Denne bloggen handler mest om reiser. S/Y Spurs er en First 45F5 og er en 1990 modell. Båten er 13,9 m lang og 4,25m bred.Den har 3 lugarer og 2 bad. Skipper er Johnny Alkholt og mannskapet er Marit. Etter mange års seiling i nordiske farvann, ble det i 2008, tatt en beslutning om å prøve nye og varmere farvann: Middelhavet og Adriaterhavet. Og eventyret tok til. Og fortsatt er vi betatt av sjøen, menneskene og kulturene vi møter.
mandag 11. august 2014
Espevær og Ekstremvær
Da har vi igjen vært så heldige at vi har fått være med til Espevær, en øy vest i havgapet utenfor Bømlo. Våre venner Gretha og Jarl, er som alltid, det beste vertskap en kan ønske seg. Vi blir oppvartet på alle måter.
Det finnes uttallige perler på øya, og vi koser oss alltid når vi rusler rundt på oppdagelsesferd.
Og det er like flott her enten det er sommer eller vinter. Bare ulike opplevelser.
Akkurat denne helgen, fikk vi i tillegg med oss ekstremværet "Berta". Det var en tropisk storm, som feide over øya og la fra seg mye regn. Men innimellom all vinden og regnet, hadde vi nydelig sol og deilig temperatur.
Og det var såpass godt vær, at guttene fikk satt ut krabbeteiner og hentet dem inn igjen, før været virkelig slo til for fullt. Og da kan vi ikke klage. For mens uværet ulte utenfor, kunne vi sitte inne og frotse i flotte krabber og kreps.
Krepsene til høyre må jo være verdens beste. Som det ses på bildet er både skipperen til s/y Spurs og skipper ombord i s/y Mikkel, veldig fornøyd med serveringen. Da glemmer de båtene sine for en stund, som for tiden er forlatt i henholdsvis Kas Marina, Tyrkia og i Vrboska Marina, Kroatia.
Under ser dere noen av krabbeskallene som er ferdig kokte og klar til og spises. Mannskapets absolutte favoritt når det gjelder sjømat :-) og de var knallgode..............
tirsdag 5. august 2014
Gulating og andre ting.......
Det flotte været her hjemme på Vestlandet, gjorde at vi tok oss en kjøretur til Sognefjorden. Nærmere bestemt til Fallebø. Her ventet Inger-Lise og Tore på hytta, og vi fikk servert både det ene og det andre.
Men før vi kom så langt, passerte vi først Mongstad og det enorme området hvor de har sitt oljeraffineri. For å komme oss over Fensfjorden, tok vi ferje fra Leirvåg til Sløvåg. En kort tur på ca 20 min. Deretter kjørte vi videre mot Eivindvik. Og vi blir like forundret over hvor mye trær det er langs veiene her i Norge. Det er veldig begrenset med utsikt fra veiene, da det mange steder er grodd igjen med trær.
Men noe fikk vi ihvertfall sett. Og det var Gulatinget - Tusenårsstaden for Sogn og Fjordane Fylke og Gulen kommune. Stedet ble åpnet i 2005 til minne om Gulatinget som samlet seg her i årene 900-1300 e.kr. Her møtte bøndene kongen og vedtok lover og diskuterte viktige saker og kriminalitet. Etter 1300 ble Gulating flyttet til Bergen. Spennende historie for de som vil lese mer.
Til høyre ser dere området rundt Gulatinget.
Etterhvert kom vi frem til Fallebø, som ligger ved Sognefjorden. En nydelig liten perle i vårt flotte land.
Været var ganske fint da turen vår startet. Men utover dagen skyet det mer og mer til. Derfor ble det ikke tatt så mange bilder som mannskapet hadde planlagt. Men noen fine detaljer fra hytta fikk vi nå foreviget.
Turen hjemover gikk blant annet via Romaheim og Matre. Da vi passerte Matre, åpnet himmelen seg og det bøttet ned. Noe aldeles forferdelig. Det tordnet og lynte, og det gav seg ikke før neste dag. Ja,ja. Det var ihvertfall kjempehyggelig å besøke hyttefolket :-)
søndag 27. juli 2014
Hjem til varmen :-) og The Tall Ship Race m.m
Etter å ha vurdert ulike alterntiver, bestemte vi oss for å ta en tur hjem til Bergen. Og hva kunne vel bli bedre enn å komme hjem til en helg med The Tall Ship Race og nydelig vær! Med temperaturer over 30 grader og strålende sol. Da blir vi fornøyd.
