seg for fullt, slik at det kan komme noen reisebeskrivelser på bloggen igjen

Himmel og sjø står i fyr 

Nesten som i Venezia

utrolig gode moreller 

Sirissene er på plass og lager lyd

Mannskapet overtar roret

St Hans feiring i Vrboska

Nytt verktøy - halogenkoker

solsikker i Vrboska

Kirkeklokkene i Vrboska

Strandpromenaden i Vrboska

Skumle skyer

ACI Marinaen i Vrboska

Happy Hour

Vannmeloner på kjøl 

Corfu (Hellas) - Otronto (Italia) - Brindisi (Italia) - Miljet (Croatia)

Denne gangen kom Korfu for vår del, bare til å bli en plass hvor vi skulle ordne papirer og sjekke ut fra Hellas. Tror vi hadde nærmere en uke sist vi var her. Og anbefaler øya på vårt varmeste. Utrolig mange muligheter for fine opplevelser.

Siden vi var på transport, var værmelding det som var mest avgjørende for oss. Neste etappe var nemlig Ortronto, Italia, så da ville vi gjerne ha værgudene med oss på vår side. Og slik de meldte, var de beste utsiktene for overfarten, allerede neste dag. Resten av uken var ganske vindfull og feil retning i forhold til vårt mål.

Derfor bare en kort redegjørelse av de neste dagene. Vi startet tidlig fra Korfu og hadde en nydelig soloppgang.

Soloppgang ved Korfu

De første timene gikk unna med lite vind, men skal si det tok seg opp etterhvert. Og helt riktig, midt i trynet. Hele 11 timer  og ca 85 nm, brukte vi over til Italia. Og da vi seilte inn i havnen til Otronto ble vi møtt av en fortvilet franskmann som hadde gitt opp ankringen. Det blåste hatter og høy og bølgene fra havet veltet inn over stranda. Vi så for oss en urolig natt.
Etter flere turer rundt i havnen på jakt etter en ledig plass, ble vi vinket inn av en fisker fikk tilbud om å ligge utenpå hans fiskebåt. Så fantastisk. Mannskapet jublet og Spurs ble trygt fortøyd "longside" fiskebåten.

Fortsatt soloppgang ved Korfu

Det varte ikke lenge gitt. Plutselig sto en liten nett italiensk utgave av en havnepolitifrøken og stotret på engelsk at her kunne vi ikke bli liggende. Dette var en havn for fiskebåter. Men, sa hun, om 1 time skulle et stort frakteskip flytte seg fra hovedkaien, så hvis vi kunne forlate havna tidlig neste morgen, kunne vi legge oss der. Hva gjør en ikke for å slippe å haie på anker en hel natt? Jo, en står opp tidlig og seiler videre til neste mål. Denne gang Brindisi.

Ingen kommentar om vind og bølger denne gang. Mannskapet var dritlei italienske bølger og vind ved ankomsten og det var en sann fornøyelse å komme til en sivilisert marina. Men skrekk og gru så lite båter det var i marinaen. Her var det også tydelig at finanskrisen har satt sine spor. Vi har hørt rykter om de skattene som er lagt på båter i Italia, og noe av dette gjør seg vel utslag i antall båter.  Og siden vi ankom siste dag i juni og hadde planlagt 2 døgn, fikk vi med oss 100% prisstigning på havneleien. For 1 .7 er det nemlig høysesong og dobbel pris. For vår del betydde det 40 € for første døgn og 80 € for døgn nummer 2. Kan du tenke deg sånn uflaks? Vanvittige priser også i Italia. Trøsten vår får være at vi slapp å betale noe i Otronto.

Dette var faktisk tredje gang vi var i Brindisi, men vi hadde aldri vært i selve byen tidligere. Bare vært i Marinaen for overnatting. Så denne gangen tok vi oss en tur inn til sentrum. Ikke den helt store opplevelsen, men vel verdt et besøk når en først var i området. Og den lokale bussen hadde stoppeplass like utenfor marinaen og kjørte helt inn til sentrum. Noe vi fant ut på veien tilbake. Da busset vi for den nette sum av 1.50€ pr person tilbake til marinaen.

