Den glade vandrer kalles jeg, og .............

 Vi hadde en flott kveld med vertskapet på restauranten i enden på den ene fjorden i Kekova. Vi var de eneste gjestene til middag. Menyen var utvalgt med lam, kylling eller fisk. Og vi valgte lam. Alt laget på grillen. Salaten vi fikk til var bare så god!!!!!
Det er ikke helt sant at vi bare var de eneste gjestene. For i det vi kom til middagen, var en av noboene innom på besøk. Han fortalte at han egentlig bodde i Sveits og hadde med seg sin kone og hennes søster, på hjemlige trakter. Vi fortalte ham om at vi hadde planer om å gå turen til den sunkne byen Aperlai. Vi og vi........ Det er vel kanskje mannskapet som har mest slike planer, men skipperen er som vanlig positiv og sier at dette skal bli bra. Alltid positivt med litt aktivitet.
Så etter en sjarmerende middag helt ute i vannkanten, la vi planer for neste dag. Det vil si tidlig neste morgen. For denne "naboen" anbefalte oss virkelig å starte tidlig, slik at vi kunne snorkle i de sunkne ruinene i den "byen" vi skulle besøke. Før det begynte å blåse og bølgene ville gjøre det vanskelig å se ruinene under vannet.

 Vi måtte ha ringeklokke på for å komme oss opp tidlig. Helt unødvendig, egentlig. Varmen i båten var på over 33 grader og gjorde det ubehagelig å sove. Svetten silte hele natten. Men gu som vi gledet oss til litt fysiske utskeielser.
Og etter tips fra noen som hadde vært der før, kunne mannskapet lokke med at det var flere vannhull underveis. Og hele strekningen var på hele 1 km, så det var jo overkommelig :-) syns nå mannskapet. Og vi kom oss avgårde i god tid før solen virkelig slo til for fullt. Til høyre ser dere en rundkjøring, for spaserende!!!!

 Det er jo aldri for sent å snu, tenkte mannskapet om denne rundkjøringen. Men skipperen fortsatte i flott gange. Målet var å få sett mye gammalt dri......... Dere som har kjennskap til skipperen, vet hva som ligger i disse uttalelsene !  Og etter 15 minutters gange i 34 grader!!! kom vi frem til "vannhullet" DVS et vannhull som ikke solgte øl!!!! Hvis dere ser bilde til venstre, var vannhullet akkurat som hentet ut fra en gammel cowboyfilm! Og mannskapet måtte advare skipperen om å drikke fra denne brønnen. Det kunne jo ligge døde kadaver på bunnen. Og alle vet jo hva som skjer om en drikker fordervet vann.

Vi ruslet videre med godt mot. Snart måtte vi vel komme til den sunkne byen. Og det gjorde vi.
Vi fikk se mange ruiner både på land og i sjøen. Denne byen som blir kalt den andre sunkne byen, befinner seg på The Lycian Way. En gammel "sti" som for flere tusen år siden ble brukt som handelsvei langs denne kysten.
Og det var som å komme til en annen tidsalder. Kjerren til høyre så ikke akkurat ut som om den var daglig i bruk, men den var jo søt da :-)

 Skipperen fikk med seg mange kulturhistoriske opplevelser i form av ruiner. Mannskapet var ivrig med fotoapparatet, og plutselig dukket det opp et serveringssted. Kan det tenkes en større lykke, enn å finne et vannhull etter 30 minutters gange?
jippi, så glade vi ble .-)
Tenk at mannskapet fikk servert en lunken pils kl 10.30 på formiddagen. Det var faktisk godt. I hvertfall de første slurkene.

 Til venstre har mannskapet funnet seg vel tilrette i en "sofa" og fått servert en øl før kl 12!!!!

På bildet over ser dere noe som vi tror er gamle gravplasser. Men det må vi komme tilbake med mer informasjon når vi har funnet ut av det. Det var ihvertfall mange av dem og alle var tomme. Kunne de være utsatt for gravrøvere?!!!!

Som dere ser av bilde til høyre, er teppene på benkene ganske godt utslitt. Så dette serveringsstedet har nok hatt mange gjester gjennom tidene.Og mange har nok fått servert sin te her. For det drikke de mye av her. Og god er den også. Bare gled dere som kommer ombord i Spurs. Vi serverer nå Tyrkisk te etter alle kunstens regler.Og selvsagt i de rette koppene! Gry og Gretha har spesielt noe å se frem til :-)
Alt i alt en flott tur. Da vi kom tilbake, stod restauranteieren klar med bøtter med kildevann som han skylte over oss. Utrolig deilig.