Planen for de neste dagene var å holde oss i dette område de kaller Kekova. Så vi hadde blinket oss en liten by med navnet Ucagiz. Nå må det sies at byen skriver navnet sitt med disse bokstavene, men alle bokstavene har i tillegg tødler og tegn, som mannskapet har store problemer med å få plassert rett. Derfor blir de bare skrevet med bokstaver og ikke tegn.
Vi ankret opp like utenfor "sentrum" etter ca 20 minutter seiling fra forrige ankerbukt. Ikke de store avstandene, nei :-)
Men stedet virket hyggelig. Stor aktivitet og vi fikk høre at marinen huset over 50 Gullets båter.
Gullets er slike båter vi kaller "badebåter", som egentlig frakter turister hit og dit. Og det må jo være en overproduksjon av disse båtene. Det kryr av dem, og de fleste har bare 4-5 turister i hver båt. Enten er ikke sesongen skikkelig i gang enda, eller så er det for mange av dem. Men fine er de. I hvertfall utenpå. Vi hadde oss en runde i marinen der de lå og kikket. Og vi må vel kunne si at mye av interiøret var "himaspøtet".
Turistene kom i biler og busser, og forlot stedet når båtene fraktet dem inn igjen. Håper jo at de alle la igjen litt penger før de dro. For det kunne virke som de trengte det. Innbyggerne i Ucagiz.
Vi nøt roen i båten og spiste ombord. Skikkelig trege. Men i kveldingen rodde (god trening for skipperen) inn til en liten restaurant og hadde oss et kaldt glass med drikke. Eieren var en skikkelig koselig fyr. Det samme var de ansatte. Og vi angret litt på at vi hadde spist. Han drev nemlig en fiskerestaurant. Og det så veldig godt ut det han serverte. Vi avtalte, etter vm kamp nr ......., at vi kom igjen en annen dag. Og da skulle vi spise hos han. Dermed ble vi innvitert på Tyrkisk frokost neste dag, nor vi høflig takket nei til. Det må da være grenser for hva vi skal ta imot. Neste gang, sa vi :-)
Vi sonderte terrenget i "byen". Fort gjort . For det var ikke store plassen. Og folket virket veldig hyggelige. Flere damer satt med sine symaskiner og sydde klær og ting og tang som de igjen solgte i bodene sine. Og de hadde ikke arbeidsbenker. De satt direkte på gaten. Ikke noe HMS der i gården :-)
Badingen utsatte vi til en annen gang. Sjøen var ikke særlig forlokkende. Virket noe forurenset. Men som nevnt tidligere. Vi er litt borskjemte. Vil gjerne ha klar, ren sjø når vi bader. Og det syns vi ikke de hadde her. Men vi kommer igjen og skal spise fisk og tyrkisk frokost. Hvis de husker oss igjen da :-)
Denne bloggen handler mest om reiser. S/Y Spurs er en First 45F5 og er en 1990 modell. Båten er 13,9 m lang og 4,25m bred.Den har 3 lugarer og 2 bad. Skipper er Johnny Alkholt og mannskapet er Marit. Etter mange års seiling i nordiske farvann, ble det i 2008, tatt en beslutning om å prøve nye og varmere farvann: Middelhavet og Adriaterhavet. Og eventyret tok til. Og fortsatt er vi betatt av sjøen, menneskene og kulturene vi møter.
lørdag 28. juni 2014
Ucagiz village - Kekova Roads
onsdag 25. juni 2014
Kekova Roads- Rolemos Buku
Ende(i)liiiiig! Vi kom oss avgårde. I første omgang for å teste om alt er i orden med båten. Etter å ha fått laget en ny del til varmeveksleren, made in Tyrkia, seiler Spurs igjen som en svane :-) Det tok litt tid før alt var på plass. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Og denne gangen var dette noe, at vi er blitt skikkelig kjent med mange flotte båtnaboer i Marinaen. Seilere fra Skottland, England, Tyrkia og Australia. Og vi har delt mange gode historier. Og mannskapet har en liten mistanke om at skipperen er veldig fornøyd med at han har fått sett mange vm-kamper :-)
Vi har fått anbefalt et område som heter Kekova Roads. Det er en 4 mil lang øy, som på en måte lager et godt skjul for område innenfor. Nesten som en fjord. Og vårt første mål var bukten Rolemos Buku. En ting er helt sikkert. Mannskapet som er så forferdelig dårlig på å huske navn, kommer sikkert aldri til å huske disse navnene. Jeg legger meg helt flat. Men skal selvfølgelig trene. Innerst i bukten befant det seg 2 restauranter med brygge utenfor begge to. Vi hadde bestemt oss for å ligge på anker. Så da de stod på land og viftet som gale for å få oss som kunder, måtte bare mannskapet vifte tilbake. Sorry! Denne gang blir vi ikke gjester. Og det blåste friskt når vi ankom. ca 20 knop. Men i det solen gikk ned, forsvant også vinden. Vi hadde oss et bad. Sjøen var bare 22 grader. Og etter nærmere øyesyn, syns vi også det var vel mye rusk som fløt rundt. Vi er nok litt bortskjemte på fine plasser og fin sjø, så dette var ikke det beste vi har opplevd.