Over en kald pils og sjekking av værvarslet, bestemte skipperen at allerede samme kveld var det gunstigste tidspunktet for seiling over til Croatia. Da var det bare til å slenge seg på køya for en kvil, hamstre litt godteri og glede seg til nattseilasen over til Croatia.

Pomena bukt på Miljet

Overfarten gikk utrolig greit. Og 21 timer etter avgang fra Brindisi, seilte vi inn til Miljet og tok oss et lite pustehull på en restaurant. Og nøt kvelden og natten i Kroatisk luft. Godt å være tilbake. 2.7.2015 :-)

Paxos

Vi virkelig gledet oss til neste mål: Paxos. En virkelig nydelig plass med gode minner fra forrige besøk. Det at det var lørdag var en kjempefordel for oss. For da er alle utleiebåtene inne i marinaene og skifter mannskap. Og kampen om de fine plassene blir ikke så stor.

Det var rikelig med plasser da vi ankom kommunekaien og vi fant oss en flott plassering. Ut med ankeret og bakking bak til brygga for å feste i land. Og vi var tilbake etter 2 år på farten. Koselig og deilig vær. Vi lå forresten rett uten for en liten restaurant som etter vårt syn ikke hadde så veldig med gjester. Så vi satt oss nå ned og kjøpte oss både det ene og det andre og selvsagt for å få koden til nettet.

Kvelden forløp stille og rolig. Ikke ble det helt fullt på kaien heller. Litt ankershow må en jo regne med, og det ble det denne ettermiddagen også. Vår nabo hadde hele 7 forsøk på å komme i rett posisjon for fortøyning. Da blir en jo litt oppmerksom på hva som kan skje. Men det gikk veldig bra til slutt ved god hjelp av andre båter. Mannskapet var bare lykkelig over ikke å være mannskap på den båten.

Akkurat klokka 22 begynte den lille restauranten og rigge om på møblene utenfor. Riktig så lurt mente mannskapet, siden de hadde så lite gjester. Det kan jo ikke skade med lage restauranten om til bar. Kanskje de ville få flere gjester da?

Gjett om. Ikke lenge etter omriggingen, kom musikken på. Vet ikke helt hvor mange desibel det var, men ørepropper var til liten nytte. Og gjestene strømmet på. Personalet visste hva de gjorde de. Og for mannskapet ombord i Spurs var det bare å kapitulere. "Hvis du ikke slår dem, bli med dem", er det noe som heter. Og det var bare til å begynne å lytte til musikken. Helt til kl var 02.30.

Men neste morgen var vi de første oppe. Ingen av våre naboer var

å se når vi forlot plassen vår. Og ikke hadde vi hengt oss på noen
sitt anker heller. En sann fornøyelse :-)

3 glade innbyggere av Paxos

Levkas

Tenke seg til at vi var kommet så langt på vår vei mot Kroatia. Neste mål var Levkas, en tur på rundt ca 75 nm. Nesten en vanlig dagsetappe for oss nå. Men det var langt og denne dagen uten et vindpust. Merkelig med dette været som liksom alltid skal være mye å snakke om. Men det må kanskje være sånn når en er seiler og avhengig av å ha værgudene med på laget. Vi satset på å finne oss en plass i Levkas by, på den kommunale brygga.

Det var mange flotte bukter og steder vi passerte på vår ferd. Og mange båter som hadde ankret opp. Det er helt tydelig et populært område og helt sikkert kamp om plassene. Høysesong som det nå er blitt.

Vi brukte ca 11 timer på turen. Og var temmelig fornøyde når vi ankom Levkas by. Alt for sent selvfølgelig. Alle plasser i byen var opptatt og bukten var full av båter på anker. Vi bestemte oss for marinaen og fikk plass mellom alle charterbåtene som strømmet på. Det var jo fredag og den store "byttedagen" for alle som hadde leid seg båt og nå skulle levere den tilbake. Tjo og hei! Og vi ble liggende rett over den norske båten "Aurora". Hadde vært hyggelig å hilst på mannskapet, men de var nok hjemme en tur akkurat nå. Vi får ha det treffet til gode.

