Mikonos

Mannskapet var klar til avgang kl 06.00 presis. Til og med tannpussen var gjort unna. Det var helt vindstille og vi skulle seile ca 60 nm for å komme til Mikonos før meltemien., som var meldt neste dag.

De første timene var alt bare fryd og gammen. Lite sjø, men heller ikke vind til å seile på. Vi seilte til spissen av øya Ikaria, så tok sjøen og bølgene seg opp. Rota sjø som stod helt frem til Mikonos. Og etter hvert blåste det også friskt, ca 10 m/s. Ikke meldt på værvarslet i det hele tatt. 

Marinaen på Mikonos

Selve havna i Mikonos ligger på vestsiden av øya. Her har de en marina for ”små” båter og en kai for de store ferjene og cruiseskipene. Da vi nærmet oss marinaen hadde vi på oss både fleece og bukser. Det var rett og slett bikkjekaldt. Og det blåste noe skikkelig. Og ingen svarte på oppkallingen. Vi seilte inn i havnen og håpet på at noen var der og kunne henvise plass. Men de hadde all verdens med tid, og først etter en god stund viste ”havnesjefen” seg. Han pekte hvor vi skulle inn og forsvant.

Mannskapet løp rundt og hang opp fendrer, gjorde klart ankeret og fortøyningstøy. Nå var spenningen på topp angående vinden. Spurs har nemlig ingen bautrøster som alle hyler vi må bruke, så her er det bare skipperen som må kunne sakene sine. 

Fiskebåthavnen i sentrum 

Vi fikk klint oss godt inn mellom 2 engelske båter. Begge hyggelige og hjelpsomme. For ”havnesjefen” så vi ingen ting til. Ikke før senere på kvelden da det blåste voldsomt og noen andre skulle til havn. Det ble heftig diskusjon og skriking og kjefting både på engelsk og gresk. Å hutte tu. Å da være den som er skikkelig fortøyd og bare tilskuer til sirkuset, er en utrolig følelse. Men mannskapet syns oppriktig synd på de som skal til land og driver av sted, må opp igjen med ankeret. Folk hyler og peker i alle retninger og alle vet best. Og alle er redd for båtene sine og springer med fendere.

Vi ble værende i marinaen om kvelden. Vinden som ikke var meldt før neste dag, raste som bare det. Og gjorde livet surt for mange seilere som skulle ha båten sin til kai. 

Mange fine gater i sentrum

Litt roligere var det om natten, men tidlig morgen var det på an igjen med kulingen. Og showet med båter som denne gangen skulle forlate havna, begynte tidlig. Verst var det for den skipperen som skulle ha med seg gjester på seiltur. Der ble ankeret hengende fast og folk skrek og hylte igjen. Alle hadde en mening om hvordan dette kunne gjøres. Og i den heftige vinden. Og vi snakker ikke her om en stor og brei marina. Det er ganske smalt mellom kaiene. Og finnes både mooringer og båter på eget anker, om en annen. Det bare må bli sirkus.

Til slutt kom til om med havnepolitiet for å se hva som foregikk. Mannskapet lurer jo på hva de stakkars gjestene om bord følte. Og den sjøen utenfor. Håper de ikke blir lett sjøsyke!!!! 

Mannskapet som modell?