Men vi hadde besøk av mange skilpadder.
Vi har fått anbefalt et område som heter Kekova Roads. Det er en 4 mil lang øy, som på en måte lager et godt skjul for område innenfor. Nesten som en fjord. Og vårt første mål var bukten Rolemos Buku. En ting er helt sikkert. Mannskapet som er så forferdelig dårlig på å huske navn, kommer sikkert aldri til å huske disse navnene. Jeg legger meg helt flat. Men skal selvfølgelig trene. Innerst i bukten befant det seg 2 restauranter med brygge utenfor begge to. Vi hadde bestemt oss for å ligge på anker. Så da de stod på land og viftet som gale for å få oss som kunder, måtte bare mannskapet vifte tilbake. Sorry! Denne gang blir vi ikke gjester. Og det blåste friskt når vi ankom. ca 20 knop. Men i det solen gikk ned, forsvant også vinden. Vi hadde oss et bad. Sjøen var bare 22 grader. Og etter nærmere øyesyn, syns vi også det var vel mye rusk som fløt rundt. Vi er nok litt bortskjemte på fine plasser og fin sjø, så dette var ikke det beste vi har opplevd.
Men vi hadde besøk av mange skilpadder.
fredag 6. juni 2014
Endelig en rolig dag
Det må sies at det har vært en stormfull uke her i Kas Marina. Det vil si at det har visst stormet hele kysten her i Tyrkia. I går roet det seg endelig og nå ser det ut som vi skal få den sommeren vi ønsker oss. Det har faktisk vært øyeblikk her nede hvor både fleece og joggebukse måtte på.
Og som dere kanskje forstår, opphoder vi oss fremdeles i marinaen. Vi har en del som må ordnes i båten og da ryker nok neste uke til også. Det har vært mye som er blitt utsatt her fordi det har blåst for mye.
Men egentlig gjør det ingen ting. Vi har god tid og trenger ikke skynde oss.
Dagene fyker avgårde uansett. Det blir god anledning til å gjøre seg kjent i næromådet og vi får rikelig anledning til å prate med gode båtnaboer. Både skotske, franske, sveitsiske og tyske. Og alle er opptatt av fortøyninger for tiden. Sjefen for marinaen var ute på brygga hos oss og sa de skulle få laget noen bølgebrytere, for det var virkelig sjø her inne i Marinaen. Men han sa ikke når tid det skulle gjøres. Og den som lever får se. Det har ihverfall roet seg nå.
De to øverste bildene er tatt i selve byen Kas og viser litt av sjøfronten og litt av havna. Det begynner å bli en del turister, men ennå er det forholdsvis rolig. Her i Marinaen har flere båter bare måtte funnet roen og ventet til været bedret seg. Men i dag kom mange seg videre.
Ellers har vi vært på marked i dag. Det er et stort marked i byen hver fredag, hvor de selger det meste. Mannskapet er spesielt fornøyd med frukt og grøntavdelingen. 3 kr for 1 kg paprika eller 1 kg løk er vel ikke værst. Spesielt fordi det er også er flott kvalitet på varene. Krydder og te finnes i bøtter og spann. Jeg ante ikke at det
fantes så mange sorter en gang.
Vi fikk fullt opp lageret med frukt og grønt og nå skal det lages mye godt. Det blir mye matlaging når tilgangen på råstoffer er så fantastisk. Jordbærsyltetøy er det også blitt laget i dag, og morellene var veldig gode. Selv om de ikke slår de første morellene fra Hardanger. Det må være verdens beste :-)
Ellers ikke så mye å fortelle her ifra. Vi undrer hver eneste kveld hvor dagen er blitt av. Så kjedelig er det i hverfall ikke.