Grunnen til hjemreisen skyldes blant annet prisen på en utvidet reiseforsikring. Vår virker "bare" i 60 dager, så da var det like billig å ta en tur hjem og hilse på venner og familie. Da har vi jo nye 60 dager når vi drar ned til båten igjen. Må si at jeg ikke helt forstår den regelen, men noen kan kanskje gi meg en fornuftig forklaring? Tror ikke dette med forsikring er mannskapets sterke side.
Men første helg hjemme i Bergen ble ihvertfall en kjempehelg. Vi fikk med oss innseiling av de store seilskipene og mannskapet som stod oppstilt i mastene og sang når de ankom havnen.
Det var flott.
Og et yrende folkeliv uten at det virket kaotisk. Det var alltid et ledig sete om en ville sette seg ned og ta seg en forfriskning. Mannskapet hadde ikke tenkt å diskutere priser i dette innlegget. Men vil nå bare nevne at det kostet 80 kr for en 0,33 pils.
Lørdagen ble vi innvitert på krabbe. Absolutt det beste som finst i hele verden!! Se på de klørne. Er det rart at mannskapet smiler salig??? Og med tanke på at sesongen går mot sitt beste for krabben, kan vi bare glede oss over at det sikkert blir flere dager med krabbemåltider.
Samme helg var det også veteranbiltreff i Bergen og kortesjen med 100 biler, hadde lagt veien forbi Hjellestad og seilforeningen i Bergen. Og Geithusveien!!! Akkurat der vi var og spiste krabbe. Vi stilte oss opp med flagg og hurrarop når de ulike bilene paserte.
Og Jarl stilte seg opp med sin flotte Raily. Nabo Georg hadde med seg alle sine flotte veteranmotorsykler. Så vi hadde nesten vår egen utstilling :-) Og gradestokken viste over 31 grader!!!!
På bildet til venstre poserer mannskapet i bunad, i Jarl sin flotte veteranbil! Men det var 17.mai. Syns bare jeg måtte vise bilen i sin helhet :-)
Under ser dere hele heiagjengen!!!
En flott helg må vi bare si!
Søndag kom regnet! Det bøttet ned. Satser på at det bare er forbigående :-)
mandag 21. juli 2014
På oppdagelsesferd
Det er veldig greit å utforske områdene vi er i, med andre fremkomstmidler, enn båt! Da får vi sett mye kjekt og spennende. Og denne gangen valgte vi å reise på tur med 2 hjul. En riktig snedden Honda, forklarte skipperen mannskapet. Hele 110 ccm. Det vil si, vi skulle nok hatt enda flere ccm, fordi vi er ikke små mennesker akkurat. Og 2 av oss på 1 slik, da blir tempoet deretter. I hvertfall i oppoverbakke. Mannskapet var veldig på hugget denne dagen og tilbød seg å springe ved siden av når vihadde bratte stigninger foran oss. Men skipperen forlangte å ha mannskapet under kontroll. Og dermed brukte vi bare litt lengre tid opp bakkene, enn om det bare hadde vært 1 på.
Og vi dro høyt til fjells. For like ved marinaen i Kas, ligger et fjell som de seiler ut fra i slike parashootere. De seiler over alle båtene og lander på kaien i selve sentrum av Kas.
Og vi hadde lyst å se hvordan utsikten fra dette fjellet var. Og det var veldig flott. Vi kom oss ikke helt ut der de kaster seg utfor, for det var en vei beregnet på andre dekk enn vårt kjøretøy hadde. Men vi fikk mye av samme utsikten. Flott :-
Underveis blir det til at steinene langs veien må sjekkes og funderes over. Skipperen fant alt her i sin skjønneste orden.
Det er verre for mannskapet når hun skal sjekke disse veikantene. Da må det liksom krypes litt lenger vekk! Og tenk på alle de krypene som lever langs veien. Spennende!!!! Hvilke stikk vi får!!!!
Mannskapet jublende glad for at sjekkeperioden er over, og alle er med godt mot. Vi kan begynne ferden videre.
