Spør gjerne mannskapet om
navnet på denne øya. Har ikke sjangs å lære sånne vanskelige navn. Men vi hadde nå sett
oss ut denne øya. En liten øy mellom øyene Samos og Ikaria.
På kartet stod det avmerket
mange ankringsplasser, så vi var ved
godt mot. Og enda ingen meltemi. Jo-ho
Vi begynte helt sør på øya,
men fant ut at vi skulle prøve neste, og håpe på at den ikke var så veldig
åpen. Og her fant vi etter vårt syn en liten perle. Åpen for vestavind, men det
var det ikke meldt. Så her ville vi prøve. Og innerst i bukta var det 2
nydelige strender. Bunnen var sand, med noen store områder med steinbunn. Men
sjøen var så klar at det var mulig å se hvor ankeret skulle ligge.
Og ikke en annen båt. Noen få
hus spredt rundt i buktene, hele 3 som vi kunne observere, som alle så ubebodde
og folketomme ut. Kun 2 mennesker hadde funnet denne stranda, og de hadde nok
planlagt å nyte denne perlen alene, ikke fått besøk av en norsk seilbåt i hvert
fall.
Men det måtte de. Og det var
plass nok til oss alle ( når det er snakk om plass da)
Det ble mye bading. Sjøen er
fortsatt bare 22 grader varm, men her var sjøen i tillegg krystallklar. Vi
kunne sjekke ankeret fra båten og se at det gravde seg ned som det skulle.
Fantastisk flott.
Om natten fikk vi litt gust
gjennom bukta, men alt forløp helt fint. Og ingen andre båter kom og holdt oss
med selskap. Når kvelden sank på og paret på stranda forlot oss, ble det på en
måte en litt magisk stemning. Bare Venus og Jupiter lyste som striper på en
speilblank sjø, etter solnedgangen. Dette kan vi like. Og som en tilleggsopplysning
fikk vi heller ikke besøk av noen
sjørøvere. Mannskapet var jo inne på tanken!!!!!!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar