Enden på året 2013

 Vi forlot paradisøya og seilte mot Bequia hvor vi skulle feire nyttårsaften. For det var ikke så mange andre steder på veien tilbake til Rodney Bay, som fristet. Vi har nemlig hørt på andres erfaringer om de ulike stedene i nærheten, så akkurat nyttårskvelden fant vi ut kunne være greit å feire på et sted med mange andre båter. Og da ble det tilbake til Bequia. Men på veien mot det målet hadde vi et stopp i en bukt som het Chalestown Bay, St Vincent. Det blåste friskt og da vi ble møtt av en smilende fyr som ønsket oss velkommen og pekte på en bøye, ropte vi "Yes please". Og mannen hjalp oss med fortøyningstauene og der hang vi gitt! Vi hadde ankret et stykke fra land, men vi kunne se at det så veldig flott ut på området inne ved stranden. Men utrolig "dødt". Alle solstoler var tomme og ikke et menneske var å se.

 Da vi senere forhørte oss om hvilket sted dette var, viste det seg at det var et hotellanlegg som var til leie for de med "litt" penger. De kunne leie hele hotellet eller deler av det. Så akkurat nå var det ingen leieboere tilstede. Derfor var det så folketomt.
Men vi fikk snart besøk av fiskere som ville selge oss Languster (hummer uten klør). Og vi slo til og bestilte 3 stk på ca 1 kg pr stk. Det vil si at de bruker pund. Så vi måtte google hva et pund var for å være sikre. Og sånn ca er det 2 pound på 1 kg. Fiskeren gav oss en pris på 25 e$ pr pound. Det skulle tilsvare ca 120 norske kr pr ca kg. En pris vi var veldig fornøyd med. Og han skulle komme med dem neste morgen.

 Vi hadde bestemt oss for å ikke bli lurt denne gangen. Så neste morgen når fiskeren dukket opp, hadde vi en bøtte klar med bagasjevekten festet i håndtaket. Fiskeren løftet opp de 3 langusterne og sa at han hadde bare disse store som tilsammen veigde ca 14 pound. Ja vel, sa vi og dro fram bøtta vår og ba han legge dem opp i den for kontollveiing. Da ble han noe stresset, men hev dem oppi. Og vekten viste 8 pound: Han hadde tenkt å lure oss.
Diskusjonen begynte og vi sa nei takk til å betale summen for 14 pound. Og det endte med at vi betalte for ca 9 og fiskeren forlot oss uten et smil.
Håper han var litt fornøyd med handelen. For rett etterpå kom flere fiskere og ville selge oss languster for 15 e$. Og sånn er det hele tiden :-)

 Ja, ja. Etter noen timers seilas i frisk vind og rimelig stor sjø, ankom vi Bequia og hadde med oss nykokt languster. Og det ble et fantastisk godt måltid. Vi kan absolutt anbefale å kjøpe av de lokale fiskerne. Men bruk gjerne bagasjevekten :-)
Nyttårsaften ble ganske rolig. Vi hadde litt styr med raketter, men alt ordnet seg godt til slutt. Og selve nyttårskvelden spiste vi middag på en restaurant like ved kaien der vi lå på anker. En opplevelse som ikke kommer til å bli husket for god mat og service. Men ofte er det slike opplevelser som sitter og vi kan le av når vi mimrer. The Karibien way..........

På bildet over ser dere en lokal juleutstilling. Og til høyre er det 3 smørblide seilerjenter som nyter livet og opplevelsene som står i kø. Både spennende, flotte og irriterende, men mest av alt minnerike og virkelig verdt turen.
Hyggelige nye bekjentskaper som setter varige spor. Noe av det flotte med å være på reise: alle de hyggelige menneskene vi treffer på.

Mayreau

Selve øya Mayreau er en liten øy på ca 3 kvadratkilometer. Og vi benyttet anledningen til en spasertur tvers over øya. Veidekke på veien var av betong, og helt grei å spasere på. Og jeg må ærlig talt si at vi trodde vi skulle gå gjennom "jungelen" på en sti med masse rare dyr. Så feil kan man ta!