Og se hva vi kom forbi : En av Tyrkias fineste badestrender. En fantastisk farge på sjøen.
Stranden heter Kaputas, og ligger omtrent 2 mil fra marinaen. Ubeskrivelig farge på sjøen. Og ikke så mange badeturister. Så dette var en perle vi gjerne deler med dere som leser bloggen og skal på disse trakter.
Det beste med stedet var kanskje at vi oppserverte ikke en eneste "badebåt". For de syns vi kan være direkte plagsomme av og til. Tar seg tilrette med det meste. Men noe skal de vel tjene sine penger på.
Stranden var absolutt å anbefale !!!!!
Bare se på bildet under. Fra veien gikk det en haug med trapper ned til stranden. Så litt trim blir det også.
Det er bare til å glede seg :-)
Og vi dro høyt til fjells. For like ved marinaen i Kas, ligger et fjell som de seiler ut fra i slike parashootere. De seiler over alle båtene og lander på kaien i selve sentrum av Kas.
Og vi hadde lyst å se hvordan utsikten fra dette fjellet var. Og det var veldig flott. Vi kom oss ikke helt ut der de kaster seg utfor, for det var en vei beregnet på andre dekk enn vårt kjøretøy hadde. Men vi fikk mye av samme utsikten. Flott :-
Underveis blir det til at steinene langs veien må sjekkes og funderes over. Skipperen fant alt her i sin skjønneste orden.
Det er verre for mannskapet når hun skal sjekke disse veikantene. Da må det liksom krypes litt lenger vekk! Og tenk på alle de krypene som lever langs veien. Spennende!!!! Hvilke stikk vi får!!!!
Mannskapet jublende glad for at sjekkeperioden er over, og alle er med godt mot. Vi kan begynne ferden videre.
Og se hva vi kom forbi : En av Tyrkias fineste badestrender. En fantastisk farge på sjøen.
Stranden heter Kaputas, og ligger omtrent 2 mil fra marinaen. Ubeskrivelig farge på sjøen. Og ikke så mange badeturister. Så dette var en perle vi gjerne deler med dere som leser bloggen og skal på disse trakter.
Det beste med stedet var kanskje at vi oppserverte ikke en eneste "badebåt". For de syns vi kan være direkte plagsomme av og til. Tar seg tilrette med det meste. Men noe skal de vel tjene sine penger på.
Stranden var absolutt å anbefale !!!!!
Bare se på bildet under. Fra veien gikk det en haug med trapper ned til stranden. Så litt trim blir det også.
Det er bare til å glede seg :-)
Under her ser dere bildet av Kas Marina. Tatt fra fjellet som ruver langs marinaen mot nord-øst.
mandag 14. juli 2014
Grillet fisk, grillet blåkrabbe, frukt og Tyrkisk te
For de som tror at dette er nye oppskrifter, må jeg desverre skuffe med gang. Det er nemlig noen av de siste døgns inntak av diverse næringsstoffer.
Vi er nemlig, det gjelder både skipperen og mannskapet, blitt litt av noen te-drikkere. Det blir vi nemlig tilbudt over alt og syns det er for gale å si nei takk hver gang. Og så er det jo godt!!!
Videre må mannskapet igjen skryte av det fantastiske utvalget av frukt og grønt her nede. Direkte levert fra produsent. Alt på bildet til høyre, + purreløker, kostet under 50 kr. Og da snakker vi om 1 kg moreller og 2 kg plommer. Paprika, tomater, poteter og 2 typer meloner.
