Gaios på Paxos

Fra kaien i Gaios

 Etter en utrolig deilig natt, uten vind, var turen kommet til å dra opp ankeret og komme oss videre til kaien. Vi fulgte godt med når de andre båtene dro. Våre kjære tyske nabo var ikke særlig på godmorgen hilsen, og var nok overrasket at ingen ting var blitt ødelagt. Nå var det bare ankeret hans igjen. Som han påstod vi hadde kastet vårt anker over. Vi fulgte med i spenning for å se hvordan det gikk. Skipperen på Morgengry hadde nemlig vært og snorklet tidlig på morgen og visste at ankeret vårt ikke lå over hans.
Og det gikk strålende. Han tyskeren hadde hisset seg helt unødvendig og kunne seile avgårde uten noen problemer.
Vi gjorde oss klar til avgang. Morgengry først. Alt gikk etter boken. Så Spurs. Vi dro oss sagte utover og bang!!!! Der hang vi fast i noe. Helt umulig å rikke. F.....i.... h....., Hva skjer a?
Vi mistenkte en Italiensk seiler for å ha lagt ut sitt anker over, og ropte ut at han måtte slippe det litt ut fordi vi måtte bruke håndemakt for å få det opp. Men nei. Dette måtte vi klare selv. Og vi lå bom fast midt i kanalen. Så festelig. Mannskapet ble igjen kjempefrustret og gaulte på ekte haugesundsk : Nå fekk det væra nok!
Skipperen kommanderte på rolig Bergensk, at her måtte vi finne frem dykkerutstyret og foreta et dykk for å løse oss fra dette problemet. Nok en gang hadde vi måpende tilskuere. Skipperen hoppet uti med dykkerutstyret. Løsnet oss fra noen sin kjetting. Og der var vi løs. Rolig og behersket seilte vi inn i havnen. Ankret opp ved kaien. Og bestemte at her blir vi i noen dager. Utrolig hyggelig sted. Og mannskapet ble lovet en premie for å ha "overlevd" flere døgn med utfordinger.

Og her er premien til mannskapet. Er det rart det blir mer og mer av meg?