Og det ble en hyggelig tur med mange inntrykk. Vein gikk fra en bukt over en topp og ned til neste bukt. PÅ høyden hadde de en kirke og en utsikt over hele Tobago Cays. Et flott skue.
Øya har i lengre tid hat problemer med ferskvannforsyninger, men dette har de nå løst ved å lage et felles vannbasseng. Innbyggerne, ca 200 mennesker, er også her etterkommere av ex-slaver. Tidligere var øya eigd av en familie, men innbyggerne har nå fått eiendommene til odel og eie, og ser ut til å klare seg bra.
De vet i hvertfall å ta seg betalt. Vi fikk nemlig besøk av en hyggelig innfødt som lurte på om vi ville bestille ferskt brød til neste morgen. Og det ville vi selvfølgelig. Stort sett har det gått i bananbrød her på øyene. Og det smaker ganske godt. Men da mannen neste morgen kom og leverte brødene til båten, husket vi at vi selvfølgelig ikke hadde avtalt pris på forhånd. Og mannen forlangte hele 70 "eseydollar". Riktignok for 2 brød, men omgjort i norske kroner er det ca 175 kr. Så dyrt brød har ingen av oss noen sinne spist. Og vi ble lurt igjen :-)
Bukten vi ankret opp i, het Salt Whistle Bay.

Fargerike restauranter og butikker

Mange uberørte strender

Og der traff vi selvfølgelig en annen norsk båt, med mannskap fra Sotra. De hadde også seilt båten over fra Las Palmas og skulle feriere her i Karibien et halvt år. Det er faktisk mange som gjør dette. Og ikke er det et særlig vondt liv heller. Gøy med folk som våger seg ut på eventyr :-). For vår del må ferden tilbake til Rodney Bay begynne neste dag. Været er ikke det beste, så vi sikrer oss og snur i tide. Det kan jo være vi må ligge værfaste. Alltid godt å ha noen dager i banken :-)

Alltid hyggelige måtlider ombord

 

 

 

Paradiset Salt Whistle Bay, Mayreau

 Etter et deilig morgenbad og lang frokost  (vi digger lange frokoster), kastet vi loss og seilte ut av bukten i Bequia og hadde retning mot Mayreau. Kaptein Gry hadde lest seg opp om denne plassen og det så veldig fint ut på bildene i Pilotboka. Avstanden til Salt Whistler Bay var 23,8 nm så vi ankom bukten tidlig på ettermiddagen. Og vi så med en gang da vi ankom at her var det mye båt !!!! Og 1 ledige bøye til oss. Jippi så heldige vi var denne gangen også. Og mannen som eigde bøyen hjalp oss med fortøyningene og gav oss rabatt fordi vi ville være her i 2 dager. Og rabatter liker vi her i dette kostbare område :-)
Like etter fortøyningen ble vi kontaktet av 2 ivrige lokale gutter som lurte på om vi ikke ville spise på sjefen deres sin restaurant. Vi hadde i grunnen ikke så store middagsplaner, så vi slo til på tilbudet. De hadde menyen med seg også :-). Så vi valgte forskjellige lokale retter og skulle dele ulike typer mat. Vi ble litt skeptisk da de pekte på et "skur"som var restauranten, men tok utfordringen.  Ettermiddagen ble brukt til bading.
Og bukten var som et av de flotte postkortene som vi ser fra Karibien. Med nydelig strand og palmer. Akkurat slik vi har drømt om.
Kvelden kom og vi gjorde oss klar til restaurantbesøk. Selve bryggen som de brukte til jollekai, var av en standar som ikke hadde vært lovlig i Norge :-) Dere ser bilde av bryggen øverst og jeg må bare si at vi måtte vokte vært skritt. For ikke å trø igjennom. Og så hadde de en dame som hadde "lysvakt". Hun stod på land og lyste med lommelykt hver gang det kom folk som skulle i land. Og et svært skilt på brygga opplyste om at all ferdsel var på eget ansvar.

Vi kom oss tryggt i land og fant frem til rett "restaurant". Og det ble en kjempefin positiv overraskelse. Jeg må jo fortrelle at vi tidligere på dagen hadde hatt besøk i båten av noen norske båtnaboer som rett og slett ønsket oss lykke til når de hørte hvor vi skulle spise middag. Men vi fikk en hjertelig velkomst. Bordet var dekket og klart for oss. Serviset var satt sammen av ulike fabrikat. Vi fikk alle ulike design på tallerken og bestikk. Og maten ble servert akkurat når vi var klar. Kan det bli bedre?
Og der satt vi og koste oss med et deilig måltid mens krabber og edderkopper levde rundt oss som om ingen ting betydde noen ting. Gulvet på restauranten var nemlig bare deilig sand og taket var  blikk, med mye spindelvev og  "fastboende beboere" hengende i taket (les krypdyr).