Og helt ærlig så er dette dobbel pris av det det kostet i Finike, som vi skrev om tidligere. Detta kan me lika!!!! :-)
Ønsket om å spise fersk fisk, stod høyt på ønskelisten vår. Derfor ble vi med noen tyrkiske venner, som viste oss trikset. Vi gikk nemlig først i fiskebutikken og plukket ut den fisken vi ville ha. De renset den og brakte den til resauranten hvor vi skulle spise. Som igjen grillet den og serverte den med det vi måtte ønske av tilbehør. Her er det selvfølgelig salat. Men vi fikk også mange gode forretter som ble servert før middagen. Veldig godt og anbefales:-)
Ofte når vi er ute og spiser med venner fra andre land, er temaet hva som spises der vi kommer fra. Og et tema er hummer og krabbe. Mannskapet som er lidenskapelig krabbespiser, skryter ofte uhemmet av den norske krabben. Så også her en dagen. Derfor ble vi innvitert til å spise Tyrkisk krabbe, såkalt Blå krabbe. I følge vår venn, finnes den bare i dette området hvor vi befinner oss akkurat nå. Vi takket ja og bestilte krabbe. En artig opplevelse. Her nede griller de nemlig krabben direkte, etter at de først har rensket den for innmat. Og de er mye mindre enn de vi har på vestlandet. Smaken var mye den samme, men litt søtere. Må prøves! Hadde vært lettere å spise med rett utstyr. For en gaffel ble feil i dette tilfellet. Men godt var det :-)
søndag 13. juli 2014
Myra og St Nicholas kirke
Vi har nå hatt flere dager med stiv kuling og derfor er tiden benyttet til andre ting enn seiling. Og her i området rundt Kas Marina, finnes det mange kulturhistoriske steder å besøke. Gjett om skipperen gledet seg til å få littny historisk kunnskap.
Og denne gang skulle vi ta for oss byen Myra. Den ligger ca 5 mil fra marinaen. Og heldige er vi som har hyggelige Tyrkiske båtnaboer, som i tillegg har bil og lyst til å farte rundt med oss!
Så vi kjørte avgårde.
Vi må vel kunne si at det var ikke en plass som var så veldig godt skiltet, men når sjåføren snakker tyrkisk, er det ikke noe problem å spørre om veien.
Øverst ser dere noen av de store steinene vi ble møtt av. Hogget ut etter alle kunstens regler. Og vi snakker om arbeid som ble gjort 500 fK.
Til høyre viser bildet flere gravkammer som de begravde betydningsfulle personer i. Disse er lagd inn i fjellet. Det var ikke mulig for oss å kikke inn i dem, så vi fikk ikke sjekkethvem som lå der !!!!! Men skipperen var meget imponert over arbeidet, som må ha krevd stor innsats og dyktighet. Mannskapet var selfølgelig månebedotten.

Og denne gang skulle vi ta for oss byen Myra. Den ligger ca 5 mil fra marinaen. Og heldige er vi som har hyggelige Tyrkiske båtnaboer, som i tillegg har bil og lyst til å farte rundt med oss!
Så vi kjørte avgårde.
Vi må vel kunne si at det var ikke en plass som var så veldig godt skiltet, men når sjåføren snakker tyrkisk, er det ikke noe problem å spørre om veien.
Øverst ser dere noen av de store steinene vi ble møtt av. Hogget ut etter alle kunstens regler. Og vi snakker om arbeid som ble gjort 500 fK.
Til høyre viser bildet flere gravkammer som de begravde betydningsfulle personer i. Disse er lagd inn i fjellet. Det var ikke mulig for oss å kikke inn i dem, så vi fikk ikke sjekkethvem som lå der !!!!! Men skipperen var meget imponert over arbeidet, som må ha krevd stor innsats og dyktighet. Mannskapet var selfølgelig månebedotten.
Myra, som nå blir kalt Demre, hadde også et Romersk amfiteater.
Og bildet under viser noe av det. Mye godt arbeid her, mente skipperen. Sikkert mye overtid for å få det ferdig tidsnok til første forestilling.
Vi ble dessuten fortalt at det i dag blir brukt til utendørskonserter.
Og akkustikken må jo være bra. For de hadde jo ikke mikrofoner under premieren på dette teateret. Her var det stemmeprakten som gjaldt.
Skipperen og våre kjekke tyrkiske båtnaboer, i full konsentrasjon om teaterets sitteplasser. Lurer egentlig på hvor mange det var plass til. Det glemte vi å undersøke :-)

I Myra, eller også nå Demre, fant vi også kirken til St Nicholas. Historien forteller at St Nicholas var biskop i Demre og døde i 345 eK. Han ble først gjort til helgen i 655. Da gikk det mange fortellinger om denne biskopen. En av dem er historien om at han ville forære en fattig familie en pose med gull. Men han ønsket å være anonym. Derfor klatret han opp på taket og slapp posen ned skorsteinen. Det hadde seg slik at datteren i huset tørket sine strømper ved peisen og gullet falt opp i strømpen.
