Ucagiz village - Kekova Roads

 Planen for de neste dagene var å holde oss i dette område de kaller Kekova. Så vi hadde blinket oss en liten by med navnet Ucagiz. Nå må det sies at byen skriver navnet sitt med disse bokstavene, men alle bokstavene har i tillegg tødler og tegn, som mannskapet har store problemer med å få plassert rett. Derfor blir de bare skrevet med bokstaver og ikke tegn.
Vi ankret opp like utenfor "sentrum" etter ca 20 minutter seiling fra forrige ankerbukt. Ikke de store avstandene, nei :-)
Men stedet virket hyggelig. Stor aktivitet og vi fikk høre at marinen huset over 50 Gullets båter.

 Gullets er slike båter vi kaller "badebåter", som egentlig frakter turister hit og dit. Og det må jo være en overproduksjon av disse båtene. Det kryr av dem, og de fleste har bare 4-5 turister i hver båt. Enten er ikke sesongen skikkelig i gang enda, eller så er det for mange av dem. Men fine er de. I hvertfall utenpå. Vi hadde oss en runde i marinen der de lå og kikket. Og vi må vel kunne si at mye av interiøret var "himaspøtet".
Turistene kom i biler og busser, og forlot stedet når båtene fraktet dem inn igjen. Håper jo at de alle la igjen litt penger før de dro. For det kunne virke som de trengte det. Innbyggerne i Ucagiz.
Vi nøt roen i båten og spiste ombord. Skikkelig trege. Men i kveldingen rodde (god trening for skipperen) inn til en liten restaurant og hadde oss et kaldt glass med drikke. Eieren var en skikkelig koselig fyr. Det samme var de ansatte. Og vi angret litt på at vi hadde spist. Han drev nemlig en fiskerestaurant. Og det så veldig godt ut det han serverte. Vi avtalte, etter vm kamp nr ......., at vi kom igjen en annen dag. Og da skulle vi spise hos han. Dermed ble vi innvitert på Tyrkisk frokost neste dag, nor vi høflig takket nei til. Det må da være grenser for hva vi skal ta imot. Neste gang, sa vi :-)

Vi sonderte terrenget i "byen". Fort gjort . For det var ikke store plassen. Og folket virket veldig hyggelige. Flere damer satt med sine symaskiner og sydde klær og ting og tang som de igjen solgte i bodene sine. Og de hadde ikke arbeidsbenker. De satt direkte på gaten. Ikke noe HMS der i gården :-)
Badingen utsatte vi til en annen gang. Sjøen var ikke særlig forlokkende. Virket noe forurenset. Men som nevnt tidligere. Vi er litt borskjemte. Vil gjerne ha klar, ren sjø når vi bader. Og det syns vi ikke de hadde her. Men vi kommer igjen og skal spise fisk og tyrkisk frokost. Hvis de husker oss igjen da :-)