 Til venstre ser dere uterestauranten. Og under her er vi alle fotografert ved bordet. Veggene er dekorert med gamle avisutklipp og andre sider fra ulike blader. Og vi fant til og med utklipp fra gamle Aftenposten. Flere eksemplarer av det Norske flagget (av ulik kvalitet) hang også rundt omkring på dette stedet, så det tydet på at mange norske har vært her før oss :-).  

Dette var virkelig Karibien slik vi har drømt om. Og vi gledet oss over at vi skulle tilbringe hele neste dag her. Mye sløving, bading og soling.
Og frokosten neste dag var allered handlet inn, så vi trengte ikke stresse med noen ting. Ombord i Morgengry hadde vi nemlig mange poser med ferdige "poser" scones, og de er hvirkelig gode som nybakte. Skipper Gry er utrolig god på disse og sørget mange ganger for nybakt brød underveis. Kan vi ønske oss mer :-)
Restaurantbesøket ble veldig vellykket og vi kan virkelig anbefale å spise i skuret, selv om det var dyrt. Vi betaler gjerne litt for opplevelsen og de hyggelige eierne :-)

Juledager i Bequia

De påfølgende juledagene feiret vi i Bequia. Vi fikk høre fra noen av de norske som var flinke og fant fram til den planlagte julefeiringen, at vi hadde ikke gått glipp av så mye. De fleste hadde akkurat begynt å spise grillmat da regnet kom for fullt. Da måtte de bare avlyse hele festen fordi det regnet sånn.  I etterkant har vi også fått vite at flere av øyas beboere mistet livet i det uværet som herjet denne julehelgen.
I juledag var egentlig bare begredelig med et regnvær og vind som ikke gav seg hele dagen. Men tp var jo fin, så vi fikk nå badet oss i sjøen. Om kvelden satt vi oss inn og hadde filmaften. Fritjofs jul ble dagens høydepunkt :-)
2.ndre juledag var været betraktelig bedre og vi tok oss en tur på land og handlet inn litt forskjellig som vi trengte til turen videre.
Selve øya Bequia, uttales Bek-way, og er den største øya i St Vincent Grenadines. Den er opprinnelig en vulkanøy og har en befolkning på ca 6000 fastboende. De fleste menneskene som er fastboende her er etterkommere av svarte Afrikanske ex-slaver og gamle engelske kolonister. Stort sett franske og skotske kolonister. Men også noen fiskere fra New Bedford som kom på 1900 tallet for å fange hval har gitt sine gener til befolkningen på øya.

Vi fikk oss hatter laget av palmeblader

I dag lever vel de fleste av beboerne av turisme. Mannen på bilde til venstre, fortalte oss at de fleste også dyrket "røyk" til eget forbruk. Noe vi merket veldig godt på en del av de vi møtte på vår vei. Han fortalte også at myndighetene ikke brydde seg om denne "hobbyen" så lenge de ikke dyrket for videre salg. Og vi får jo hele tiden tilbud om å kjøpe mye rart, både til innvortes og utvortes bruk :-). Så noe salg er det ihvert fall i omløp.
Foruten de fastboende som har bodd på øya i generasjoner, har også flere av de såkalte seilerbomsene, slått seg ned på øya. Det er noe med atmosfæren som tiltrekker mange.
Mannskapet syns egentlig at menneskene vi traff virket fornøyde med livet, på sin måte. Ganske mye fattigdom å oppservere, men med et annet syn på livet enn oss som er mer opptatt av  materialisme, virket de som sagt fornøyde.
Hovedstaden på øya er Port Elisabeth i Admiralty Bay. Og det var i denne bukten vi tilbrakte juledagene i 2013. Her finnes også de fineste badetrendene på øya, som Princess Margaret Bay.
Vårt neste mål var øya Mayreau, også en del av St Vincent Grenadines. Fordelen med det er at vi slipper alt utsjekking og innsjekking. For det kan ta litt tid her nede. Karibien way :-)

Bequia

Vi seilte fra St Lucia tidlig på ettermiddagen og fant oss en fin badeplass og koste oss med lunsj og bading før vi startet seilingen mot Bequia. Planen var å feire julaften der sammen med mange andre norske som befinner seg i Karibien i seilbåt.