Slik er historien som førte til tradisjonen med å henge opp "julestrømpe".
Så her har dere altså fyren som er opprinnelsen til julenissen, eller Father Christmases. Noen mener også at vi i nordeuropa ville ha det til at han kom flygende på sleden sammen med sine reinsdyr. Men det blir avkreftet her nede at St Nicholas nok aldri hadde sett hverken reinsdyr eller snø. Så det må jo være julenissen fra Nordpolen :-)
Statuen til høyre viser forøvrig St´n himself!!! Og tåen var skinnende blank av alle som gnikket ham på tåen. For det skulle bety lykke:-)
Kirken er blitt restaurert mange ganger etter både jordskjelv og andre hendelser. Men rundt år 1045 eK ble kirken restaurert og det ble malt mange bilder. Som vi i dag fremdeles kan se litt av. Bildet til venstre viser et av dem.
Ellers syns mannskapet at de delene av gulvet i kirken, som var inntakt, var utrolig flotte mosaikkarbeider. Og tenk så gamle de er!!! Og så mange føtter som har gått på dem.
Samtidig med oss, var det også en hel gjeng med russere som besøkte kirken. Og alle damene hadde skaut på hodet. Og de var helt ville etter å grave frem grus under en grav. Mannskapet ville jo kalt dette for røveri, for de så antagelig på dette som noe hellig. Og skulle sikkert ha det med seg hjem. Hva i alle dager de skulle bruke det til, forstår mannskapet ingen ting av. Men mener at det burde få ligge der det lå, for det er jo der historien hører til.
fredag 11. juli 2014
Kemer og Tahtali 2365 m.o.h.
Marinaen i Kemer minnet som sagt mye om noe som kunne være hjemmehavnen til alle piratene i Middelhavet. De hadde ihvert fall mange sjørøverskuter som ankret opp her. De fleste var også på tokt hver dag. Og det kunne virke som vi de hver dag gjorde store erobringer når det gjaldt "fanger". For hver morgen kom noen sjørøvere gående med store flokker "fanger" som de geleidet ombord i skutene. Så seilte de avgårde og kom omtrent samlet tilbake i flokk og følge. Da sjedde det samme: Noen av sjørøverne geleidet alle "fangene" ut av havneområdet. Og mannskapet antar at de ble fraktet og holdt fanget i noen av de utallige store eiendommene
som befant seg i nærheten av marinaen. Mannskapet tror også at det var stor kamp om skattene de skulle erobre, for ved nøyere ettersyn, viste det seg at flere av disse skøytene lå ankret opp side om side. I små bukter. Skattene i dette området er nok konsentrert på begrensete plasser.
Vi oppfattet derimot ikke at fangene ble mishandlet på noen måter. Vi hørte faktisk noen som lo og klappet. Om dette ble gjort under tvang, kan mannskapet ikke si noe om. Men vi fikk være i fred og ble ikke utsatt for røverier :-)
Ellers var Kemer en livlig turistby med mange!!!! muligheter for shopping. Det ble heller lite av dette for skipperen og mannskapet da de syns det var i varmeste laget for slike utskeielser. Med temperaturer mellom 35-38 grader, frister andre ting mer. Og vi valgte en tur til fjellet Tahtali. En fjelltopp som rager hele 2365 moh og sees fra sjøen.
Vi kjøpte oss en "pakketur" og ble fraktet i minibuss opp til det laveste punktet der kabelbanen startet. Det var nemlig den som skulle frakte oss opp til det høyeste punktet.
Det ble en fin tur og en fin øvelse for de som har et lite snev av høydeskrekk. Banen ble forøvrig åpnet i 2007 og de brukte 3 år på å bygge anlegget. Starten lå på 726 moh og selve turen tar 10 minutter og strekker seg over 4350m.
Til høyre ser dere bilde av selve huset på øverste toppen, hele 2365m over havet. Der var det flere restauranter og kiosker.
Dessuten var det kaldt!!! Hele 19 gr. Vi må innrømme at det var en ganske deilig temperatur. Noen andre turister syns nok det var i kaldeste laget, for de hadde både jakker og luer. Mannskapet syns det var rart at de ikke hadde ski med!