Oppholdet i marinaen kostet oss den nette sum av 62€. Da var det ikke med strøm eller vann Og heller ikke frokostservering!!!!
Men følelsen av å være på transport er sterkt tilstede.

Korintkanalen

Tidlig på an!!!! Selve kanalen hadde vi seilt for 2 år siden da vi var på vei til Tyrkia. Nå føltes det som om vi var på vei hjem igjen. Været som var meldt, var lovende for en flott seilas gjennom kanalen. Og vi hadde sett oss ut øya Trizonia som mål for første dags seiling i kanalen, etter mange anbefalinger.

Vi ankom kanalen fra øst, tidlig morgen. La oss inn på kaien til kanalens myndigheter og skipperen ordnet med betalingen for å seile gjennom. Noe som kostet oss den nette sum av 220 €. Denne summen kan du også betale på nett, så slipper du å ta turen innom dette kontoret.
Det viste seg at de skulle utføre noen reperasjoner i kanalen, så vi fikk beskjed om å legge oss utenfor på anker og vente ca 3 timer. Ganske festlig når en har stått så tidlig opp for å komme i gang med kanalen! Ja,ja. Ingen grunn til å irritere seg eller hisse seg opp. Bare til å slippe ut ankeret, lage en kopp kaffe og nyte solen.

Vi ble oppkalt litt før tiden og hang oss på de andre som skulle gjennom kanalen samtidig. Og det er jo en fasinerende opplevelse. Med tanke på at denne kanalen også opprinnelig er laget av slaver med håndemakt, er det veldig spesielt.
Seilingen gjennom kanalen gikk helt fint. Ved utgangen i nordre ende, kunne vi tidlig se at sjøen i selve gulfen, hadde tatt seg kraftig opp og hadde hvite "sauer" over alt. Da ble det som mannskapet fryktet! Motvind og motvind! Og rota sjø.
Sier ikke mer om det. Vi nådde ikke målet som var øya Trizonia, men fant oss en fredelig bukt like ved byen Galaxidhi. Denne bukten hadde navnet Ormos Anemokambi og var egentlig grei for ankring. Og vi var den eneste båten. Det kom noen gust gjennom bukten i løpet av natten, men ellers ikke noe å bemerke.

Ormos Anemokambi

Neste morgen var det også tidlig opp, for varselet for været var det samme som gårsdagen. Så da var jo mannskapet sikker på en dag til med motvind. Og ganske riktig. Ikke lenge etter start øket vinden til 15 m/s på det meste og sjøen rotet seg skikkelig til igjen. Det var en sann fornøyelse når brua The Rion-Andirrion dukket opp i horisonten. Her må vi kalle opp bruas myndigheter og varsle om vår ankomst 5 nm før vi er der. Så må vi igjen kalle de opp når vi er 1 nm fra brua for å få tillatelse til å passere. Og det er et imponerende byggverk. Det som er litt spesielt er jo at selv om de har fått denne brua, går ferjene i ett strekk over samme strekning. Vi talte ihvertfall 6 ferjer i aktivitet. Hva må ikke det koste grekerne å drifte?

For oss ble det stopp i byen Patras. Ikke noe særlig sted, men herlig å komme frem til en plass og henge fast båten og slappe av etter mange!!!!! timer med bølger og vind midt i mot. Både mannskap og skipper ble enige om at aldri mer denne kanalen. Da heller turen rundt Peloponnisos med de ekstra nm det kreves. Og vi var også kjempefornøyd med at vi fikk oppleve byen Galaxidhi sist vi seilte gjennom for 2 år siden. For det var en stor opplevelse vi ikke ville vært foruten. Anbefaler alle å ta et stopp der om en seiler kanalen!!! Jo-ho!! Vi så skikkelig frem til neste mål for turen, Lefkas :-)