Nisseluer på tørk etter nissebadet

Turen ned ble en nattseilas. Greit vær med noe sjø. Vi hadde avtalt med Winston, en hyggelig mann som har mange mooringer i bukten, om å få reservere en bøye. Hans telefonnummer fikk vi av Colin Thomas, han som har skrevet Pilotboken om Gibraltar og Spania. Gry og Bård var blitt kjent med mannen når de lå i Gibraltar for noen mnd siden.
Tidlig morgen om julaften, ankom vi bukten Admirality Bay og ble mottatt av Winston i jollen sin. Været så heller litt mistenkelig ut, med noen truende skyer. Men vi var ved godt mot :-)
Tonje og Severin hadde med seg rikelige mengder pinnekjøtt fra Norge. Så da vi fikk vite at kl. 18 var det beachparty med over 40 nordmenn, bestemte vi at vi skulle spise julemiddagen kl 15. Trykkokeren jobbet i høyttrykk og alt ble ferdig kl 15. "Kålrotstappe" i pose fra Toro, ble en stor sukse. Den ble spritet opp med gulrotmos, store mengder smør og fløte. Og det ble fantastisk godt. Ikke minst takket være det gode pinnekjøttet.
Og det var første gang for oss alle at julemiddagen ble spist utendørs med pannene på bordet! Men en ting må nevnes : Vi hadde juleservietter :-)

Etter middagen med tilhørende aquavitt, gjorde vi oss klar for beachparty med alle de andre norske seilerne. Etter flere jolleturer til land med alle mannskapene, begynte vi på turen til beachen. Men hvor var alle sammen? Ikke fant vi noen i det hele tatt. Vi beveget oss tilbake til brygga for å se om noen kjente dukket opp. Men det gjorde det ikke. Derimot begynte det å regne. Og det var ikke lite det regnet. Helle dussen. Himmelens sluser åpnet seg for fulle mugger. Og vi fikk oppleve en skikkelig skvell inne i havnen. Alle båtene snurret rundt, frem og tilbake, og det blåste opp noe himlig.
Og plutselig så vi en seilbåt som var på tur på egenhånd. Den hadde slitt seg i uværet og var på vei mot land. Heldigvis var eierne i nærheten og fikk hevet seg i jollen og kom seg ombord før det var skjedd noen store skader. Det gikk bra.
Vi derimot gav opp hele beachpartyet. Satte oss på bar og bestillte Rompunsj. Også det en ny opplevelse for oss alle. Julaften på bar. Men det ble koselig :-)

St Lucia

Reisen fra Paris til St Lucia gikk smertefritt. Jeg måtte vente noen timer i Matinique, og flyturen over til St Lucia tok bare 20 min. Det var er forholdsvis lite fly fullt  til randen av innfødte. Noen av dem ganske så dryge i størrelse. Jeg tenkte litt på det når vi startet. På overvekt altså. For det var ikke det at de bare var store. De hadde jo så mye bagasje i tillegg. Det ble bannet og edet og stuvet kofferter under  alle seter.  Og jeg var veldig fornøyd når flyturen var over. Flyet hadde så vidt satt et hjul på stripen før alle begynte å klappe og rope på "thank you Jesus". Og det gikk fint. Tollerne inndro en banan fra bagasjen min, ellers fikk jeg alt inn i landet.
Vel gjennom passkontroll og strenge tollere, tok jeg en taxi direkte til hotellet. Beskjeden fra Morgengry var at beregnet ankomst for deres del, var midt på natten. Jeg stupte til køys og ble vekket av TLF fra mannskapet kl 04.30. Jippi! Da ble det ny taxitur til marinaen i Rodney Bay. Og gjett om det ble skikkelig gjensynsglede. Herlig å ha alle i nærheten igjen. Og selvsagt ble  det ankerdram og champis etter en vellykket seilas. Litt lengre tid hadde de brukt enn det som var planen, men ingen store uhell hadde de hatt. Og det var vi glade for alle sammen. Alt dette kan dere lese om i bloggen til Morgengry: morgengryeventyr.blogspot.com

