Vi våknet til regnvær og kald vind. Avtalen var å seile fra Sipan kl 08, men uffameg. Været var surt. Etter å ha snakket med den lokale kjøpmannen, ble vi klar over at det kom til å bli en lite behagelig seilas. For det var meldt stor sjø i åpent farvann, men ikke så mye vind. Vi seilte innenfor øyene ned til Dubrovnik. Så begynte sjøen å rote seg til. Vi måtte innom Cavtat for å sjekke ut av Kroatia. Det er en omstendelig prosess. Først et møte med Capitanja (havnekapteinen). Så tollvesenet og til slutt politiet for å stemple ut passene. Og alle papirer på båt og mannskap må være i orden. Og mens mannskapet passet båten på Q-kaien, (det er den kaien som er gjerdet inn og klargjort for båter som skal sjekke ut eller inn i Kroatia. Q-kaien heter den fordi alle båtene må ha det gule flagget heist når du kommer fra et annet land. Og betyr egentlig at det ikke er pest ombord!). Ihverfall kom det en skypumpe drivende mot oss når vi lå i Cavtat. En ny opplevelse for mannskapet, som fikk foreviget den før den dreide og forsvant mot land.
Cavtat er foruten å være en havn hvor båter kan sjekke ut og inn av Kroatia, også en hyggelig liten ferieby med ca 1500 innbyggere. Her går det små ferjer direkte inn til Dubrovnik, som liksom er et must å se når en er på disse trakter. Og det finnes utallige små og koselige pensjonater og hoteller for de som ikke vil overnatte i båt.
Turen fra Cavtat til Kotor i Montenegro, var ikke noe særlig hyggelig. Sjøen var utrolig urolig og uten noe mønster. Altså skikkelig rotasjø. det var bare om å gjøre å komme fortest mulig inn i fjorden til Kotor, hvor sjøen var ganske rolig. Etter ca 3 timer rulling frem og tilbake, var det ganske deilig. Selv om det var kaldt og surt. Og det så nesten ut som om himmelen hadde ramlet ned over de høye fjellene. Men vi fant marinaen. Fikk oss plass og lurte fælt på hvor passkontrollen var. For de er ganske strenge med papirene her i Montenegro også. Mannen som jobbet i marinaen sa at vi ikke trengte å vise noe pass, men det skurret. Så vi ringte et tlf nr som "ikke var i bruk". Og gav opp. Gikk og spiste, og stupte til køys.
Neste morgen gikk skipperen til turistinformasjonen og lurte på hvor vi kunne finne innsjekkingen. Og den lå da bare 500 meter fra båten! Gjett om skipperen måtte stå i stram giv akt og be om nåde når han ankom havnekontoret. Vi var jo kommet ulovlig inn i landet ved å ikke melde fra til politi, tollvesen og havnemyndigheter. Og ble truet med både fengsel og bøter.
Heldigvis er skipperen flink til å "ro", og kom seg ut av uføret. Men lærte en lekse om at en kødder ikke med myndighetene her nede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar