Kas - Kalkan

Alt var klargjort for avreise fra Kas Marina, 1.6.  De siste dagene hadde vi feiret og festet med båtnaboer og andre betjente, så nå var vi klar til avgang.

Kas Marina

Det har vært noen flotte år i Marinaen, og vi kan virkelig anbefale både den og byen Kas.

Foruten hyggelige ansatte i Marinaen, er vi også blitt kjent med mange nye seilervenner. De kommer fra mange ulike land og vi er virkelig glad for at vi har lært oss engelsk. Tenk om alle bare snakket sitt morsmål! Da hadde det ikke vært så gøy. Og mannskapet er mektig imponert over hvor mye historie folk kan, både om eget land og andre. Må nok skjerpa meg kraftig her altså!!!!!!

Målet for første dags seilas var byen Kalkan. Ikke lange  biten fra Kas, men et sted vi ønsket å sjekke før vi forlot denne delen av Tyrkia. Underveis bestemte vi oss for å finne en bukt i nærheten hvor vi kunne legge oss på anker. Mannskapet har nemlig fått julegave på forhånd: nemlig nytt Rokna-anker. Og det måtte jo prøves.

Vi fant oss en vik med lite båter og ankret opp med stort hell!!! Vi hang som bare det. Eneste aberet var at det fløt litt forskjellig i sjøen som ikke gjorde det så fristende å stupe uti. Men temperaturen er blitt 22 grader, så det går sakte men sikkert oppover.  Glemte å fortelle at det var blikk hav i dag, så vi hadde oss en motortur. Og faktisk var det så kaldt utpå at mannskapet måtte trø på seg fleecen. Håper virkelig at det blir litt høyere temperaturer etter hvert. Selv om det ligger på rundt 22-24 grader. Bortskjemt? Ja.

Etter noen timer på anker, var mannskapet strålende fornøyd med opplegget. Menn sukk og stønn. Det var for godt til å være sant. For ikke før hadde vi rigga oss til med bok for en lesestund, så begynte det å ”ramle inn” med slike Gullitter, eller badebåter som mannskapet kaller dem.  Tenk at de var så frekke og la seg så nærme, og med tamp i land for sikkerhets skyld, at vi var nødt for å foreta oss noe om vi skulle unngå å havne oppå ankerkjettingen deres. Fy flate så irriterende. Og selvsagt skulle de overnatte.

Og det ble en hel del styr. Men vi forbante oss på at vi bare skulle dra oss lengre inn mot land. Feste i og henge som dem. Og nå kan vi se hva de har på skivene sine. Så nærme er vi. Og mannskapet lurer jo på om det blir noe soving i natt eller om det blir ankervakt i stedet. Det blir i hvert fall ikke noe bytur. Båten kan ikke forlates slik vi nå ligger. Og mange båter i bukten gjør at vi blir liggende her og ikke prøver å finne nye steder. Mørket  faller på snart, så vi krysser fingrene for at det ikke blåser opp. Men det skal jeg fortelle om i morgen når jeg vet hvordan natten har forløpt.