Vathi på Nisos Meganasi

Etter et døgn i marinaen i Levkas, hadde vi fått gjort unna båtvask, klesvask og kjøpt oss abonnement på Vodafone Internett tilgang. Og lykkelig var vi. Nå håper vi på at vi skal være litt mer uavhengige av nett hos andre.                                                                                                                                       Vi kan ikke akkurat si at det er rettferdig overfor byen Lefkas ( noen skriver den med v andre med f), fordi vi har ikke vært her så lenge. Men mannskapet mener fremdeles at det finnes finere steder på denne jord. Det er dette med den atmosfæren som mangler. Vi fant frem til den store turistløypa og fikk oss et godt fiskemåltid hos en koselig familedreven taverna, men allikevel........ Helt greit.               Neste morgen gjorde vi oss ferdige med alle gjøremålene og dro avgårde gjennom resten av kanalen. Været var blitt helt nydelig, bortsett fra at det var absolutt vindstille. Noe må man jo klage på. Og en seiler vill jo gjerne ha litt vind. Men mannskapet var fornøyd og det er jo positivt :-)!                           Neste mål var Vathi, på øya Nisos Meganasi. Dette stedet var vi blitt anbefalt av vårt nye bekjentskap  fra Norge, som seiler i S/Y Aurora. De er for tiden stasjonert på Corfu, men har mange år seilt i store deler av Middelhavet. Mannskapet ombord er Bjarne og Henny, og vi håper vi treffes igjen en gang en eller annen plass. Det er greit å følge med når de er så flinke på blogg :-)!      

                                  Seilturen til Vathi gikk helt uten problemer. Vi ankom byen tidlig på ettermiddagen og fikk plass ved kaien i den gamle bydelen. Morgengry, med bowtruster, var først på plass! Så var det vår tur. Her i Hellas er det å legge til Kai, det samme som å slippe ut ankeret og bakke inn. Mannskapet var på post og slapp ut ankeret ca 50 m fra kaien. Og skipperen bakket optimistisk avgårde. Plutselig ble det bom stopp og skipperen brøler at mannskapet må slippe ut mer anker. Vi er ikke kommet til land enda!!!!   Men det var bare det at det var ikke mer anker å slippe ut. Mannskapet hadde vært for kjapp.   Uffameg. Da var det bare å dra opp igjen og begynne på nytt. Og slippe ankeret litt nærmere land.       Denne dagen ble det bestemt at 50 m kjetting er i minste laget, og vi må skaffe noen m til.                       Ellers likte vi oss godt i byen. En bitte liten by, og "hovedstad" på øya. Vi snakket med noen av de lokale ungdommene. Og de fortalte at det eneste de kunne gjøre om vinteren, var å gå på skole. Det fantes ikke jobber når turistene forsvant. Og det var ikke så enkelt med skole heller, for det var dyrt og de manglet penger. En trist situasjon.  Og vår bekymring og irritasjon var at Vodafone ikke virket! Vi kom ikke på nett.