På vei til Paxos

 Vi forlot ankrinsplassen uten for gamlebyen mot Paxos. Vi hadde truffet noen norske seilere som anbefalte oss en ankerplass helt nord på øya. Stedet heter Lakka. Og det var dagens mål.


Sentrumsbilde fra gamlebyen i Corfu

 Det viste seg fort at vinden på sjøen var for liten til å seile på. Så nok en gang ble det medvindsmotorseiling. Vi var ivrige med kikkerten og fikk sett en del koselige steder på Corfus søndre del. Men vi skulle nå til Paxos. Og siden det var så stille på sjøen, fikk mannskapet gjort unna noen byssetjenester. Blant annet fikk vi laget krutonger av noe brød som var blitt til overs. Vi bestemte oss også for å spise lunsj underveis. Det er deilig å varte opp i rolig vær.

     

Merking av firkeredskap

helt på sørenden av Corfu

Vi passerte flere bøyer med fiskeredskaper. De er ikke alltid like lett å få øye på, så en må følge godt med. Men vi seilte ikke på noen.
Gode og mette forlot vi Corfu.          Mannskapet tok noen bilder fra øya's ende. Og bare noen minutter etterpå ble vi overrasket av en "sudden storm". Den kom som om den ble kastet på oss. Vinden økte i løpet av noen sekunder til over 20 s/m i kastene. Og bølgene ble kjempestore (Iflg mannskapet). Båten ble kastet rundt hit og dit, og skipperen måtte over på manuel styring. Og i med at båten gjorde slike kast, gjorde diverse andre ting også det. Oppvasken fløy lavt. Det som ikke var skikkelig sikret nede i båten, havnet på dørken. Til og med putene i salongen løsnet og havnet på dørken. Mannskapet hadde sitt svære strev med å finne frem redningsvester og hadde akkurat fått den på, da vi fikk den bråttsjøen over oss. Absolutt alt ble dusjet. Kamera, tlf og mannskapet. Bortsett fra vesten, for mannskapet hadde knyttet et håndkle over seg fordi det ble så kaldt. Det var nesten som om oppvasken ble skyllet rent av sjøvann. Etter noen minutter skjedde det fryktelige. Jollen som lå surret på dekk, bare fløy avgårde som en luftballong. Den hadde slitt seg i stormen og fløy på sjøen.
Skipperen var rolig og beordret mannskapet frem på dekk etter båtshaken. Og hun ålte seg fremover. Faktisk livredd. Så ble det redningsøvelse med "jolle over bord". Fikk fikk tak i den. Surret den fast til akterstaget og fortsatte turen videre not målet. Det høres kanskje ikke så ille ut, men vent til dere får høre mannskapet fortelle om dette, muntlig. Og jeg lover å ikke overdrive.
Vi nådde målet, men her var det fullt kaos med båter på kryss og tvers. Alle var blitt overrasket av den kraftige vinden som kom uanmeldt. Da bestemte vi oss for å prøve neste havn, som skulle ligge mer i le for denne vinden. Men først måtte vi gå noen runder for å få jollen på dekk og surre den fast på nytt. Og det klarte vi. Puh, for en lettelse.