Og som dere kanskje forstår, opphoder vi oss fremdeles i marinaen. Vi har en del som må ordnes i båten og da ryker nok neste uke til også. Det har vært mye som er blitt utsatt her fordi det har blåst for mye.
Men egentlig gjør det ingen ting. Vi har god tid og trenger ikke skynde oss.
Dagene fyker avgårde uansett. Det blir god anledning til å gjøre seg kjent i næromådet og vi får rikelig anledning til å prate med gode båtnaboer. Både skotske, franske, sveitsiske og tyske. Og alle er opptatt av fortøyninger for tiden. Sjefen for marinaen var ute på brygga hos oss og sa de skulle få laget noen bølgebrytere, for det var virkelig sjø her inne i Marinaen. Men han sa ikke når tid det skulle gjøres. Og den som lever får se. Det har ihverfall roet seg nå.
De to øverste bildene er tatt i selve byen Kas og viser litt av sjøfronten og litt av havna. Det begynner å bli en del turister, men ennå er det forholdsvis rolig. Her i Marinaen har flere båter bare måtte funnet roen og ventet til været bedret seg. Men i dag kom mange seg videre.
Ellers har vi vært på marked i dag. Det er et stort marked i byen hver fredag, hvor de selger det meste. Mannskapet er spesielt fornøyd med frukt og grøntavdelingen. 3 kr for 1 kg paprika eller 1 kg løk er vel ikke værst. Spesielt fordi det er også er flott kvalitet på varene. Krydder og te finnes i bøtter og spann. Jeg ante ikke at det
fantes så mange sorter en gang.
Vi fikk fullt opp lageret med frukt og grønt og nå skal det lages mye godt. Det blir mye matlaging når tilgangen på råstoffer er så fantastisk. Jordbærsyltetøy er det også blitt laget i dag, og morellene var veldig gode. Selv om de ikke slår de første morellene fra Hardanger. Det må være verdens beste :-)
Ellers ikke så mye å fortelle her ifra. Vi undrer hver eneste kveld hvor dagen er blitt av. Så kjedelig er det i hverfall ikke.
mandag 2. juni 2014
Kulingen forsetter
Det ser ut som om mannskapet må ta seg en alvorlig samtale med guden Poseidon. Poseidon er særlig gud for de sjøfarende folk, og nå lurer jeg virkelig på om han har et vondt øye til meg. Det har blåst kraftig helt siden vi kom for en liten uke siden, og i dag er det like dan. Vi må vel kunne skryte av at det ikke har regnet enda, men værutsiktene for i morgen er økende vind til storm og regnbyger. Nå er vi ikke akkurat kjent for å ta sorgene på forskudd, men det er ihvert fall ikke lystig lesing.
Temperaturen i dag ligger på rundt 23 grader, men følt temperatur er ca 10 grader lavere. Så her har vi ikke noe vær å skryte av.
Dagene fyker avgårde allikevel. Og vi fatter ikke hvor de forsvinner. Det blir helst mye lesing istedenfor vasking og pussing, for det er ikke så greit når alt du ikke sitter på, fyker avgårde :-) Så nå har mannskapet en god unnskyldning for å lese alle de kjekke bøkene som var med på "flyttelasset".
Vi har ikke planlagt noen seilaser enda og de fleste båtene som opptimistisk starter fra marinaen om morgenen når været er nydelig, ser vi er tilbake etter en stund. Ingen fornøyelse på havet akkurat nå, hvis du da ikke er glad i surfing :-)
Og blomstringen er fantastisk her for tiden. Alle de flotte Bogenvillaene. Skulle gjerne hatt de med meg hjem :-) i tillegg til alle de nydelige blomstene vi har hjemme ! Og nei, vi lengter ikke hjem enda.
Temperaturen i dag ligger på rundt 23 grader, men følt temperatur er ca 10 grader lavere. Så her har vi ikke noe vær å skryte av.
Dagene fyker avgårde allikevel. Og vi fatter ikke hvor de forsvinner. Det blir helst mye lesing istedenfor vasking og pussing, for det er ikke så greit når alt du ikke sitter på, fyker avgårde :-) Så nå har mannskapet en god unnskyldning for å lese alle de kjekke bøkene som var med på "flyttelasset".
