Enden på året 2013

 Vi forlot paradisøya og seilte mot Bequia hvor vi skulle feire nyttårsaften. For det var ikke så mange andre steder på veien tilbake til Rodney Bay, som fristet. Vi har nemlig hørt på andres erfaringer om de ulike stedene i nærheten, så akkurat nyttårskvelden fant vi ut kunne være greit å feire på et sted med mange andre båter. Og da ble det tilbake til Bequia. Men på veien mot det målet hadde vi et stopp i en bukt som het Chalestown Bay, St Vincent. Det blåste friskt og da vi ble møtt av en smilende fyr som ønsket oss velkommen og pekte på en bøye, ropte vi "Yes please". Og mannen hjalp oss med fortøyningstauene og der hang vi gitt! Vi hadde ankret et stykke fra land, men vi kunne se at det så veldig flott ut på området inne ved stranden. Men utrolig "dødt". Alle solstoler var tomme og ikke et menneske var å se.

 Da vi senere forhørte oss om hvilket sted dette var, viste det seg at det var et hotellanlegg som var til leie for de med "litt" penger. De kunne leie hele hotellet eller deler av det. Så akkurat nå var det ingen leieboere tilstede. Derfor var det så folketomt.
Men vi fikk snart besøk av fiskere som ville selge oss Languster (hummer uten klør). Og vi slo til og bestilte 3 stk på ca 1 kg pr stk. Det vil si at de bruker pund. Så vi måtte google hva et pund var for å være sikre. Og sånn ca er det 2 pound på 1 kg. Fiskeren gav oss en pris på 25 e$ pr pound. Det skulle tilsvare ca 120 norske kr pr ca kg. En pris vi var veldig fornøyd med. Og han skulle komme med dem neste morgen.

 Vi hadde bestemt oss for å ikke bli lurt denne gangen. Så neste morgen når fiskeren dukket opp, hadde vi en bøtte klar med bagasjevekten festet i håndtaket. Fiskeren løftet opp de 3 langusterne og sa at han hadde bare disse store som tilsammen veigde ca 14 pound. Ja vel, sa vi og dro fram bøtta vår og ba han legge dem opp i den for kontollveiing. Da ble han noe stresset, men hev dem oppi. Og vekten viste 8 pound: Han hadde tenkt å lure oss.
Diskusjonen begynte og vi sa nei takk til å betale summen for 14 pound. Og det endte med at vi betalte for ca 9 og fiskeren forlot oss uten et smil.
Håper han var litt fornøyd med handelen. For rett etterpå kom flere fiskere og ville selge oss languster for 15 e$. Og sånn er det hele tiden :-)

 Ja, ja. Etter noen timers seilas i frisk vind og rimelig stor sjø, ankom vi Bequia og hadde med oss nykokt languster. Og det ble et fantastisk godt måltid. Vi kan absolutt anbefale å kjøpe av de lokale fiskerne. Men bruk gjerne bagasjevekten :-)
Nyttårsaften ble ganske rolig. Vi hadde litt styr med raketter, men alt ordnet seg godt til slutt. Og selve nyttårskvelden spiste vi middag på en restaurant like ved kaien der vi lå på anker. En opplevelse som ikke kommer til å bli husket for god mat og service. Men ofte er det slike opplevelser som sitter og vi kan le av når vi mimrer. The Karibien way..........

På bildet over ser dere en lokal juleutstilling. Og til høyre er det 3 smørblide seilerjenter som nyter livet og opplevelsene som står i kø. Både spennende, flotte og irriterende, men mest av alt minnerike og virkelig verdt turen.
Hyggelige nye bekjentskaper som setter varige spor. Noe av det flotte med å være på reise: alle de hyggelige menneskene vi treffer på.