For det er nemlig snø her om vinteren. Og så er det mulig å fly ned fra toppen med paraglider. Mannskapet avslo høflig tilbudet. Noe må en jo ha til gode til en annen gang!!!!
Til venstre ser dere selve gondolen som fraktet oss opp og ned. Vi tror ihvertfall at det heter gondol.
På vei opp opplevde vi å bli stuet sammen med halve Russland. Og de har til og med spissere albuer enn skipperen. Her var det ingen kjære mor. Bare om å gjøre å komme først inn. Underveis ble det gitt informasjon på ulike språk. Men det var kun mulig å høre hva de sa på russisk. Da var det helt stille. Ellers var det ikke mulig å oppfatte hva som ble sagt. For da var det hyling og skriking og fotografering som gjaldt. Gondolen gynget nemlig ganske godt hver gang vi passerte en mast. Rene berg og dalbanen :-)
På bildet under ser dere fjelltoppen fra sjøen, når vi seiler forbi.
Kveldene i Kemer ble blant annet benyttet til å se Tyskland slå Brasil 7-1. Argentina slo Nederland på straffespark. Nå gjenstår "bare" bronsefinalen og selve finalen. Jo-ho !!!
som befant seg i nærheten av marinaen. Mannskapet tror også at det var stor kamp om skattene de skulle erobre, for ved nøyere ettersyn, viste det seg at flere av disse skøytene lå ankret opp side om side. I små bukter. Skattene i dette området er nok konsentrert på begrensete plasser.
Vi oppfattet derimot ikke at fangene ble mishandlet på noen måter. Vi hørte faktisk noen som lo og klappet. Om dette ble gjort under tvang, kan mannskapet ikke si noe om. Men vi fikk være i fred og ble ikke utsatt for røverier :-)
Ellers var Kemer en livlig turistby med mange!!!! muligheter for shopping. Det ble heller lite av dette for skipperen og mannskapet da de syns det var i varmeste laget for slike utskeielser. Med temperaturer mellom 35-38 grader, frister andre ting mer. Og vi valgte en tur til fjellet Tahtali. En fjelltopp som rager hele 2365 moh og sees fra sjøen.
Vi kjøpte oss en "pakketur" og ble fraktet i minibuss opp til det laveste punktet der kabelbanen startet. Det var nemlig den som skulle frakte oss opp til det høyeste punktet.
Det ble en fin tur og en fin øvelse for de som har et lite snev av høydeskrekk. Banen ble forøvrig åpnet i 2007 og de brukte 3 år på å bygge anlegget. Starten lå på 726 moh og selve turen tar 10 minutter og strekker seg over 4350m.
Til høyre ser dere bilde av selve huset på øverste toppen, hele 2365m over havet. Der var det flere restauranter og kiosker.
Dessuten var det kaldt!!! Hele 19 gr. Vi må innrømme at det var en ganske deilig temperatur. Noen andre turister syns nok det var i kaldeste laget, for de hadde både jakker og luer. Mannskapet syns det var rart at de ikke hadde ski med!
For det er nemlig snø her om vinteren. Og så er det mulig å fly ned fra toppen med paraglider. Mannskapet avslo høflig tilbudet. Noe må en jo ha til gode til en annen gang!!!!
Til venstre ser dere selve gondolen som fraktet oss opp og ned. Vi tror ihvertfall at det heter gondol.
På vei opp opplevde vi å bli stuet sammen med halve Russland. Og de har til og med spissere albuer enn skipperen. Her var det ingen kjære mor. Bare om å gjøre å komme først inn. Underveis ble det gitt informasjon på ulike språk. Men det var kun mulig å høre hva de sa på russisk. Da var det helt stille. Ellers var det ikke mulig å oppfatte hva som ble sagt. For da var det hyling og skriking og fotografering som gjaldt. Gondolen gynget nemlig ganske godt hver gang vi passerte en mast. Rene berg og dalbanen :-)
På bildet under ser dere fjelltoppen fra sjøen, når vi seiler forbi.
Kveldene i Kemer ble blant annet benyttet til å se Tyskland slå Brasil 7-1. Argentina slo Nederland på straffespark. Nå gjenstår "bare" bronsefinalen og selve finalen. Jo-ho !!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)