Vi har ikke planlagt noen seilaser enda og de fleste båtene som opptimistisk starter fra marinaen om morgenen når været er nydelig, ser vi er tilbake etter en stund. Ingen fornøyelse på havet akkurat nå, hvis du da ikke er glad i surfing :-)
Og blomstringen er fantastisk her for tiden. Alle de flotte Bogenvillaene. Skulle gjerne hatt de med meg hjem :-) i tillegg til alle de nydelige blomstene vi har hjemme ! Og nei, vi lengter ikke hjem enda.
lørdag 31. mai 2014
Ny sommer og nye muligheter , fra 28.5.2014
Da var vi klar for nye opplevelser sommeren 2014. S/Y Spurs har overvintret i Kas Marina, Tyrkia og vi gleder oss skikkelig til å komme igang med sesongen. Våren har vært travel med eksamenstress for mannskapet og husmaling for skipperen. Så nå ser vi frem til dager med sol, varme og båtliv.
| Sandefjord og hvalfangerne |
Tirsdag morgen kl 06.30 reiste vi fra Bergen. Vi måtte jo opp før hønsene, men hva gjør en vel ikke for litt rimeligere flybillettter :-) Men ikke nok med det. Det var ikke bare tidlig avgang. Nei, vi måtte i tillegg vente hele 7 timer i Sandefjord, før vi igjen skulle fly mot Antalya. Og hva gjør vi så med 7 timer ventetid? Jo, det var bare til å finne flybussen som tok oss til toget, som igjen fraktet oss videre til Sandefjord sentrum. Her tenkte mannskapet å finne den koselige kafeen med deilig kaffe og kanskje en frokostbit. Solen skinte fra skyfri himmel, men jøye meg så kaldt. Det var vi ikke forberedt på.
| Vi fant etter anbefaling Håndverkeren kaffe og te. Veldig koselig |
![]() |
| Kas sentrum |
Flyet var i rute og vi landet som planlagt i Antalya, ca 19.30 lokal tid. Og der stod Deniz og hentet oss som avtalt. Deniz er han som driver med diverse transportoppdrag og som bor i Kaz. Eg grei ordning. Bare det at han kjører som om han har fanden i helene, hele tiden. Mannskapet prøvde å "sove" hele veien for ikke å få med seg alle de galne forbikjøringene, men det ene øyet gløttet litt opp av og til. Hutte tu for en kjøring. Men frem kom vi alle sammen. Like hele.
Og Spurs var like fin som sist vi var her. Borsett fra alt vanlig vedlikehold og rengjøring da :-) Så vi har bestemt at vi skal innta sydlandstempo og pusse og vaske båt i det tempoet som faller oss inn. Vi er jo på ferie !!!!! :-)
torsdag 6. februar 2014
Petit Anses d'Ariet, Martinique
Vårt siste stopp på turen med Morgengry, var en bukt med navnet petit Anses d'Ariet.
Og det viste seg å være en liten bukt med utlagte bøyer. Sjøen var utrolig fin og vi fant oss en plass ikke så langt fra land. Spesielt med tanke på den bitte,bitte, lille jollen som skulle frakte oss inn til fastlandet.
Og det er ikke for å fornerme rederparet vi sier at jollen er liten. Nei de mener det selv også. Og det er vel den eneste jollen i Karibien som ikke har hatt kjetting på seg, og ikke blitt stjålet :-) Alle syns den er bitte,bitte, liten. En riktig sjarmør, skal jeg si dere. Og stakkars jolle som nok må forberede seg på å få en tung kjetting i baugen som alle andre joller her i Karibien.
På bildet til høyre ser dere en ivrig selger på det lokale markedet. Han solgte spesielt mye krydder. Og aldri har jeg sett så store kanelstenger som han hadde. Og om jeg forstod han rett, ble de største stengene brukt i dekorasjoner.
De hadde en kjempefin badestrand med nydelig rent vann. Og mange kom fra nabosteder både med båter og slike vannscootere som fyker avgårde. Rett opp på stranden. Parkere der og på med badtøy og inn for å spise på restaurantene. Kjempekoselig
Bukten og det tilhørende tettstedet, var utrolig sjarmerende. I hvertfall i den ene enden hvor alle spisestedene hadde slått seg til, på stranden.
Etter noen etapper med jolleseiling for å få alle oss i land, tok vi en kjapp tur for å lete etter nettilgang. Men det må du ikke tro de hadde her, nei. Han som hadde slik tilgang var stenkt hele helgen og mandagen også, så det var nok ikke mulig å komme på nett i denne bukten.
Så da var det bare til å finne et vannhull, slik at vi kunne få oss noe å drikke. For det var godt og varmt. Og vi fant den ok restauranten. Ikke mye gjester og ledig bord helt ytters mot sjøen. Gu, så heldige vi var. Så vi satte oss ned og fikk bestille drikke. Damen var nok litt nølende siden vi ikke skulle spise. Men drikke kom på bordet, etter litt venting.
Og vi nøt den kalde drikken og den flotte utsikten, ihvertfall noen minutter. For det viste seg at damen hadde fått noen "bedre" kunder som både skulle spise og drikke, og var kjentfolk i tillegg. Så vi ble bedt om å flytte oss lengst inn i restauranten siden vi "bare skulle drikke".
Tenk det du, vi ble nedgraderte gjester. Og selv om det var flere ledige bord ytters ved sjøen, ville nok de nye gjestene ha akkurat det bordet vi hadde. Ja,ja.
Vi satt ikke lenge der, og vi kommer nok ikke igjen. For etter å ha vandret gjennom "byen" til motsatt side, ramlet vi nesten bokstavelig oppi mange artige spisesteder med mye godt på menyen. Og vi spiste konkylier for første gang. Riktig godt og spennende.
Og veldig spesielt: Ikke noen satt med telefon eller pc. Det fantes ikke nettilgang. Helt utrolig å oppleve det. Alle pratet sammen og koste seg med god mat og kjempehyggelige serveringspersonalet. Her kommer vi gjerne igjen :-) . Vi var her 2 dager og bare badet og koste oss. Det er jo et hardt liv,gitt…………...
Og det viste seg å være en liten bukt med utlagte bøyer. Sjøen var utrolig fin og vi fant oss en plass ikke så langt fra land. Spesielt med tanke på den bitte,bitte, lille jollen som skulle frakte oss inn til fastlandet.
Og det er ikke for å fornerme rederparet vi sier at jollen er liten. Nei de mener det selv også. Og det er vel den eneste jollen i Karibien som ikke har hatt kjetting på seg, og ikke blitt stjålet :-) Alle syns den er bitte,bitte, liten. En riktig sjarmør, skal jeg si dere. Og stakkars jolle som nok må forberede seg på å få en tung kjetting i baugen som alle andre joller her i Karibien.
På bildet til høyre ser dere en ivrig selger på det lokale markedet. Han solgte spesielt mye krydder. Og aldri har jeg sett så store kanelstenger som han hadde. Og om jeg forstod han rett, ble de største stengene brukt i dekorasjoner.Bukten og det tilhørende tettstedet, var utrolig sjarmerende. I hvertfall i den ene enden hvor alle spisestedene hadde slått seg til, på stranden.
Etter noen etapper med jolleseiling for å få alle oss i land, tok vi en kjapp tur for å lete etter nettilgang. Men det må du ikke tro de hadde her, nei. Han som hadde slik tilgang var stenkt hele helgen og mandagen også, så det var nok ikke mulig å komme på nett i denne bukten.
Så da var det bare til å finne et vannhull, slik at vi kunne få oss noe å drikke. For det var godt og varmt. Og vi fant den ok restauranten. Ikke mye gjester og ledig bord helt ytters mot sjøen. Gu, så heldige vi var. Så vi satte oss ned og fikk bestille drikke. Damen var nok litt nølende siden vi ikke skulle spise. Men drikke kom på bordet, etter litt venting.
Og vi nøt den kalde drikken og den flotte utsikten, ihvertfall noen minutter. For det viste seg at damen hadde fått noen "bedre" kunder som både skulle spise og drikke, og var kjentfolk i tillegg. Så vi ble bedt om å flytte oss lengst inn i restauranten siden vi "bare skulle drikke".
Tenk det du, vi ble nedgraderte gjester. Og selv om det var flere ledige bord ytters ved sjøen, ville nok de nye gjestene ha akkurat det bordet vi hadde. Ja,ja.
Vi satt ikke lenge der, og vi kommer nok ikke igjen. For etter å ha vandret gjennom "byen" til motsatt side, ramlet vi nesten bokstavelig oppi mange artige spisesteder med mye godt på menyen. Og vi spiste konkylier for første gang. Riktig godt og spennende.
Og veldig spesielt: Ikke noen satt med telefon eller pc. Det fantes ikke nettilgang. Helt utrolig å oppleve det. Alle pratet sammen og koste seg med god mat og kjempehyggelige serveringspersonalet. Her kommer vi gjerne igjen :-) . Vi var her 2 dager og bare badet og koste oss. Det er jo et hardt liv,gitt…………...
tirsdag 28. januar 2014
Martinique, Le Marin, Frankrike
Det er ikke bare sløving når vi er på seiltur. For det er faktisk alltid noe som skal gjøres. Til venstre ser dere skipper Gry og mannskap i ferd med å skrubbe biminien. Og ikke bare skrubbet vi den rein, vi imprignerte den også. Og det så bra at da den var vel på plass igjen og vi seilte ut i frisk vind, løsnet alle sømmene!!! De tålte rett og slett ikke behandlingen :-)
Det gikk noen dager og uker før vi fikk den reparert. (Det er Karibisk tempo.) Og skal si vi fikk merke solen og dens stråler. Det var bare til å smøre seg med sunblock og dra på caps. Og vi fikk erfare at en bimini er gull verdt under disse fjerne himmelstrøk.
Gutta som selger hummer eller hva du måtte ønske, egentlig, var alltid på tilbudssiden. De hadde alltid de beste varene og den beste prisen. Og de skal ihvert fall ha for at de aldri gir opp. Spør deg hele tiden om det ikke er noe du vil kjøpe :-)
Men vi skulle videre og utforske flere øyer. Severin og Tonje måtte reise hjem for å gjenoppta sine oppgaver, men vi som var igjen, hadde fremdeles noen dager som skulle nytes.
Og målet var den franske øya Martinique. S/Y Morgengry trenger nemlig nye batterier, og det håpte vi på at de hadde der, siden det er en fransk øy og en fransk båt. Burde vel være logisk, men akk nei.
Etter noen timer med heftig sjø og noe vind midt imot, ankom vi Le Marin på øya, sent om ettermiddagen. Da hadde skipper Gry flere dager tidligere prøvd å reserve plass i marinaen, fordi det er veldig greit når en skal utføre arbeider på båten. Å ligge ved kai, altså. Men de svarte aldri. Ikke på telefon eller Vhf heller. Og aldri har vi sett så mye båter liggende på anker. Hele bukten var full. Det må jo ha vært over 1000 master på et sted?
Og ikke var det noe fint sted heller. Vi fant ut senere at det skyldtes at mange la fra seg båtene her og dro antagelig hjem en tur. Det var en bukt som lå veldig i le for ulike vinder, så båtene lå forsåvidt trygt. Men vi så ihvertfall 2 båter som var havarert og strandet på en sandbanke. Et heller trist syn.
Men det ble ikke nye batterier. De hadde ikke noen som passet. Så vi ble liggende på anker. Det vil si vi smøg oss nærmere land og hang oss på en ledig bøye. Ingen kom og hev oss vekk. Så vi fikk handlet inn proviant på Carrefour. Var blitt tipset om billig og god vin, men det var ikke på Carrefour. Der syns vi det var dyrt.
På bildet over, ser dere den lokal kirkegården. Den så ut som om den bestod av mange små hus som alle var pyntet med plastikkblomster. Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg syns det er en ok måte å ha en kirkegård på, men det er fasinerende hvor ulikt det er i forhold til en norsk kirkegård.
Vi dro fra stedet så snart vi hadde handlet, og satte kurset for neste mål. Det regnet heftig og vi observerte flere regnbuer over hverandre, flere steder. Og innimellom blåste det så friskt at vi lurte på om det franske gjesteflagget, under, ville fly avgårde på egen hånd.
Men det holdt seg på plass. Som dere også kan se, har vi alltid gult flagg oppe når vi ankommer et nytt land. Men her var det faktisk ingen andre vi så som hadde dette flagget.
Og da skipper Gry sjekket oss inn, var det på en automat. Det var ikke en sjel som brydde seg om hverken oss, båten eller flagget. Sånn er det :-)
Neste mål var ihvertfall en bukt bare ca 20 nm fra der vi lå nå. Det var på vestsiden av øya, så vi håpte at vinden ikke skulle være så heftig på det stedet.
