Den glade vandrer kalles jeg, og .............

 Vi hadde en flott kveld med vertskapet på restauranten i enden på den ene fjorden i Kekova. Vi var de eneste gjestene til middag. Menyen var utvalgt med lam, kylling eller fisk. Og vi valgte lam. Alt laget på grillen. Salaten vi fikk til var bare så god!!!!!
Det er ikke helt sant at vi bare var de eneste gjestene. For i det vi kom til middagen, var en av noboene innom på besøk. Han fortalte at han egentlig bodde i Sveits og hadde med seg sin kone og hennes søster, på hjemlige trakter. Vi fortalte ham om at vi hadde planer om å gå turen til den sunkne byen Aperlai. Vi og vi........ Det er vel kanskje mannskapet som har mest slike planer, men skipperen er som vanlig positiv og sier at dette skal bli bra. Alltid positivt med litt aktivitet.
Så etter en sjarmerende middag helt ute i vannkanten, la vi planer for neste dag. Det vil si tidlig neste morgen. For denne "naboen" anbefalte oss virkelig å starte tidlig, slik at vi kunne snorkle i de sunkne ruinene i den "byen" vi skulle besøke. Før det begynte å blåse og bølgene ville gjøre det vanskelig å se ruinene under vannet.

 Vi måtte ha ringeklokke på for å komme oss opp tidlig. Helt unødvendig, egentlig. Varmen i båten var på over 33 grader og gjorde det ubehagelig å sove. Svetten silte hele natten. Men gu som vi gledet oss til litt fysiske utskeielser.
Og etter tips fra noen som hadde vært der før, kunne mannskapet lokke med at det var flere vannhull underveis. Og hele strekningen var på hele 1 km, så det var jo overkommelig :-) syns nå mannskapet. Og vi kom oss avgårde i god tid før solen virkelig slo til for fullt. Til høyre ser dere en rundkjøring, for spaserende!!!!

 Det er jo aldri for sent å snu, tenkte mannskapet om denne rundkjøringen. Men skipperen fortsatte i flott gange. Målet var å få sett mye gammalt dri......... Dere som har kjennskap til skipperen, vet hva som ligger i disse uttalelsene !  Og etter 15 minutters gange i 34 grader!!! kom vi frem til "vannhullet" DVS et vannhull som ikke solgte øl!!!! Hvis dere ser bilde til venstre, var vannhullet akkurat som hentet ut fra en gammel cowboyfilm! Og mannskapet måtte advare skipperen om å drikke fra denne brønnen. Det kunne jo ligge døde kadaver på bunnen. Og alle vet jo hva som skjer om en drikker fordervet vann.

Vi ruslet videre med godt mot. Snart måtte vi vel komme til den sunkne byen. Og det gjorde vi.
Vi fikk se mange ruiner både på land og i sjøen. Denne byen som blir kalt den andre sunkne byen, befinner seg på The Lycian Way. En gammel "sti" som for flere tusen år siden ble brukt som handelsvei langs denne kysten.
Og det var som å komme til en annen tidsalder. Kjerren til høyre så ikke akkurat ut som om den var daglig i bruk, men den var jo søt da :-)

 Skipperen fikk med seg mange kulturhistoriske opplevelser i form av ruiner. Mannskapet var ivrig med fotoapparatet, og plutselig dukket det opp et serveringssted. Kan det tenkes en større lykke, enn å finne et vannhull etter 30 minutters gange?
jippi, så glade vi ble .-)
Tenk at mannskapet fikk servert en lunken pils kl 10.30 på formiddagen. Det var faktisk godt. I hvertfall de første slurkene.

 Til venstre har mannskapet funnet seg vel tilrette i en "sofa" og fått servert en øl før kl 12!!!!

På bildet over ser dere noe som vi tror er gamle gravplasser. Men det må vi komme tilbake med mer informasjon når vi har funnet ut av det. Det var ihvertfall mange av dem og alle var tomme. Kunne de være utsatt for gravrøvere?!!!!

Som dere ser av bilde til høyre, er teppene på benkene ganske godt utslitt. Så dette serveringsstedet har nok hatt mange gjester gjennom tidene.Og mange har nok fått servert sin te her. For det drikke de mye av her. Og god er den også. Bare gled dere som kommer ombord i Spurs. Vi serverer nå Tyrkisk te etter alle kunstens regler.Og selvsagt i de rette koppene! Gry og Gretha har spesielt noe å se frem til :-)
Alt i alt en flott tur. Da vi kom tilbake, stod restauranteieren klar med bøtter med kildevann som han skylte over oss. Utrolig deilig.