Den lokale frukthandleren

De neste dagene i Rodney Bay gikk med til proviantering og vasking. Og selvfølgelig fest og basar :-) . Kjempegøy stemning. Alle var så glade for at det meste hadde gått fint på seilasen over Atlanteren.  Nå skulle vi feire jul i et fremmed land og det må jo bli spennende. Pinnekjøttet skulle komme med nye gjester, direkte fra Norge.  Jeg hadde fått flybillett i julegave fra min skjønne skipper. Han fikk meg i julegave!  Og sa han var veldig fornøyd med det. :-)
22.12 kom de siste gjestene fra Norge ombord og lillejuleaften var planen å seile til Bequia.
Været har vært utrolig skiftene denne første uken. Med noen regnbyger som slår alt vi er vant med i Bergen. Og vinden har ult rundt hjørnene. Deilig tp rundt 28-30gr. Og samme tp både natt og dag. Det liker vi. Men nå syns vi det har regnet nok! Vi vil ha enda mer sol :-)

Julefeiring i Karibien

Etter mye diggedarier frem og tilbake, har mannskapet bestemt seg for å feire jul i Karibien. Nærmere bestemt ombord i S/Y Morgengry, som i disse dager er i ferd med å avslutte sin deltagelse i ARC regattaen. Sammen med eierne og skipperne Gry&Bård, har skipperen ombord i Spurs, denne høsten seilt som mannskapet til Morgengry fra Las Palmas til Karibien.
Det har ikke vært så mye kontakt med dem underveis, visstnok pga store mengder sjø som snek seg inn i salongen. Men alt dette som har sjedd underveis, skal jeg komme tilbake med etterhvert som jeg får tak i historiene. For det er jeg sikker på, det blir mye historiefortellinger denne julen :-)
Og nå sitter jeg altså i Paris på et heller kjedelig hotellrom, langt fra alt. Det er bare Orly flyplass som er i nærheten. Her skal jeg bli til i morgen, for da reiser jeg videre til St Lucia. Ikke gidder jeg å gjøre byen heller. Skal bare sitte her og se på Fransk fjernsyn. For alt er jo på fransk. Og enda så lite jeg ønsker å innrømme det, så har jeg hatt et par år med fransk på videregående. Men helt ærlig så kan jeg ikke det spøtt! Helt blank. Og det fikk jeg skikkelig erfart i dag når jeg skulle avgårde til hotellet. Franskmenn liker ikke å snakke engelsk. Gu så vanskelig det er å kommunisere på to ulike språk. Jeg skulle nemlig finne shuttelbussen til hotellet, så det skulle gå greit. Men etter å ha snakket med en hyggelig dame i Infokiosken, sendte hun meg avgårde til en utgang som var stengt. Jeg prøvde meg med mange bussjåfører, men ingen skulle til "mitt" hotell. Hiltonbussen var sikkert innom 10 ganger i løpet av den tiden jeg ventet. For det gikk nesten 2 timer i venting. Og da hadde jeg vært innom drosjekøen også. Men neida. Ingen drosjer kjørte til hotellene rundt flyplassen. De hadde alle egne drosjer. Så da bar det inn til Infokiosken igjen og damen beklaget og forvisset meg om at jeg skulle gå til en anne utgang, for det var der de kom nå. Sorry, sorry, sorry. Den 4. gangen en sånn liten buss stoppet og jeg dro opp lappen med hotellnavnet på, fikk jeg mange fine franske ord tilbake. Han syns nok damen oppførte seg litt senilt. Men omsider kom den rette bilen. Og han hadde selvsagt hatt sin velfortjente lunsjpause. Derfor måtte jeg vente så lenge. Og det var bare meg som skulle hit.
Og derfor sitter jeg nå her i Paris på et heller kjedelig hotellrom. Og her skal jeg tilbringe hele kvelden. Har slengt meg på senga med strikketøy, ny bok og PC. Ingen skal få meg herfra. I morgen har jeg bestilt skyss i tide og skal ha en solid frokost før jeg drar. Tenk at det går an i disse førjulstider å ikke stresse med forberedelser til både ditt og datt. Men helt ærlig så har jeg jo gjort det meste som jeg pleier å gjøre. Er bare ferdig lenge før jul. Derfor bok og strikkketøy nå. Kan anbefales :-) Paris by night får bli en annen kveld. For utrolig nok så kostet billetten meg fra Bergen til Paris hele 299 kr. Så det går vel an å gjøre det en gang til? Et tips er forresten å sjekke avreise fra Paris hvis du skal til Karibien. Jeg fikk billetter under halve prisen sammenlignet med avreise fra London. Det kan me lika!!!!