Selve seilturen ble veldig fin. Uten de store utfordringene. Og solen skinte mer og mer. Det kunne vi like, selv uten bimini :-)
2 av oss nærmet oss faretruende hjemreise. Så neste stopp måtte bli det siste før vi måtte snu nesen mot Rodney Bay igjen. S/YMorgengry skulle snart overlates til sitt rederpar som helt sikkert nyter å få båten igjen etter 2 mnd med gjester. Men for noen flotte mnd det har vært. Opplevelsene har stått i kø, og vi vil aldri glemme de stundene vi har hatt med Gry og Bård ombord i Morgengry. :-)
Det gikk noen dager og uker før vi fikk den reparert. (Det er Karibisk tempo.) Og skal si vi fikk merke solen og dens stråler. Det var bare til å smøre seg med sunblock og dra på caps. Og vi fikk erfare at en bimini er gull verdt under disse fjerne himmelstrøk.
Gutta som selger hummer eller hva du måtte ønske, egentlig, var alltid på tilbudssiden. De hadde alltid de beste varene og den beste prisen. Og de skal ihvert fall ha for at de aldri gir opp. Spør deg hele tiden om det ikke er noe du vil kjøpe :-)
Men vi skulle videre og utforske flere øyer. Severin og Tonje måtte reise hjem for å gjenoppta sine oppgaver, men vi som var igjen, hadde fremdeles noen dager som skulle nytes.
Og målet var den franske øya Martinique. S/Y Morgengry trenger nemlig nye batterier, og det håpte vi på at de hadde der, siden det er en fransk øy og en fransk båt. Burde vel være logisk, men akk nei.
Etter noen timer med heftig sjø og noe vind midt imot, ankom vi Le Marin på øya, sent om ettermiddagen. Da hadde skipper Gry flere dager tidligere prøvd å reserve plass i marinaen, fordi det er veldig greit når en skal utføre arbeider på båten. Å ligge ved kai, altså. Men de svarte aldri. Ikke på telefon eller Vhf heller. Og aldri har vi sett så mye båter liggende på anker. Hele bukten var full. Det må jo ha vært over 1000 master på et sted?
Og ikke var det noe fint sted heller. Vi fant ut senere at det skyldtes at mange la fra seg båtene her og dro antagelig hjem en tur. Det var en bukt som lå veldig i le for ulike vinder, så båtene lå forsåvidt trygt. Men vi så ihvertfall 2 båter som var havarert og strandet på en sandbanke. Et heller trist syn.
Men det ble ikke nye batterier. De hadde ikke noen som passet. Så vi ble liggende på anker. Det vil si vi smøg oss nærmere land og hang oss på en ledig bøye. Ingen kom og hev oss vekk. Så vi fikk handlet inn proviant på Carrefour. Var blitt tipset om billig og god vin, men det var ikke på Carrefour. Der syns vi det var dyrt.
På bildet over, ser dere den lokal kirkegården. Den så ut som om den bestod av mange små hus som alle var pyntet med plastikkblomster. Klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg syns det er en ok måte å ha en kirkegård på, men det er fasinerende hvor ulikt det er i forhold til en norsk kirkegård.
Vi dro fra stedet så snart vi hadde handlet, og satte kurset for neste mål. Det regnet heftig og vi observerte flere regnbuer over hverandre, flere steder. Og innimellom blåste det så friskt at vi lurte på om det franske gjesteflagget, under, ville fly avgårde på egen hånd.
Men det holdt seg på plass. Som dere også kan se, har vi alltid gult flagg oppe når vi ankommer et nytt land. Men her var det faktisk ingen andre vi så som hadde dette flagget.
Og da skipper Gry sjekket oss inn, var det på en automat. Det var ikke en sjel som brydde seg om hverken oss, båten eller flagget. Sånn er det :-)
Neste mål var ihvertfall en bukt bare ca 20 nm fra der vi lå nå. Det var på vestsiden av øya, så vi håpte at vinden ikke skulle være så heftig på det stedet.
Selve seilturen ble veldig fin. Uten de store utfordringene. Og solen skinte mer og mer. Det kunne vi like, selv uten bimini :-)
2 av oss nærmet oss faretruende hjemreise. Så neste stopp måtte bli det siste før vi måtte snu nesen mot Rodney Bay igjen. S/YMorgengry skulle snart overlates til sitt rederpar som helt sikkert nyter å få båten igjen etter 2 mnd med gjester. Men for noen flotte mnd det har vært. Opplevelsene har stått i kø, og vi vil aldri glemme de stundene vi har hatt med Gry og Bård ombord i Morgengry. :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)