Kekova-området

Da fikk vi fornemt besøk av luxus yachten Nahlin, en av de 3 største steam yachtene som er konstruert i England. Skipet er 300 fot og eies av britiske  industrieier, Sir James Dyson. De hadde opprinnelig 6 suiter og ble i 2010 pusset opp for 23 millioner pund!!!Småpenger sier du? Skuta var ihvertfall lekker utenpå. Og de ankret opp i samme bukt som oss :-) Vi var i godt selskap. Den eneste forskjellen var at vi fikk plass på brygga til restauranten innerst i fjorden. Og der fikk vi erfart det vi var blitt fortalt: ikke stol på Tyrkiske restauranteiere når det gjelder dybden utenfor deres restauranter. På denne bryggen  stod det tydelig at dybden var 3 meter.

Ser dere bildet til venstre, så ser dere hva vår dybdemåler forteller. Etter at vi var trygt fortøyet, stod vi praktisk talt på bunn!!! Vi var skikkelig landfaste. restauranteieren forsikret oss om at dette var helt greit. Og bunnen var bare mødd, så det var ikke noe problem å komme løs. Godt å vite. For selve bryggen var også et lite eventyr. Som hentet ut fra en karibisk opplevelse vi hadde for noen måneder siden :-) Forskjellen her var at vi i Karibien hadde en dame som lyste med lommelykt for oss. Her gikk vi helt på eget ansvar i bekmørke !!! Men planen for morgendagen er helt klar: Vi skal gå en del av den gamle Lycien veien, som er en gammel handelsvei langs kysten.

Tilbake til start (Kas Marina)

 Etter noen flotte dager med seiling, returnerte vi til Kas marina. Det har seg nemlig slik, at våre kjempehyggelige båtnaboer, reiser hjem i disse dager. Derfor måtte vi tilbake for å være med på diverse "pågjensyn-fester" og felles middager. Det er jo viktig å få med seg alt som kan bli gøy. Og gøy ble det. Ikke alle detaljer skal gjentas i en blogg, men det ble både fester og middager. Vi prøvde ut noen veldig lokale restauranter. Og det var riktig god  og billig mat. Det eneste var at de ikke serverte alkohol. Men alle var enige om at det var veldig greit for leveren å få en gjennomskyll med rent vann :-) Så vi anbefaler virkelig å prøve de resaurantene som ligger utenfor turistløypa.
Grunnen til at de fleste reiser hjem på denne tiden, er i hovedsak varmen her nede. Og den fikk vi virkelig en test på her en natt. Da vi tok kvelden, var tp 32 grader. Noe vi syns var mer enn nok. Så ut på natten begynte det å blåse ganske friskt. Vi måtte ut for å sikre jollen og andre "løse" gjenstander. Og da viste det seg at det blåste stiv kuling og temperaturen viste 36.2 grader. Hele båten og alt vi tok i, var

kokvarmt. Veldig rart og fryktelig varmt. Det var bare å kjøre i gang vifter og ta en kald dusj. Kald og kald fru Blom. Det finnes ikke noe vi kan kalle særlig kaldt vann her. Men sjøen er forfriskende. Som dere ser på bildet til høyre, er den gullende ren og klar, også inne i marinaen. Vi har vel aldri opplevd en marina som har så klart vann. Vår Tyrkiske nabo fortalte at dette område er spesielt kjent for sin klare og reine sjø. Og de er veldig opptatt av at inge forsøpler området med noe. Det fikk en annen båteier på "vår" brygge virkelig erfare. Da han var på vei inn til marinaen, seilte han gjennom et felt med rein møkk! Det kunne virke som det var en av

 disse badebåtene som hadde tømt septikken. I hvertfall en stor båt. Men et av hotellene som lå langs fjorden her, oppserverte møkkastripen og meldte fra til havnemyndighetene. De kom rett ut og møtte seilerne fra Sør Afrika, som fikk et forferdelig styr med å bevise at det ikke var de som hadde tømt sin septikktank. Havnemyndighetene truet med store bøter. Og da er det snakk om mange tusen kroner. Heldigvis for vår ærlige nabo, forstod myndighetene at det ikke kunne være deres båt som forurenset. Til det var mengdene alt for store i forhold til deres båt.
Men vi er blitt fortalt flere historier der båter er blitt ilagt bøter for å ha sluppet ut septikk. Mange ganger flyr myndighetene over områdene her og sjekker at alle "oppfører" seg. Blir du tatt med en skittstripe etter båten, er du garantert en stor bot. Og oppfordringen er å benytte disse tømmestasjonene som finnes flere steder her. Også i marinaen vi befinner oss i. Men diskusjonene blant båtfolket går høylydt. For hvor går grensen på hva som kan slippes ut i sjøen? Badevann? Oppvaskevann? Klesvask? Båtvask? Jeg bare registrerer et stort engasjement. Og det må jo være

flott at folk er engasjerte i miljøet :-)
Tilbake til marinen, er vi snart de siste av naboene som er igjen. Både australienerne Peter & Susan, engelske Heugh & Fiona, skotske Iain & Anne, har alle reist fra båtene, for å komme tilbake i september. Da er den verste varmen forhåpentlig over. Sjøen forsatt deilig temperert og de fleste andre turistene er reist hjem. Vi vurderer å gjøre det samme :-) Men først skal vi utforske områden rundt her en stund til.

Ucagiz village - Kekova Roads

 Planen for de neste dagene var å holde oss i dette område de kaller Kekova. Så vi hadde blinket oss en liten by med navnet Ucagiz. Nå må det sies at byen skriver navnet sitt med disse bokstavene, men alle bokstavene har i tillegg tødler og tegn, som mannskapet har store problemer med å få plassert rett. Derfor blir de bare skrevet med bokstaver og ikke tegn.
Vi ankret opp like utenfor "sentrum" etter ca 20 minutter seiling fra forrige ankerbukt. Ikke de store avstandene, nei :-)
Men stedet virket hyggelig. Stor aktivitet og vi fikk høre at marinen huset over 50 Gullets båter.

 Gullets er slike båter vi kaller "badebåter", som egentlig frakter turister hit og dit. Og det må jo være en overproduksjon av disse båtene. Det kryr av dem, og de fleste har bare 4-5 turister i hver båt. Enten er ikke sesongen skikkelig i gang enda, eller så er det for mange av dem. Men fine er de. I hvertfall utenpå. Vi hadde oss en runde i marinen der de lå og kikket. Og vi må vel kunne si at mye av interiøret var "himaspøtet".
Turistene kom i biler og busser, og forlot stedet når båtene fraktet dem inn igjen. Håper jo at de alle la igjen litt penger før de dro. For det kunne virke som de trengte det. Innbyggerne i Ucagiz.
Vi nøt roen i båten og spiste ombord. Skikkelig trege. Men i kveldingen rodde (god trening for skipperen) inn til en liten restaurant og hadde oss et kaldt glass med drikke. Eieren var en skikkelig koselig fyr. Det samme var de ansatte. Og vi angret litt på at vi hadde spist. Han drev nemlig en fiskerestaurant. Og det så veldig godt ut det han serverte. Vi avtalte, etter vm kamp nr ......., at vi kom igjen en annen dag. Og da skulle vi spise hos han. Dermed ble vi innvitert på Tyrkisk frokost neste dag, nor vi høflig takket nei til. Det må da være grenser for hva vi skal ta imot. Neste gang, sa vi :-)

Vi sonderte terrenget i "byen". Fort gjort . For det var ikke store plassen. Og folket virket veldig hyggelige. Flere damer satt med sine symaskiner og sydde klær og ting og tang som de igjen solgte i bodene sine. Og de hadde ikke arbeidsbenker. De satt direkte på gaten. Ikke noe HMS der i gården :-)
Badingen utsatte vi til en annen gang. Sjøen var ikke særlig forlokkende. Virket noe forurenset. Men som nevnt tidligere. Vi er litt borskjemte. Vil gjerne ha klar, ren sjø når vi bader. Og det syns vi ikke de hadde her. Men vi kommer igjen og skal spise fisk og tyrkisk frokost. Hvis de husker oss igjen da :-)

Kekova Roads- Rolemos Buku

 Ende(i)liiiiig! Vi kom oss avgårde. I første omgang for å teste om alt er i orden med båten. Etter å ha fått laget en ny del til varmeveksleren, made in Tyrkia, seiler Spurs igjen som en svane :-) Det tok litt tid før alt var på plass. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Og denne gangen var dette noe, at vi er blitt skikkelig kjent med mange flotte båtnaboer i Marinaen. Seilere fra Skottland, England, Tyrkia og Australia. Og vi har delt mange gode historier. Og mannskapet har en liten mistanke om at skipperen er veldig fornøyd med at han har fått sett mange vm-kamper :-)

Vi har fått anbefalt et område som heter Kekova Roads. Det er en 4 mil lang øy, som på en måte lager et godt skjul for område innenfor. Nesten som en fjord. Og vårt første mål var bukten Rolemos Buku. En ting er helt sikkert. Mannskapet som er så forferdelig dårlig på å huske navn, kommer sikkert aldri til å huske disse navnene. Jeg legger meg helt flat. Men skal selvfølgelig trene. Innerst i bukten befant det seg 2 restauranter med brygge utenfor begge to. Vi hadde bestemt oss for å ligge på anker. Så da de stod på land og viftet som gale for å få oss som kunder, måtte bare mannskapet vifte tilbake. Sorry! Denne gang blir vi ikke gjester.  Og det blåste friskt når vi ankom. ca 20 knop. Men i det solen gikk ned, forsvant også vinden. Vi hadde oss et bad. Sjøen var bare 22 grader. Og etter nærmere øyesyn, syns vi også det var vel mye rusk som fløt rundt. Vi er nok litt bortskjemte på fine plasser og fin sjø, så dette var ikke det beste vi har opplevd.                        
Men vi hadde besøk av mange skilpadder.

Endelig en rolig dag

 Det må sies at det har vært en stormfull uke her i Kas Marina. Det vil si at det har visst stormet hele kysten her i Tyrkia. I går roet det seg endelig og nå ser det ut som vi skal få den sommeren vi ønsker oss. Det har faktisk vært øyeblikk her nede hvor både fleece og joggebukse måtte på.
Og som dere kanskje forstår, opphoder vi oss fremdeles i marinaen. Vi har en del som må ordnes i båten og da ryker nok neste uke til også. Det har vært mye som er blitt utsatt her fordi det har blåst for mye.

 Men egentlig gjør det ingen ting. Vi har god tid og trenger ikke skynde oss.
Dagene fyker avgårde uansett. Det blir god anledning til å gjøre seg kjent i næromådet og vi får rikelig anledning til å prate med gode båtnaboer. Både skotske, franske, sveitsiske og tyske. Og alle er opptatt av fortøyninger for tiden. Sjefen for marinaen var ute på brygga hos oss og sa de skulle få laget noen bølgebrytere, for det var virkelig sjø her inne i Marinaen. Men han sa ikke når tid det skulle gjøres. Og den som lever får se. Det har ihverfall roet seg nå.

 De to øverste bildene er tatt i selve byen Kas og viser litt av sjøfronten og litt av havna. Det begynner å bli en del turister, men ennå er det forholdsvis rolig. Her i Marinaen har flere båter bare måtte funnet roen og ventet til været bedret seg. Men i dag kom mange seg videre.
Ellers har vi vært på marked i dag. Det er et stort marked i byen hver fredag, hvor de selger det meste. Mannskapet er spesielt fornøyd med frukt og grøntavdelingen. 3 kr for 1 kg paprika eller 1 kg løk er vel ikke værst. Spesielt fordi det er også er flott kvalitet på varene. Krydder og te finnes i bøtter og spann. Jeg ante ikke at det

fantes så mange sorter en gang.
Vi fikk fullt opp lageret med frukt og grønt og nå skal det lages mye godt. Det blir mye matlaging når tilgangen på råstoffer er så fantastisk. Jordbærsyltetøy er det også blitt laget i dag, og morellene var veldig gode. Selv om de ikke slår de første morellene fra Hardanger. Det må være verdens beste :-)
Ellers ikke så mye å fortelle her ifra. Vi undrer hver eneste kveld hvor dagen er blitt av. Så kjedelig er det i hverfall ikke.

Kulingen forsetter

Det ser ut som om mannskapet må ta seg en alvorlig samtale med guden Poseidon. Poseidon er særlig gud for de sjøfarende folk, og nå lurer jeg virkelig på om han har et vondt øye til meg. Det har blåst kraftig helt siden vi kom for en liten uke siden, og i dag er det like dan. Vi må vel kunne skryte av at det ikke har regnet enda, men værutsiktene for i morgen er økende vind til storm og regnbyger. Nå er vi ikke akkurat kjent for å ta sorgene på forskudd, men det er ihvert fall ikke lystig lesing. 
Temperaturen i dag ligger på rundt 23 grader, men følt temperatur er ca 10 grader lavere. Så her har vi ikke noe vær å skryte av. 
Dagene fyker avgårde allikevel. Og vi fatter ikke hvor de forsvinner. Det blir helst mye lesing istedenfor vasking og pussing, for det er ikke så greit når alt du ikke sitter på, fyker avgårde :-) Så nå har mannskapet en god unnskyldning for å lese alle de kjekke bøkene som var med på "flyttelasset".  
Vi har ikke planlagt noen seilaser enda og de fleste båtene som opptimistisk starter fra marinaen om morgenen når været er nydelig, ser vi er tilbake etter en stund. Ingen fornøyelse på havet akkurat nå, hvis du da ikke er glad i surfing :-) 
Og blomstringen er fantastisk her for tiden. Alle de flotte Bogenvillaene. Skulle gjerne hatt de med meg hjem :-) i tillegg til alle de nydelige blomstene vi har hjemme ! Og nei, vi lengter ikke hjem enda.